Zusammenfassung der Ressource
Forarbeider som rettskildefaktor
- a) begrepsavklaringer forarbeider: de dokumenter eller skriftstykker som har ledet
frem til vedtakelsen av en lov. Sikkert primært til de formelle dokumentene som
inngår som et ledd i prosessen beskrevet i grl. § 76 flg. Formelle: NOU
proposisjoner forhandlinger NOU: offentlig utredning som fremsetter et forlag om
ny lov. Hva er behovet. Proposisjon: departementets bearbeidelse av NOU.
Kommer med et forslag. Forhandlingene: drøftelser i stortingskomiteen eller i
stortinget. Andre dokumenter eller forarbeider: forarbeider av ulik art som kan ha
munnet ut i et lovvedtak. Dette er av betydning under relevans.
- b) Rettskildefaktor:: Se over. Grunnelementer som
inngår i rettsanvendelsesprosessen. Introduserer
relevante faktorer. Slutter argumenter ut av disse og
veier de mot hverandre i en faktorharmonisering som
ender i en rettsregel.
- Relevans
- Steg 1
- En faktor som rettsanvender kan eller skal ta i
betraktning ved avgjørelsen av rettsspørsmål
de lege lata. Hvorfor er forarbeider relevant?
Hr gjennom sin egen rettsanvendelse viser oss
hva som er relevant. Ikke mulig å gi noen
uttømmende liste eller statisk. En utvikling
over tid. Stadig nye faktorer blir relevante.
Forarbeidene har vært en sentral
rettskildefaktor. Det er den rettskildefaktoren
som HR viser til oftest.
- Steg 2
- Relevansen av forarbeider
- Hvorfor er de relevante? De antas å gi
uttrykk for lovgivers vilje. Når
forarbeidene gitt uttrykk for LOVGIVERS
VILJE, vil lojaliteten mot lovgiver tilsi at
man ser hen til de. Målet for
tolkningen(rettsanvendelsen) er å
realisere lovgivers vilje.
- Forarbeidene har en KVALITET i seg selv som gjør
at man bør se på dem. Man finner vurderinger
og betraktninger som i seg selv kan ha et
argument fordi de er utarbeidet av personer
som har en bransjekunnskap, fagkunnskap eller
tenkt igjennom lovgivningsbehovet.
Grensedragning hvor denne faktoren flyter over
i andre faktorer – forarbeider som bærer av
reelle hensyn. Forarbeidene kan brukes som en
kilde til å finne de reelle hensyn. Da er det
egentlig ikke forarbeidene vi bruker, men de
reelle hensyn. Men fordi de står i forarbeidene
får de en forsterkende effekt fordi lovgiver har
tatt stilling til de reelle hensyn.
- Den norske LOVGIVNINGSTEKNIKKEN. I norsk
lovgivningstradisjon gir man gjerne ganske kortfattede
lovtekster. Et enkelt og folkelig språk, unngår
fremmedord og tekniske ord (unntak EU lovgivningen
som blir for teknisk). Hvem som helst skal kunne lese
loven (selv om ingen skjønner de uansett). I forlengelsen
av dette har de de lengre drøftelsene i forarbeidene.
Motstykke i England – detaljerte lovtekster hvor alt av
momenter står i lovteksten – tidligere en regel om at
forarbeider ikke var relevant, men nå er de relevante
men har liten vekt.
- VS
- Mothensyn som tilsier at
forarbeider ikke bør
være relevante
- Hensynet til forutberegnelighet
og tilgjengelighet. Forarbeidene
var ikke så veldig lett tilgjengelig
før, men nå er det tilgjengelig
elektronisk. Men tidligere var
dette et reelt moment. Men det
er tunge tekster å lese. Må lese
mye for å komme til poenget.
Uheldig hvis man leser ordlyden i
loven, også sier forarbeidene at
dette skal forstås på en annen
måte. Dette ser man på
strafferettens område hvor
forarbeidene ikke brukes like
mye som de brukes på andre
rettsområder. Forarbeidene vil
aldri brukes til tiltaltes ugunst.
Grl. § 96
- Hvem lager NOU? Tilfeldige
eksperter. De har ingen
demokratisk legitimitet. De er kun
eksperter. Hvem lager
proposisjonene? Konsulenter
(departementet) – ingen
demokratisk legitimitet.
Forhandlingen – Stortinget. De
eneste som har en demokratisk
legitimitet. Det demokratiske
aspektet mangler for to typer
forarbeider. Men ofte vil S stille seg
bak NOU eller proposisjonen. Når
S viser til eller slutter seg til det
som står i de tidligere forarbeider
får de også en demokratisk
legitimitet.
- Steg 3
- Særspørsmål
- Kan man påberope seg
forarbeidene til andre loven
enn den som skal tolkes?
- Ja, forarbeidene til andre lover
enn den som skal tolkes kan
være relevante. Begrunnelsen er
først og fremst knyttet til
lovgivers vilje generelt. Rt. 2006 s.
1042 – høyesterett svarer
uttrykkelig ja til at forarbeidene
til andre lover kan være
relevante.
- Kan man påberope
seg forarbeidene
til en lov som enda
ikke er vedtatt?
- Ja, i noen tilfeller så kan man
det. Rt. 1983 s. 387 og Rt. 2006
s. 1042 – HR viser til en lov
som er vedtatt men enda ikke
trådt i kraft (kan ha status
som forarbeider, men ikke
lovtekst). Vedtatt men enda
ikke ikrafttrådt lov gir et reelt
uttrykk for S vilje, mens den
etter ikrafttredelsen er et
formelt uttrykk for S vilje.
- Har forarbeider
til utenlandsk
lovgivning
relevans?
- Ja, men begrunnelsen er ikke at
man ønsker å kaste lys over S
vilje eller er ute etter lojalitet
mot vilje. Begrunnelsen ligger i
kvaliteten. Kan gi uttrykk for
tekniske ting.. Rt. 1985 s. 883.
Man finner de reelle hensyn og
vurderingene som er gjort.
Historisk bakgrunn, en
presentasjon av regelens
historie.
- Konklusjonen er at HR er
pragmatiske. De bruker det
de ønsker. Det er ikke noe
som hindrer HR i å finne de
beste argumentene.
- Slutning
- Steg 1
- Steg 2
- Steg 3
- Særlige spørsmål
- Innbyrdes motstrid mellom forarbeider; et
forhold som kan gjøre det vanskelig å utlede
et argument av forarbeidene. NOU sier en
ting, proposisjonene sier noe annet. Kan da
være vanskelig å frekke ut et enhetlig
argument.
- Språklig tolkningstvil; akkurat som når man
tolker lovtekster (skog, sats osv). Det er ikke
entydig eller klart hva som står i forarbeidene.
Det finnes dommer hvor det er dissens om hva
forarbeidene sier. Dissens om hvilken slutning
som kan trekke fra forarbeidene; Rt. 1980 s.1 og
Rt. 1978 s. 1430. Uenigheten knyttet seg til
hvilken vilje var det lovgiver egentlig hadde.
- Slutning av
forarbeider
- Når vi foretar slutninger fra forarbeidene,
hvordan går vi frem da? Hvordan finner vi et
argument i forarbeidene? Man må foreta en
tolking. Man bruker alminnelig språklig
forståelse. (rettskildelæren handler om å
sette ord på det som er selvsagt).Tolkingen
med slutning minner mye på tolking av
lovtekst. Det er ingen vesensforskjell.
- Generelt
- Slutningsprosessen går ut på at man
tar rettskildefaktoren og utleder et
argument av den. Vi utleder et
argument av forarbeidene som vi
skal bruke på vår vei mot
rettsregelen. Derfor kalles en
rettskildefaktor for en
argumentbærer. Slutningsprosessen
er som et destilleringsapparat hvor
man får ut argumentene.
- Vekt
- Steg 1
- Generelt
- Argumentets overbevisningskraft.
Hvor egnet er det argumentet vi har
kommet frem til til å avgjøre det
rettsspørsmål vi ser på. Eks. Hr sier
jeg legger vesentlig vekt på ,
avgjørende vekt på osv. Jeg legger
ikke vesentlig vekt på osv.
- Egenvekt: Egenvekten kan være
faktorens vekt i normaltilfelle. Er
det normalt sett en faktor HR
legger stor vekt på eller ikke. For
eksempel vil lovteksten normalt ha
høy vekt. Det kan være forhold ved
den enkelte rettkildefaktor som
indikerer større eller mindre
overbevisningskraft/rettskildebetydning.
- Relativ vekt: Hvilken
vekts/gjennomslagskraft har denne
rettskildefaktoren i møte med andre
rettskildefaktorer. Er det normalt en
faktor som slår igjennom for andre
faktorer som trekker i andre retninger,
eller er det en faktor som ikke har så
stor overbevisningskraft.
- Kritikk: Debatten mellom
egenvekt og relativ vekt.
Spørsmålet om vekt har ingen
betydning hvis man ikke har noe
å måle med – relatere det til noe
annet. Dvs. at bare relativ vekt er
relevant. Men egenvekt er en
etablert terminologi og kan være
nyttig å benytte i en analyse.
- Steg 2
- Vekt av forarbeider
- egenvekt
- Hvilken vekt har forarbeider
normalt sett? Åpenbart en sentral
faktor. Forarbeidene brukes i et
overveiende antall HR avgjørelser.
Begrunnelsen er at
rettsanvenderen søker lovgivers
vilje. Man ønsker å realisere
lovgivers vilje.
- Forhold ved faktoren som
tilsier at forarbeidene
tillegges større eller
mindre vekt;
- nærhet til lovgiver. Er linket opp
til begrunnelsen lovgivervilje.
Forhandlingene er nærmest
lovgiverviljen. Ut fra et
demokratihensyn så er det
nærheten til lovgivers vilje som
begrunner at forhandlingene får
en særlig tung vekt.
- Hvem har best peiling på det
de skriver om – politikerne
eller ekspertene?
- Ekspertene er ikke på Stortinget,
men sitter i utvalg. Kunnskap,
oversikt, kvalitet – NOU vil ofte
være den best faglig begrunnede
typen av forarbeider. Vi finner
redegjørelse av rettstilstanden,
begynnelser for forslaget basert på
rettslige prinsipper, hensynene bak
reglene. Dette tilsier at NOU
tillegges størst vekt ut fra et faglig
perspektiv. (NB! Kvaliteten på
forarbeidene kan variere fra
forarbeid til forarbeid. Vi snakker
nå om normaltilfellene.).
- Hva slags lov er det vi tolker?
- Er det en politisk preget lov, eller teknisk?
Dette vil være avgjørende for hvilket av
disse to hensynene som slå igjennom. Eks.
tolking av dekningsloven – teknisk – legger
vekt på NOU eller departementets
gjennomgang. Politisk preget lov –
kulturminneloven – liten grunn til å legge
vekt på ekspertene, ser på hva flertallet på
S har gått inn for og hva har de lagt vekt på.
Tilsvarende mer forvaltningsloven – politisk.
Jo mer det er spørsmål om politikerflesk, jo
mer går vi i retning av forhandlingene. Jo
mer teknisk, jo mer går vi i retning av NOU.
- Forarbeidenes alder; ved helt nye lover vil
forarbeidene ha en svært stor egenvekt. Dette
fordi vi ofte ikke har så mange andre kilder.
Alderen i seg selv blir da et moment i egenvekt.
Hva var lovgiver mening, forholdet til tidligere
tilstander. Gamle lover; de som satt på S i 1912
føler ikke så stor lojalitet til dem. Hensynet til
lojalitet mot lovgiver svekkes etter hvert som
forarbeidene blir eldre. Andre rettskildefaktorer
vil også tre frem. Foretar heller en analyse av de
andre rettskildene. Det skjer en
samfunnsutvikling.
- Grad av gjennomarbeiding/tidspress; en godt bearbeidet
lov med en grundig prosess med høringsrunder tilsier
høyere vekt. Har en side mot lovgivningsteknikken. En lov
som er kommet til under sterkt tidspress vil man ikke ha
en full forarbeides rekke, og forarbeidene kan være
rufsete. Eks. lov om tvungen lønnsnemnd – ble til under
tidspress (en uke). Loven er kun en formell
gjennomføring av en beslutning. Hva som står i
forarbeidene er likegyldig.
- relativ vekt
- Argumentets
overbevisningskraft i møte
med motsatte argumenter fra
andre kilder.
- Forholdet mellom lovtekst
og forarbeider;
- utgangspunktet er at hvis man ser mot
forarbeidene og holder dem opp mot
lovteksten så gis lovtekstens forrang.
Lovteksten er sluttproduktet av
lovgivningsprosessen og som formelt
sett er vedtatt. Konsekvensen av dette
er at lovteksten må gis forrang. Den
relative vekten av forarbeidene vil
variere avhengig av hvilket rettsområde
vi befinner oss på.
- Legalitetsprinsippets område, må ha
hjemmel i lov – nesten utelukket å bruke
forarbeidene til tiltaltes ugunst. Rt. 1973 s.
433 Passbåt. En lovbestemmelse sa at det var
forbudt å kjøre skip hvis man hadde drukket
alkohol. En hadde en passbåt, tok noen
drinker. Politiet tok ham PFG, spørsmålet var
om dette var et skip. Ordlyd; tenker større
farkoster – Kielfergen. Men HR sier på
legalitetsprinsippets området at passbåten
var et skip og viste til forarbeidene. Rt. 1975
s. 1734 – Hr tar avstand fra rettsanvendelsen
i passbåten. Man bruker ikke forarbeidene til
tiltaltes ugunst.
- Tvang; psykiatrien – kreves
hjemmel i lov. Forarbeidene
har lav relativ vekt.
- Andre typer inngrep – krever klar
hjemmel i lov – konsekvensen er at
forarbeidene får mindre vekt. Det vi
kaller legalitetsprinsipp og
klarhetskrav blir førende for
forarbeidenes relative vekt.
- Vanlige forvaltningslover og
næringsreguleringsrett;
forarbeidene har en middels stor
relativ vekt.
- Privatrettens områder; forarbeidene
har en svært stor relativ vekt. Dette
skyldes først og fremst at forarbeidene
er stort sett gode. Vil være mange gode
argumenter å hente.
- Dette må linkes opp til uttalelser i
Kløfta dommen 1976 s. 1. Der snakket
man om grunnlovsmessigheten til en
lov. Hr lager en tredeling som knytter
seg til sivile og politiske rettigheter,
politiske regjering…..??? vern av
økonomiske… Hvor inngripende er
det aktuelle tiltaket? Hvor stor grunn
er til det å ha hjemmel i lov.
- Sinnsykes ankerett.