Zusammenfassung der Ressource
6. Privates praksis
- Begrepsavklaringer
- Sedvane
- Omfatter det vi kaller privates rettssedvane og kotymer
- privates sendvane: utenfor kontraktsforhold
- Obs! ikke det samme
som sedvanerett.
Sedvanerett er
rettsregler som har sitt
grunnlag i sedvaner
og/eller rettspraksis og
forvaltningspraksis
- Handlemåter som følges av mange fordi de
føler seg forpliktet
- Blir til
- gjennom privates praksis
- kommer til utrykk
- Utgangspunktet uskreven rett, men kan komme til
utrykk gjennom skriftlige rettskilder.
- Kutyme: i kontraktsforhold
- Sendvane eller praksis i handelsforhold om hvordan spørsmål som ikke
utrykkelig er løst i kontrakten, skal løses
- kommer til utrykk
- Utgangspunktet er uskreven rett, men finnes også i
standardkonrakter og standardformuleringer som det er vanlig å
bruke for den aktuelle kontraktstypen
- blir til:
- gjennom privates praksis
- Relevans
- Eckoff: sedvaner som blir til gjennom privates praksis, kan ha
relevans som rettskildefaktor
- Obs! privates praksis som ikke kan kalles sedvane eller
kotyme kan også ha rettskildemessig betydning
- 1. privates praksis som innebærer at man inretter seg etter rettspraksis eller
forvaltningspraksis, kan gi disse rettskildene større vekt.
- 2. Privates praksis kan foranledige en rettsendring hos lovgiver eller domstolene.
- HR anvender også sedvaner som rettskildefaktor
- eks: Campingvogndommen og smågrisdommen
- Enkelte lover forutsetter at sedvane er relevant
rettskilde, f.eks. kjl § 3 og avlt § 1.
- Slutning
- vanskelig å tolke hva sedvanen går ut på
- bevisspørsmål: legges fram bevis for 1) foreligger en sedvane og 2) hva den går ut på
- Vekt
- historisk
- Tidligere: privates sedvaner spilte en større
rolle som rettsskapende faktor før enn nå
- Årsak: lovgiveraktiviteten innenfor
privatretten har økt.
- Idag: særlig i tilknytning til kutymer, mens sedvane
utenfor kontraktsforhold spiller forholdsvis liten rolle
- OBS! Eckoff fremhever at sedvaner for privates
bruksrett fortsatt er av betydning
- Rettspraksis stiller generelt strenge krav til å godta slike sedvaner;
bruken må ha vart lenge, må ha vært konsekvent og må ha vært
oppfattet som en rettsutøvelse
- Grunnen til at kravene er så strenge er at, i motsetning til kontraktsforhold, er utgangspunktet at all
rådighet som det ikke er grunnlag for å unnta tilkommer eieren.
- Lege lata
- relativ vekt
- Utgangspunkt:
- Forholdet til lovtekst:
- Ufravikelig lovgivning
- sedvenen må som den klare hovedregelen stå tilbake
- Fravikelig lovgivning
- Sedvenen kan gå foran, men det er lite vanlig dersom sedvenen eller kutymen er den eneste
rettskildefaktorene som trekker i denne retningen
- Forhold til andre rettskilder
- Dersom sedvanerett er det eneste konkrete holdepunktet for domstolene ved avgjørelsen av et rettsspørsmål, mener Eckoff det er meget som skal til for at
domstolene ser bort fra sedvanen
- Dersom det finnes andre rettskildefaktorer som gir holdepunkter for en annen løsning tillegges derimot sedvenen generelt mindre vekt
- lege ferenda
- egenvekt
- Hvor utbredt, hvor lenge og hvor konsekvent
sedvanen eller kutymen har vært fulgt: må ses i
sammenheng
- hvor sikre opplysningene om praksisen er
- sammenheng meg slutning: jo mer usikker slutning, jo mindre vekt
- hvor kjent praksisen er
- forutberegnlighetshnsyn
- kvalitetssensur: hvor god er sedvanen er
- kan komme direkt/indirekte til utrykk i dommerens vurdering
- Risiko for at ubalanse mellom parter i
kontraktslivet kan føre til at handelspraksis blir
for ensidig
- Eckoff/hagstrøm: peker på denne risikoen, men mener fortsatt at praksis bør være rrelevant.
- Bergo: mener denne risikoen vektlegges for mye i norsk rettslitteratur
- Lovgiver har på flere konktraktsområder gitt utrykk for at det
eksisterer en risiko, .f.eks. avlt § 36(3)