Lys og syn

Anmerkungen:

• Bølgemodellen beskriver lys i som sammenhengende bølger. 

1. Farger

   Anmerkungen:

   • Bølgene vil ha ulik bølgelengde, lysbølger med en bestemt bølgelengde tilsvarer en bestemt farge. Hvit lys inneholder alle farger
   1. Bølgelengde

      Anmerkungen:

      • Bølgelengden mellom hver bølge i bølgemodellen avgjør hvilken farge den er.
      1. Fargespekteret

         Anmerkungen:

         • "Fargene i regnbuen" er fargespekteret. Dette er det synlige lyset, og fargene går fra rødt til båltt. Det røde lyset har lang bølgelengde, men blått har kort. Fargene endres etter bølgelengden. 
   2. Farger og syn

      Anmerkungen:

      • Når hvitt lys treffer en gjenstand vil det meste av lyset absorberes. Det er alltid litt lys som reflekteres, ellers vil man ikke kunne se noen farge. Bølgelengden til lyset som reflekteres vil avgjøre hvilken fagre gjenstanden har. 

Anmerkungen:

• Forklarer hvordan lys beveger seg gjennom rommet. Lyset beveger seg som en rett stråle.

1. Refleksjonsloven

   Anmerkungen:

   • Når en lysstrålen treffer en flat overflate, vil innfallsvinkelen være like stor som refleksjonvinkelen.
   1. Refleksjon

      Anmerkungen:

      • Når lyset treffer en gjenstand og kastes tilbake, sier vi at lyset ble reflektert.
      1. Konkavt speil

         Anmerkungen:

         • Når parallelle lysstråler treffer et konkavt speil, vil lysstrålene samles i et brennpunkt.
      2. Konveks speil

         Anmerkungen:

         • Når parallelle lysstråler treffer et konkavt speil, vil lysstrålene spres 
      3. Totalrefleksjon

         Anmerkungen:

         • Når en lysstråle treffer en grenseflate med en innfallsvinkel på mer enn 50 grader vil ikke lysstrålene bryte igjennom. De vil reflekteres tilbake.
2. Lysbryting

   Anmerkungen:

   • At lysstrålene skifter retning når de går fra et stoff til et annet. (F.eks luft til vann) Lysstrålene vil alltid velge den raskeste veien, ikke den korteste.
   1. Luft - Vann

      Anmerkungen:

      • Når lysstråler går fra luft til vann, vil strålene trekke mot innfallsloddet
   2. Vann - luft

      Anmerkungen:

      • Når lysstrålene går fra vann til luft, vil strålene trekke fra innfallsloddet
   3. Luft - Glass - Luft

      Anmerkungen:

      • Når lysstråler går fra luft til glass, brytes lyset på samme måte som i vann, men hvis glasset er helt plant (flat) vil strålene komme ut i samme retning kun skjøvet litt til siden.
   4. Fenomen
      1. Åre i vann

         Anmerkungen:

         • Når en åre stikkes ned i vannet vil det se ut som om åra er knekt, fordi lysstrålene velger den korteste veien. Lys beveger seg fortere i luft enn i vann, så derfor vil strålene velge en lenger vei i luft enn i vann. Øynene våre registrerer ikke dette, så derfor vil det se ut som om åra er nærmere enn den egentlig er.
   5. I linser
      1. Konveks/samle

         Anmerkungen:

         • Konvekse linser er tykkest på midten, når glasset har denne formen kalles det en konveks- eller samlelinse. Når parallelle lysstråler treffer linsa vil stålene samles i et brennpunkt.  Et forstørrelsesglass  kan brukes til å tenne på gress eller papir fordi forstørrelsesglasset har denne formen. Når man bruker et forstørrelsesglass på denne måten kaller vi det et brennglass, og avstanden fra glasset til papiret/gresset kalles brennvidden
      2. Konkav/sprede

         Anmerkungen:

         • Konkave linser er tynnes på midten, når glass har denne formen kalles det konkav- eller sprede linser. Når parallelle lysstråler treffer linsa vil lyset spres. Og i kan se et forminsket bilde, av et større område.  I inngangsdører er det ofte et lite hull for å se hvem som kom, dette hullet har en konkav linse. Dette gjør at vi kan se hele personen og ikke bare hodet. 
   6. I trekantet prisme

Anmerkungen:

• Netthinna blir truffet av lyset, som danner et bilde, om sender det videre til synsnerven.

1. Gul flekk

   Anmerkungen:

   • Lys som går direkte inn i øyet treffer denne flekken.
   1. Tapper

      Anmerkungen:

      • Tappene er følsomme og nøyaktige, som gjør at vi kan se detaljer og fargenyanser. Disse ligger i den gule flekken, som lgger på netthinna
   2. Staver

      Anmerkungen:

      • Stavene er litt mer spredt på netthinna enn tappene. Stavene gjør at vi kan oppfatter gråtoner, svart og hvit

Anmerkungen:

• Pupillen regulerer lys mengden inn til øye. Den åpner seg for å slippe inn mer lys, og lukker seg for å slippe inn mindre ly.

Anmerkungen:

• Synsnerven får bilder fra netthinna, og sender de videre til hjernen.

Anmerkungen:

• Linsa er en konveks linse. Den justerer seg enten mer eller mindre konveks. Den gjør det når vi skal fokusere på noe, og bilde blir skarpt.

Anmerkungen:

• Hornhinna er en konveks linse som samler lyset. Er man enten nærsynt eller langsynt, betyr det at hornhinna bryter enten for mye eller for lite lys, og kan korrigeres med linser (briller) Nærsynt - konkav linse Langsynt - konveks linse

Anmerkungen:

• Er man nærsynt så bryter lyset for tidlig i øyet, og treffer derfor ikke netthinna i et punkt. Men lyset kan hjelpes med å bryte senere med briller med konkave linser.

Anmerkungen:

• Er man langsynt så bryter ikke lyset  i øyet, og treffer derfor ikke netthinna i et punkt. Men lyset kan hjelpes med å bryte senere med briller med konvekse linser.