5264092
Beschreibung
Mindmap von Hannah Brataas, aktualisiert more than 1 year ago
|
Erstellt von Hannah Brataas
vor mehr als 8 Jahre
|
|
Utenlandsk rett/ Internasjonal rett som rettskildefakto
- Innledning: Definisjoner og avgrensninger
- Hva er internasjonal rett?
- Folkeretten
- Folkeretten
- Hva er internasjonal rett?
- RELEVANS
- Steg 1: Generelt om slutning
- Steg 2: Relevans av internasjonal rett
- Monisme vs. dualisme: Norge er dualistisk. Kan ikke bruke internasjonale regler internt hvis den ikke er omformet ved et vedtak.
- Hensyn for monisme: Effektivt, unngår feil, gir inntrykk av en internasjonal holdning.
- Hensyn mot monisme: Vanskelig å finne frem i folkeretten. Får mye fremmed tankegods ved å bruke folkeretten direkte. Demokrati, suverenitet.
- Delmonisme, eks. strpl., tvl.
- Dualisme: Gjengivelsesmetoden, inkorporeringsmetoden, passiv transformasjon: rydde opp i lover slik at de harmoniserer med den folkerettslige traktaten.
- Dualisme: Gjengivelsesmetoden, inkorporeringsmetoden, passiv transformasjon: rydde opp i lover slik at de harmoniserer med den folkerettslige traktaten.
- Delmonisme, eks. strpl., tvl.
- Hensyn mot monisme: Vanskelig å finne frem i folkeretten. Får mye fremmed tankegods ved å bruke folkeretten direkte. Demokrati, suverenitet.
- Hensyn for monisme: Effektivt, unngår feil, gir inntrykk av en internasjonal holdning.
- Monisme vs. dualisme: Norge er dualistisk. Kan ikke bruke internasjonale regler internt hvis den ikke er omformet ved et vedtak.
- Steg 2: Relevans av internasjonal rett
- Steg 1: Generelt om slutning
- SLUTNING
- Gjengivelse: Konvensjonen blir en av lovens forarbeider. Forarbeidene til konvensjonen kan også være en relevant rettskildefaktor ved tolkning av den norske gjengivelsen.
- Nordisk lovsamarbeid: Utenlandsk frarbeider kan brukes hvis norske er tuse, men hvis motstrid benyttes de norske.
- Norske domstolers tolkning av menneskerettskonvensjonene.
- Dette er behandlet i en rekke HRavgjørelser, se særlig Rt. 2000/996, Rt. 2002/557, Rt. 2005/833. Avgjørelsene gir flere retningslinjer for tolkningen.
- Dette er behandlet i en rekke HRavgjørelser, se særlig Rt. 2000/996, Rt. 2002/557, Rt. 2005/833. Avgjørelsene gir flere retningslinjer for tolkningen.
- Norske domstolers tolkning av menneskerettskonvensjonene.
- Nordisk lovsamarbeid: Utenlandsk frarbeider kan brukes hvis norske er tuse, men hvis motstrid benyttes de norske.
- Gjengivelse: Konvensjonen blir en av lovens forarbeider. Forarbeidene til konvensjonen kan også være en relevant rettskildefaktor ved tolkning av den norske gjengivelsen.
- VEKT
- Utgangspunkt: Folkeretten har den vekten/ trinnhøyden som transformasjonshjemmelen har.
- Hvis den bare er transformert passivt?
- Tre prinsipper:
- Legalitetsprinsippet, Grl. § 96, EMK art. 7: Helt klart at folkerett som ikke er aktivt transformert, men bare passivt, ikke kan brukes til skade for borgerne. MEN selvsagt ingen skranke for å bruke folkeretten til gunst.
- Eks. Krigsforbryter-dommen. Trengte hjemmel i norsk lov for å dømme. Spilte ingen rolle at det var hjemmel i folkeretten.
- Presumsjonsprinsippet og lex-superior prinsippet: Hvis vi har et tomrom i norsk rett kan vi bruke folkerettsregelen. Hvis det er motstrid kan vi bruke presumsjonsprinsippet hvis konflikten er ubevisst fra lovgivers side - tolke norsk lov slik at den samsvarer med folkeretten.
- Presumsjonsprinsippet kan ikke brukes der Stortinget med vitende vilje har gitt lovbestemmelse i strid med folkeretten.
- Eks. Dom om objektivt ansvar for seksuell omgang med barn under 14 år.
- Eks. Dom om objektivt ansvar for seksuell omgang med barn under 14 år.
- Ikke lengre noe klarhetskrav om den folkerettslig regelen - Bøhler-dommen.
- Presumsjonsprinsippet kan ikke brukes der Stortinget med vitende vilje har gitt lovbestemmelse i strid med folkeretten.
- Presumsjonsprinsippet og lex-superior prinsippet: Hvis vi har et tomrom i norsk rett kan vi bruke folkerettsregelen. Hvis det er motstrid kan vi bruke presumsjonsprinsippet hvis konflikten er ubevisst fra lovgivers side - tolke norsk lov slik at den samsvarer med folkeretten.
- Eks. Krigsforbryter-dommen. Trengte hjemmel i norsk lov for å dømme. Spilte ingen rolle at det var hjemmel i folkeretten.
- Legalitetsprinsippet, Grl. § 96, EMK art. 7: Helt klart at folkerett som ikke er aktivt transformert, men bare passivt, ikke kan brukes til skade for borgerne. MEN selvsagt ingen skranke for å bruke folkeretten til gunst.
- Tre prinsipper:
- Betydningen av MR-loven
- Betydningen av Grl
- Betydningen av Grl
- Hvis den bare er transformert passivt?
- Utenlands rett
- Sirkusteltdommen, to mistenkelige personer,
- Sirkusteltdommen, to mistenkelige personer,
- Klarhetskravet:
- I Bølgepapp-kjennelsen (Rt. 1994/610) stilte HR opp et klarhetskrav for å fravike en rettstilstand som var bygget på norsk lovgivning eller innarbeidet praksis. Kravet innebar at domstolen måtte finne folkerettsregelen «tilstrekkelig klar og entydig». Dette kravet er forkastet av senere praksis, se Rt. 2000/996, Rt. 2002/557, Rt. 2003/359.
- Menneskerettskonvensjonen må stille krav til norsk rett, det må foreligge en folkerettslig forpliktelse for at norske myndigheter er bundet av internasjonale normer.
- I Rt. 2008/513 drøfter HR hvorvidt en anmodning fra FN’s Torturkomité om midlertidig utsettelse av uttransportering av asylsøker til Komitéen har realitetsbehandlet klagesaken, er folkerettslig bindende for Norge. HR besvarte dette benektende (enstemmig). Men det ble uttalt at slike anmodninger «skal tillegges stor vekt». Rt. 2009/750 (plenum) fastslår også at bare folkerettslige forpliktelser binder staten.
- Rettskildemessig vekt av uttalelser fra FN’s overvåkingskomitéer.
- I Rt. 2008/1764 behandler HR (storkammer) vekten av uttalelser fra overvåkingskomitéer i FN-systemet. Det dreide seg i denne saken om en uttalelse fra Menneskerettighetskomitéen (Human Rights Comittee, som overvåker SP) i en individuell klagesak mot Norge. HR uttalte enstemmig at slike uttalelser har mindre vekt enn dommer fra EMD, men skal likevel ha «betydelig vekt som rettskilde». Rt. 2009/1261 dreide seg om vekten av en uttalelse fra FN’s Barnekomité. Dette var ikke en individuell klagesak. Komitéen hadde avgitt en generell uttalelse («General comments») om forståelsen av en bestemmelse i konvensjonen. Flertallet (4) fant at vekten av slike uttalelser må avhenge av flere konkrete momenter. En dommer ville tillegge slike uttalelser større vekt enn flertallet gjorde. Spørsmålet om vekten av slike uttalelser drøftes også i plenumsdommene i Rt. 2012/1985 og i Rt. 2015/1388.
- Folkeretten kan ikke brukes til skade for individet.
- I Rt. 2010/1445 slår HR (plenum) fast at legalitetsprinsippet i Grl. § 96 krever hjemmel i norsk lov for å kunne straffe.
- I Rt. 2010/1445 slår HR (plenum) fast at legalitetsprinsippet i Grl. § 96 krever hjemmel i norsk lov for å kunne straffe.
- I Rt. 2008/1764 behandler HR (storkammer) vekten av uttalelser fra overvåkingskomitéer i FN-systemet. Det dreide seg i denne saken om en uttalelse fra Menneskerettighetskomitéen (Human Rights Comittee, som overvåker SP) i en individuell klagesak mot Norge. HR uttalte enstemmig at slike uttalelser har mindre vekt enn dommer fra EMD, men skal likevel ha «betydelig vekt som rettskilde». Rt. 2009/1261 dreide seg om vekten av en uttalelse fra FN’s Barnekomité. Dette var ikke en individuell klagesak. Komitéen hadde avgitt en generell uttalelse («General comments») om forståelsen av en bestemmelse i konvensjonen. Flertallet (4) fant at vekten av slike uttalelser må avhenge av flere konkrete momenter. En dommer ville tillegge slike uttalelser større vekt enn flertallet gjorde. Spørsmålet om vekten av slike uttalelser drøftes også i plenumsdommene i Rt. 2012/1985 og i Rt. 2015/1388.
- I Rt. 2008/513 drøfter HR hvorvidt en anmodning fra FN’s Torturkomité om midlertidig utsettelse av uttransportering av asylsøker til Komitéen har realitetsbehandlet klagesaken, er folkerettslig bindende for Norge. HR besvarte dette benektende (enstemmig). Men det ble uttalt at slike anmodninger «skal tillegges stor vekt». Rt. 2009/750 (plenum) fastslår også at bare folkerettslige forpliktelser binder staten.
- I Bølgepapp-kjennelsen (Rt. 1994/610) stilte HR opp et klarhetskrav for å fravike en rettstilstand som var bygget på norsk lovgivning eller innarbeidet praksis. Kravet innebar at domstolen måtte finne folkerettsregelen «tilstrekkelig klar og entydig». Dette kravet er forkastet av senere praksis, se Rt. 2000/996, Rt. 2002/557, Rt. 2003/359.
- Utgangspunkt: Folkeretten har den vekten/ trinnhøyden som transformasjonshjemmelen har.
Möchten Sie kostenlos Ihre eigenen Mindmaps mit GoConqr erstellen? Mehr erfahren.