Biologi kap 3

et stort molekyl bygget opp av små enheter. Byggeenheten kalles et nukelotid, og består av 4 deler: ett sukkermolekyl, to fosfation og en nitrogenbase.

et stort molekyl bygget opp av små enheter. Byggeenheten kalles et nukleotid, og består av 3 deler: ett sukkermolekyl, et fosfation og en nitrogenbase.

G (guanin)

A (adenin)

C (cytosin)

Det er den dobbelspiralen som danner "rekkverket" i DNA-et.

At det er to par på alle basene.

Sukker, fosfation, sukker, fosfation

sukker, sukker, fosfation, fosfation

En arvelig egenskap som kan overføres fra en generasjon til den neste.

For hvert protein som lages i en celle, finnes det en kode i DNA. Denne koden kalles for et gen, og er et bestemt avsnitt av DNA.

Koder for tRNA og rRNA

Arvestoffet vårt.

hva rekkefølgen på basene er i DNA-molekylet.

DNA-sekvensene. Baserekkefølgen i en liten del

Hvor langt det er

hvor mange basepar genet har

det blir uttrykt som arvestoff

det blir uttrykt som et produkt

ligger DNA inne i cellekjernen

mitokondriet og kloroplast ikke eget DNA

DNA ligger samlet i cellens cytosol

mitokondriet og klorplast har eget DNA

linjært DNA i bakterier

sirkulært DNA i bakteriet

for ordens skyld, og for å beskytte DNA-molekylet

for å beskytte seg mot metylgrupper

posjonspakker

porsjoner

inneholder samme gener

gener med identisk baserekkefølge

enkelt sett med kromosomer

dobbelt sett med kromosomer

ingen sett med kromosomer

produksjon av organeller

proteinsyntese

vekst

kopierer seg, og danner to like DNA-molekyler

cellen deler seg

dør den av skadelige stoffer

for lite plass

drept av andre celler

fysisk ødelagt

metylering

apoptose

interfase

cytokinese

celledifferensiering

komplementærtrådene må skille lag

komplementærtrådene må kuttes i to

Begge de nye trådene brukes i replikasjonen

den ene tråden oppløses, imens den andre kopieres

Vi får to DNA-molekyler som er identisk til den gamle, kalles for semikonservativ (en halv gammel del, en ny del)

1. proteinskjelettet fjernes

3. ensymene helikase åpner dobbelheliksen og deler opp trappetrinnene i to

2. Dobbelheliksen må åpnes

4. Oppstarten i nr 3. skjer på bestemte steder langs DNA-molekylet

6. Enzymet DNA-polymerase, binder løse nukeoltider seg til komplementærbaser på hvert av de to gamle DNA-trådene

5. Produksjonen av de to nye DNA-trådene kan nå starte

7. nukleotider med basen A binder seg til T, og basen G binder seg til C med hydrogenbindinger. (kovalente bindinger)

8. Etter hvert tvinnes de to kompiene til to nye DNA-dobbelhelikser.

maten vi spiser

hjernen

fra blodet

andre ødelagte celler

organismens egne nukleotider

Oppløses

Fortsetter å åpne dobbelheliksene

kusinekromatider

fetterkromatider

søsterkromatider

brorkromatider

DNA-et må forkastes

Det blir en annen baserekkefølge enn den opprinnelige.

Det blir produsert 2 diploide celler

Det blir produsert 4 haploide celler

Det blir produsert 2 diploide celler

Det blir produsert 4 haploide celler

cellemembranen forsvinner

DNA-kopiene danner hvert sitt søsterkromatid i kromosomet

fordeles celleinnholdet omtrent likt

fordeles celleinnholdet ulikt

prosessen kalles for cytokinese

prosessen kalles for telofasen

cellene deler seg for tredje gang

cellene får ulike funksjoner

cellene blir spesialisert

Kromosomene samles enkeltvis i midtplanet i cellen

Regnes ikke som en del av mitosen. Her skjer DNA-replikasjonen. Kromosomene er lange og tynne

Spindeltrådene forsvinner, og det dannes to nye kjernemembraner rundt kromosomene. Kromosomene blir tynnere og lengre ved at noe av kveilingen løses opp. Er slutten på mitosen.

Spindeltrådene forsvinner, og det dannes to nye kjernemembraner rundt kromosomene. Kromosomene blir tynnere og lengre ved at noe av kveilingen løses opp. Er slutten på mitosen.

Kjernemembranen oppløses. Spindeltrådene fester seg til sentroméren i kromosomene. Kromosomene beveger seg mot midtplanet i cellen.

Regnes ikke som en del av mitosen. Cellene separeres fysisk. Resultatet er to diploide celler.

Kromosomene splittes ved at spindeltrådene forkortes, og trekker de to søsterkromatidene til hver sin ende. Resultatet blir identisk og fullstendig sett kromosomer ved hver ende.

1. Interfase 2. metafase 3. prometafase 4. profase 5. telofase 6. anafase 7. cytokinese

1. interfase 2. profase 3. prometafase 4. metafase. 5. anafase 6. telofase 7. cytokinese

Reguleringen av gener. En celle sin funksjon og form er avhengig av hvilke proteiner som er til stede. Mengde protein og proteintype bestemmer hvilke gener som er aktive, altså hvilke gener som det lages proteiner fra.

forskjellige basepar blir lest av, og forskjellige rekkefølger er forskjellige funksjoner

Ingen utveksling av DNA

Kjønnsceller fra to individ av samme art (gameter) smelter sammen og danner en zygote.

De to nye cellene er en kopi av opphavscellen med samme DNA.

Går fra å være to haploide (bare ett enkelt sett med kromosomer) celler til en diploid (hvert kromosompar har fått et kromosom fra hver av kjønnscellene)

mitose

celledeling

meiose

DNA-replikasjon

Interfase 1 Profase 1 og 2 Prometafase 1 og 2 Metafase 1 og 2 Anafase 1 og 2 Telofase 1 og 2 Cytokinese x2

blabla

Mitose har 2 delinger

meiose har to delinger

DNA-replikasjon skjer i løpet av interfasen før mitosen begynner

DNA-replikasjon skjer i løpet av interfasen før første del av meiosen begynner

I meiose skjer det en overkrysning

I mitose skjer det en overkrysning

I meiose skjer det ikke en overkrysning

I mitose skjer det ikke en overkrysning

Meiose blir til 4 hapliode celler, og mitose blir til 2 dipliode

Meiose blir til 2 diploide, og mitose blir til 4 hapliode

Mutasjoner kan skje i ukjønnet formering, og denne mutasjonen kan gi variasjon fra generasjon til generasjon

Hendelser under mitosen gir grunnlaget for store variasjoner

Mutasjoner under dannelse av kjønnsformering vil kunne gi genetisk variasjon (viktig: ved befruktning blandes gener fra to ulike celler)

De to kromosomene fra hvert kromosompar fordeles uavhengig av hverandre

De to kromosomene fra hvert kromosompar fordeles avhengig av hverandre

Det finnes 23^2 ulike kombinasjoner av kromosomene for hver kjønnscelle

Det finnes 2^23 ulike kombinasjoner av kromosomene for hver kjønnscelle

Under befruktning blir det 2^46 ulike kombinasjoner

Overkrysning i genetikken refererer til overføring av kromosomsegmenter mellom to homologe kromosomer. Under meiosen i den første fasen kalt profase I, vil kromosomene pakkes sammen og rulles opp rundt proteiner slik at de blir synlige. Når dette skjer vil kromosomene orientere seg slik at de ligger rett ved siden av sin homolog. Homologene vil festes til hverandre og det er i disse kontaktpunktene (Chiasma) at overkrysning kan skje. Overkrysning er en viktig kilde til genetisk variasjon siden nye kombinasjoner av det genetiske materialet dannes under denne prosessen.

lknl