6. Sedvane

6. Sedvane

Konstitusjonell sedvanerett
1. Begrepsavklaring
  1. Konstitusjonell: går på vekt/trinnhøyde
    1. Kan skje på 2 måter
      1. Ved tomrom i grl
        Eksempel: HRs prøvingsrett, § 89 (nå), Var allerede konst. Sedvane, Opphevingen måtte man gjøre med grl.vedtak
      2. Praksis mellom de tre øverste statsorganer
        Parlamentarisme her også
      3. Hvis sedvaneretten endrer grl; da er den også konsistusjonell
        Før parlamentarisme kom i grl; kongen valgte da ikke sitt eget råd, men det ble ikke forandret før lenge etter. Intill da var denne sedvanen konsitusjonell
  2. Sedvane: går på relevans
    1. Avgrenser:Fast praksis for Stortinget
      1. Feks på 1 virkedagen i oktober så tar man imot kongen. Dette er fast praksis (sosial praksis) og ikke en rettslig relevant regel. Men feks parlamentarisk ansvar og opplysningsplikten som statsråder har i stortinget er en rettslig relevant praksis, som er en sedvane
2. Relevans
  1. Bør den?
    1. Rimelig lang og fast praksis
    2. Opinio juris og godt etablert blandt jurister
    3. Samtidig kan innholdet være uklart (mulige unntak?)
    4. Også usikerheten rundt om det i det hele tatt finnes
3. Slutning
  1. Analysere de kildene som kan indikere at det finnes
4. Vekt
  1. Bør ha tilsvarende grunnlovsvekt
    1. Og kan ikke endres av formell lov
Privat sedvanerett (privatpraksis)
1. Begrepsavklaring
  1. Privat
    1. Rett som skapes ved sedvaner eller handlemåter hos den alm befolkning (andre enn det offentlige)
  2. Sedvanerett
    1. Avgrenser mot privat praksis
      1. OBS: dette kan jo fotsatt ha betydning som 1 støtteargument til rettspraksis og 2 privat praksis kan foranledige en lovendring
  3. Typer
    1. Kutyme: skikk og bruk i handelsforhold
    2. Avtalepraksis (private, kollektive, og standardavtaler)
2. Relevans
  1. Har den?
    1. HR anvender sedvaner som rettskildefaktor
      1. eks: Campingvogndommen og smågrisdommen
      2. Historisk
        Før: Privates sedvaner spilte en større rolle som rettsskapende faktor før enn nå
        Mindre lovgiveraktivitet på privatretten
        Nå: spiller en mindre rolle, i alle fall i antall saker der faktoren blir brukt
        Mye er lovregulert
    2. Enkelte lover forutsetter at sedvane er relevant rettskilde, f.eks. kjl § 3 og avlt § 1.
  2. Bør den?
    1. Ikke demokratisk
    2. Ingen rimelighetsgaranti
      1. Risiko for at ubalanse mellom parter i kontraktslivet kan føre til at handelspraksis blir for ensidig
        Lovgiver har på flere konktraktsområder gitt utrykk for at det eksisterer en risiko, .f.eks. avlt § 36(3)
    3. Uttrykk for hva folk flest mener
    4. Forutberegnelighet/innrettelse
      1. Ubehagelig overraskelse
3. Slutning
  1. Vanskelig å tolke hva sedvanen går ut på
    1. Bevisspørsmål: legges fram bevis for 1) foreligger en sedvane og 2) hva den går ut på
4. Vekt
  1. Egenvekt
    1. Kvalitet: hvor god den er
      1. Kan komme direkt/indirekte til utrykk i dommerens vurdering
    2. Omfang: hvor utbredt den er
    3. Kontinuitet: hvor fast og lang den har vært
    4. Hvor kjent praksisen er
      1. forutberegnlighetshnsyn
    5. Hvor sikre opplysningene om praksisen er
      1. sml beviskrav ved slutning
  2. Relativ vekt
    1. Forhold til andre rettskilder
    2. Forholdet til lovtekst:
Forvaltningsrettslig sedvanerett (forvaltningspraksis)
1. Begrepsavklaring
  1. Definisjon: praksis fra forvaltningsorganene
    1. Organene underlagt regjeringen – de setter lovgivers vilje ut i praksis.
  2. Avrenser mot
    1. Rettssoppfatning i forvaltningen
    2. Det enkelte enkeltvedtak
2. Relevans
  1. Samme spørsmål som ved juridisk teori: er det kun en opplysningsfaktor, eller også en rettskildefaktor?
  2. Polycentri
    1. For forvaltningen
      1. For
        Hierarkisk oppbygget
        Vil fremme likhetshensyn
      2. Mot
        Nærhet gjør blind. Forvaltningen kan bli for oppslukt i sitt byråkratiske ståsted
    2. For domstolene
      1. For
        Likhetshensyn
        Fv kan ha et mer realistisk syn
      2. Mot
        Domstolen skal kontrollere forvaltningen, ikke etterape den
    3. Konklusjon – ja, annerkjent som relevant.
3. Vekt
  1. For forvaltningen
    1. Blir lagt vekt på hver eneste dag.
  2. For domstolene
    1. I teorien: delte meninger
      1. Skoghøy: Myk rettskilde samme som underrett, etterarbeider og juridisk teori Vekten er ikke større enn argumentet tilsier
      2. Boe: Ja, hvis fast og langvarig praksis
    2. Avhenger av
      1. Alder, frekvens, konsistens
      2. Grundighet: grundige overveielser ligger til grunn for praksis?
    3. Konkrete eksempler
      1. Praksis strider mot klar lov (motstrid)
        Skal mye til for å gi praksis avgjørende vekt
        Hjelmås-Larsen. 75/992 strid med lovtekst:. ligningspraksis er tilnærmet fast. 7-8 år. ikke helt entydig, og ikke helt bindende. HR etter min oppfatning er det krav om særlig strenge vilkår om fasthet og varighet når det er motstrid
        2016-2017A-50: praksisen var ikke særlig langvarig, kunne legge noe vekt på den
      2. Praksis utfyller uklar lov (ikke motstrid)
        Presiserende tolkning
        Ofte stor vekt
        Forvaltningspraksis er til gunst den konkrete skattyter
        Rt. 91 s. 1182 Brendendommen:. Gjelder skatterett. Faktum: Lærer som reiser på språkkurs og vil trekke fra utgifter – hvis de er nødvendige til inntekts ervervelse. Ordlyden sier nei, men var uklar. HR har sagt nei i en rekke dommer. Hun får ikke høyere lønn. Men her foreligger det forvaltningspraksis som gir fradrag for den typen utgifter. Loven er åpen. praksis blir avgjørende pga innrettelse. → relevant. Vekt: veier opp for lovtekst. Slutning: Empirisk spørsmål
  3. Konk: 1) tillegges større vekt av forvaltningen selv enn domstolene.
    1. 2) Hvis praksis utfyller loven kan den vektlegges
      1. 3) Hvis den endrer lovteksten krever det mer
Definisjon:
1. Fast og langvarig praksis, utøvd i den tro at det er gjeldende rett
  1. Typisk 5-10 år
  2. 1) over en viss tid, kanskje 5-10 år
  3. 2) ikke for mange unntak
  4. 3) utøvd i den tro at det er gjeldende rett
    1. Opinio juris

Nächster

Beschreibung

Zusammenfassung der Ressource

ähnlicher Inhalt

	Erstellt von Nicolas Amilien vor mehr als 7 Jahre