10322118
Beschreibung
Karteikarten von Erikka Wikan Bystad, aktualisiert more than 1 year ago
|
Erstellt von Erikka Wikan Bystad
vor etwa 7 Jahre
|
|
| Frage | Antworten |
| Hva er odds ratio? | OR er forholdet mellom to odds. Brukes når vi ikke har insidenstall. Deler odds for eksposisjon blant syke på odds for eksposisjon blant friske på hverandre. |
| Hva er relativ risiko? | Forholdet mellom risikoen for sykdom gitt at man er eksponert i forhold til risikoen for sykdom hos ikke-eksponerte. RR større enn 1 betyr at de eksponerte har høyere risiko for sykdom |
| Hva er PPV og NPV? | PPV: sannsynligheten for at en positiv prøve er sann positiv NPV: sannsynligheten for at en negativ prøve er en sann negativ |
| Når kan vi si OR er lik RR? | Ved lav prevalens - dvs en sjelden sykdom |
| Hva er insidensrate og insidensandel? | Insidensandel er andelen av nye tilfeller av en sykdom i en definert befolkning. Det er et risikomål. Tilsvarer risikoen for å utvikle sykdommen innen en gitt tidsperiode. Insidensraten forteller oss på samme måten risikoen for å utvikle sykdom, men er et mer presist mål fordi det regner i persontid - dvs hvor lenge hver person i studien har deltatt. Hvis noen forsvinner/dør i løpet av studien så slutter de å telles fra den datoen av. |
| Hva er mortalitet og hvordan regnes det? | Dødelighet - antall dødsfall i en befolkning som skyldes den bestemte sykdomen. Antall dødsfall/total befolkning |
| Hva er letalitet og hvordan regnes det? | Hvor mange av de som har sykdommen som dør. Antall dødsfall/totalt antall syke |
| Hva er AR og hvordan regnes det? | Tilskrivbar risiko. Altså hvor mange av sykdomstilfellene hos de eksponerte kan tilskrives eksposisjonen. Må derfor fjerne bakgrunnsrisiko: Ie - Io |
| Definer sensitivitet og spesifisitet | Sensitivitet er hvor stor andel av de syke som får positiv prøve. Spesifisitet er hvor stor andel av de syke som får negativ prøve. |
| Hva er number needed to treat (NNT)? | Det er et mål på hvor manger personer som må få behandling for at én skal unngå en bestemt sykdom/oppnå en gitt helsegevinst |
| Hvilke prospektive studier har vi, og forklar hovedprinsippene ved hver av dem | Kohorte - vi følger en frisk populasjon hvor vi vet hvem som er eksponerte og ikke. Ved å følge dem over tid kan vi dermed se hvem som utvikler sykdom, og om det er sannsynlighet for at eksposisjonen har en innvirkning eller ikke. RCT - vi danner to randomiserte grupper som dermed blir helt like (ingen skjevhet), og resultatene i de to gruppene kan sammenliknes. Følges også opp over tid, og egner seg for spørsmål som "hvilken behandling fungerer best". Pasient, behandler og forsker blindes (dobbeltblingding) og dermed elimineres bias. RCT er gullstandarden for observasjonsstudier. |
| Forklar hva en case-kontroll studie går ut på | Vi har en studiepopulasjon bestående av to grupper: en sykdomsgruppe (case) og en frisk gruppe (kontroll). Vi går deretter tilbake i tid for å undersøke hvem som har blitt eksponert. Har en større andel av de syke vært eksponert enn de friske kan vi begynne å trekke tråder mellom eksposisjon og sykdom. |
| Hva kan være negativt med case-kontroll studier? | Med case-kontroll spør vi både syke og friske om eksposisjon. Det kan medføre at de som er syke gir informasjon som er farget av at de er syke. For eksempel kan en mor som har et barn med fødselssykdom holde tilbake informasjon når hun blir spurt om alkoholkonsum under svangerskap. Det kan være både bevisst og ikke. I tillegg kan det være vanskelig å finne gode kontroller, og man kan ikke regne ut insidensen. |
| Hvilke fordeler og ulemper finnes det med RCT? | Fordeler: randomiserte grupper eliminerer muligheten for skjevhet mellom gruppene, og ingen bias pga blinding Ulemper: kostbart, dårlig generaliserbarhet, etiske problemer |
| Hva er intern og ekstern validitet? | Intern: i hvilken grad resultatene er gyldige for utvalget vårt. Er det en signifikant sammenheng? Ekstern: i hvilken grad er resultatene overførbare til andre populasjoner. Generaliserbarhet |
| Hvordan kan falske negative og falske positive regnes ut? | Falsk neg: 1-NPV Falsk pos: 1-PPV |
| Hvilke mål bruker vi for å vurdere testens testegenskaper? | sensitivitet og spesifisitet |
| Hva er det vi mener med testens diagnostiske egenskaper? Hva forteller de oss? | NPV og PPV. De sier i hvilken grad vi kan stole på testresultatene. NPV og PPV avhenger av prevalensen av sykdommen i befolkningen. Økende prevalens betyr at PPV vil øke, og NPV synke. |
| Hva mener vi med testens tekniske egenskaper? | Presisjon og nøyaktighet |
| Hva skjer hvis man øker grenseverdien? - dvs at vi øker terskelen for hva som er en positiv prøve | Øker man grenseverdien vil spesifisiteten øke, og flere av de friske vil få negativ prøve. Det betyr at andelen sanne positive øker. Samtidig vil vi også få en økning i falske negative - flere syke vil få negativ prøve. Endring av grenseverdier fører til endring i testens testegenskaper |
| Hva kjennetegner de sykdommene som egner seg for screening? | Er et folkehelseproblem Høy funksjonshemming Høy morbiditet (sykelighet) Høy mortalitet (dødelighet) |
| Hva er hensikten med aldersjustering i populasjoner? | Det gjør det mulig å sammenlikne et fenomen i to populasjoner med ulik alderssammensetning. Mye av det vi ønsker å undersøke avhenger av alder, og det er derfor ofte greit å utelukke det som en konfunderende faktor. |
| Forklar de to metodene å beregne aldersjusterte mortalitetsratioer på | Direkte: vi har de aldersspesifikke ratene og kan dermed regne ut hvor mange tilfeller av sykdom/død vi ville hatt i standardpopulasjonen gitt disse ratene. Indirekte: vi mangler de aldersspesifikke ratene eller vi er usikre på dem, men vet totalt antall syke/døde og aldersfordelingen. Vi må bruke den generelle sykdomsraten/mortalitetsraten for befolkningen slik at vi får forventet antall syke/døde i hver aldersgruppe. Summerer så de forventede antallene og sammenlikner det med den observerte totalen for syke/døde. |
| Hvilke fire årsaker kan det være til at man finner en sammenheng mellom eksposisjon og sykdom? | - tilfeldighet - bias - konfundering - kasualitet |
| Hva er konfundering? | Konfundering vil si at man har en tredje selvstendig faktor som er assosiert med både eksposisjonen og sykdommen, som forklarer noe av eller hele sammenhengen vi har observert. Faktoren er ikke en konsekvens av eksposisjonen eller sykdommen, er en selvstendig prediktor! |
| Hva er bias? | Bias er systematiske feil gjort i design, utførelse eller analyse av en studie som fører til feilaktig konklusjon. Det er altså feil som kommer av måten vi har utført studien på, og de kan ikke rettes opp i. |
| Forklar seleksjonsbias | Seleksjonsbias er når det skjer feil i rekrutteringen av individer til studien slik at de som er med ikke representerer populasjonen vi ønsker å si noe om. Seleksjon er vesentlig for generaliserbarheten av forskningsresulatene. |
| Forklar informasjonsbias | Er feil i hvordan informasjon er hentet ut. Er vanligst i case-kontroll hvor man vet utfallet (er man syk vil det kunne påvirke hvordan man svarer). Undersøkelser med spørreskjema kan også ha informasjonsbias. |
| Forklar hva som ligger i kausalitetsprinsippet | Kausalitet er synonymt med årsakssammenheng. Det fastslår altså at en bestemt faktor gir risiko for en bestemt sykdom. Når man da gjør endringer i frekvens eller dose av eksposisjonen vil man følgelig se en endring i sykdomsfrekvensen. Eksposisjon må intreffe før sykdom! |
| Nevn Hills syv kriterier for kausalitet | - tidaspektet (eksposisjon før sykdom) - styrke på assosiasjon - dose-respons - samme resultat i flere populasjoner - logisk biologisk forklaring - opphør i eksposisjonen - spesifisitet i assosiasjonen - konsistent med annen kunnskap |
| Hvilke ulike typer helseregistre har vi? | Sentrale, nasjonale medisinske kvalitetsregistre, behandlingsregistre og forskningsregistre |
| Hva kjennetegner de sentrale helseregistrene? gi eksempler | De er landsdekkende, og man har meldeplikt. De er ikke basert på samtykke. Eksempel er dødsårsaksregisteret, meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og tuberkuloseregisteret. |
| Hva kjennetegner de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene? | De overlapper de sentrale registrene, men er mer utfyllende i beskrivelsen. De samler informasjon om utredning, behandling og oppfølging. Informasjonen skal brukes til å forbedre helsetjenestene, involvere brukerne, og sikre at ressurser utnyttes godt og er godt fordelt. |
| Hva er MSIS? | Medisinsk meldesystem for infeksjonssykdommer. Er et sentralt helseregister (landsdekkende) som overvåker infeksjonshyppigheten i Norge. |
| Hva kjennetegner epidemi, endemi og pandemi? | Epidemi: flere tilfeller av sykdommen enn vanlig Endemi: sykdommen er vanligvis tilstede i befolkningen Pandemi: sykdommen er tilstede i store områder (land, kontinenter) |
| Hva er den viktigste enkeltårsaken til dårlig helse og for tidlig død som kan forebygges? | Tobakksbruk |
| Hvilke røykerelaterte kreftformer har vi? | Lungekreft, spiserørskreft, munnhulekreft, strupehodekreft, magekreft, bukspyttkjertelkreft etc. |
| Hvilke helseskader er forbundet med snusing? | Kreft: munnhule og spiserør Fosterskader: dødfødsel og lav fødselsvektt |
| Hva innebærer epidemiologi? | - identifisere sykdomsårsaker og risikofaktorer - overvåke sykelighet og dødelighet i en populasjon - undersøke sykdommers forløp og prognose - evaluere nye og gamle forbyggende tiltak og helsetjenester - danne grunnlag for å utvikle forebygging, testbruk og helsetjenesten |
| Brukes epidemiologi i klinikken (med den enkelte pasient) eller i samfunnsmedisinen? | Epidemiologi legger grunnlag for diagnostikken i samfunnsmedisin, og så er forbyggende medisin behandlingen. |
| Hva karakteriserer infeksjonssykdommer? | - De rammer ofte unge mennesker - Har liten komorbiditet - Forårsaker mange tapte leveår per person - Forebyggende tiltak er lite kontroversielt (vaksiner) |
| Hva karakteriserer kroniske sykdommer? | - Rammer ofte eldre mennesker - Har høy komobiditet - Har få tapte leveår per person - Forbyggende tiltak er utsettende tiltak og er ofte kontroversielt (skal man anbefale folk å spise sunnere, trene mer og stumpe røyken?) |
| Hvilke instanser/ledd har vi i folkehelsearbeidet i Norge, og hvem er øverst? | Helse og omsorgsdepartementet (HOD) har de politiske føringene på folkehelsearbeidet, og kan sies å være "øverst". I tillegg har vi helsedirektoratet (utøvende), folkehelseinstituttet (FHI - formidler kunnskap), kommunen og hver enkelt helsearbeider |
| Hva skriver samhandlingsreformen i 08-09 om begrensning og forebygging av sykdommer? | Det skrives at helsetjenesten preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom |
| Hvilke mål har Norge for folkehelsearbeidet? (EKSAMEN) | - Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest levealder (12. og 14. plass i 2011) - befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel - vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller |
| Hvilke fylker har høyest og lavest forventet levealder for kvinner og menn? | Høyest: Akershus og Sogn og Fjordane Lavest: Finnmark og Hedmark |
| Hvilke sykdommer gir flest tapte leveår i Norge? | 1) Hjertesykdom 2) Slag 3) Lungekreft 4) Tykktarmskreft 5) KOLS 6) Selvmord 7) Lungebetennelse 8) Alzheimer 9) Overdose 10) Brystkreft |
| Hva er de største risikofaktorene for død? | 1) Kosthold 2) Røyking 3) Høyt blodtrykk 4) Høy BMI 5) Inaktivitet 6) Høyt blodsukker 7) Høy kolesterolverdi 8) Alkoholmisbruk |
| Nevn de viktigste NCD'ene | Kreft KOLS Hjerte og karsykdommer Diabetes |
| Hva er NCD? | NCD er en betegnelse på ikke-smittsomme kroniske sykdommer som vi dør av for tidlig. De kan forebygges ved tiltak mot kjente risikofaktorer. |
| Hva er målet for Norges NCD-strategi? | Redusere for tidlig død (dvs før 70år) av NCD med 25% innen 2025. Det innebærer å redusere risikofaktorene tobakk, usunn kost, fysisk inaktivitet og skadelig alkoholforbruk |
| Hva er risikofaktorene for NCD? | Tobakk, inaktivitet, dårlig kosthold og virus assosiert med kreft. |
| Hvilken samfunnsgruppe er mest utsatt for NCD? | De med lav utdanning og inntekt -> sosial ulikhet |
| Hva er GDB? | Global burden of disease - er et regnestykke som vekter sykelighet og funksjonstap for sykdommer/plager som vi får tidlig i livet og lever med i voksen alder. |
| Hva er analytisk epidemiologi? | Man ønsker å finne årsakssammenheng mellom en eksposisjon og en sykdom, eller risikofaktorer for en gitt sykdom. |
| Hva er deskriptiv epidemiologi? | Beskriver sykdommers forekomst, utbredelse og forløp i en befolkning. Studerer også faktorer som påvirker helsen |
| Hva er en grenseverdi? | Er en verdi man setter for en bestemt prøve som setter skillet for hva som er en normal (negativ) prøve og hva som er en prøve som indikerer sykdom (positiv). |
| Hva er screening? | Screening er undersøkelse av en risikogruppe for en bestemt sykdom. Brukes for sykdommer med lav prevalens. Man tester pasienter som i utgangspunktet er friske/ikke har kliniske symptomer. Gir ikke noen endelig diagnose, men vil være utgangspunkt for evt videre utredning. |
| Hva er hensikten med screening? | Det skal senke sykelighet og dødelighet ved at behandling settes i gang før kliniske symptomer har gitt utslag. Det skal samtidig ha lavest mulig risiko for bivirkninger eller skade. |
| Hva er tilfeldige og systematiske feil? | Tilfeldige feil i en undersøkelse går ikke i en bestemt retning, og kan rettes opp i. Systematiske feil, også kalt bias, er feil i gjennomføringen av undersøkelsen og kan ikke rettes opp. Feilen er introdusert av forsøksleder eller deltaker, og gjør at resultatet kan bli misvisende/helt feil. |
| Kan du å anvende aldersjustering? | Lær deg det! |
| Hva er formålet med kvalitative studier? | Få kunnskap om blant annet erfaringer, opplevelser, prosesser, sammenhenger, relasjoner, helhet og systemer. Det er ting man ikke kan undersøke kvantitativt. |
| Hva vil det si at en kvalitativ studie er gjennomsiktig? | Det betyr at det i studien kommer godt fram hvordan ytre påvirkninger og personlig bakgrunn kan ha farget studien. Slik påvirkning prøver man ikke å luke vekk, men det er viktig å gjøre rede for den og prøve å forstå hvordan det kan ha preget studien. |
| Forklar tre typer intervjuguider som kan brukes i kvalitative studier? | Ustrukturert: lite/ingen planlagte spørsmål. Gir stor fleksibilitet til å følge deltakeren. Krever mye trening Semi-strukturert: har åpne spørsmål som gir deltakeren frihet, men sørger for en viss struktur Standarisert: har detaljerte spørsmål som legger føring for samtalen |
Möchten Sie mit GoConqr kostenlos Ihre eigenen Karteikarten erstellen? Mehr erfahren.