12911902
Beschreibung
Karteikarten von Erikka Wikan Bystad, aktualisiert more than 1 year ago
|
Erstellt von Erikka Wikan Bystad
vor mehr als 6 Jahre
|
|
| Frage | Antworten |
| Hvilke hovedtyper celler er nervesystemet bygget opp av? | Nevroner og gliaceller |
| Hva består et nevron av? | Cellekropp (soma) og flere utløpere (dendritter, akson) |
| Hva kalles de to typene nervevev vi har? | Grå og hvit substans |
| Hva er det vi finner spesifikt i den grå og hvite substansen? | Grå: cellekropper Hvit: aksoner og gliaceller |
| Vi kan deler nevroner i to hovedtyper eter hvilken funksjon de har. Hvilke er det? | Projeksjonsnevroner: formidler signaler over lange avstander, har dermed lang utløper Internevroner: formidler signaler mellom nevroner i en signalvei, og har dermed kort utløper |
| Hva kalles en ansamling av cellekropper i henholdvis CNS og PNS? | CNS: kjerne (unntak: basalgangliene) PNS: ganglion |
| Hva kalles en bunt av nervefibre som forbinder to kjerner i henholdsvis CNS og PNS? | CNS: bane PNS: nerve |
| Hva er det som avgjør nevronets mottakende flate? | Det er antall, forgreining og lengde på dendrittene på nevronet |
| Hva er spinae? | Kontaktområdet på dendrittene for andre nevroner |
| Hvor mange aksoner har et nevron? | Kun ett. Men de kan forgreine seg slik at de påvirker mange nevroner |
| Hva kalles aksonforgreininger? | Kollateraler |
| Det finnes tre strukturelle ulike nevroner, hva kaller vi disse? Og hvilken er vanligst. | Multipolare: har mange dendritter. Er de vanligste. Motornevroner og internveroner er multipolare. Pseudounipolare: har kun én utløper (akson), som deler seg i to tett ved cellelegemet - får en tilførende og en fraførende gren. En del av de sensoriske cellene er slik Bipolare: har to utløpere. Slik er andre sensoriske nevroner |
| Hva er funksjonen til ganglion/kjerner? | De har felles oppgaver og danner dermed en funksjonell enhet. De har fellestrekk ang informasjon de mottar og hvor de sender beskjeder |
| Hvordan deler vi hovedsakelig hjernen inn? | Hjernestammen Lillehjernen Mellomhjernen Storhjernen |
| Hvilke lapper deles storehjernen inn i? | Frontallappen Parietallappen Temporallappen Occipitallappen |
| Hvordan er fordelingen av grå og hvit substans i hjernen og i ryggmargen? | Hjernen: grå substans ytterst, hvit innerst Ryggmarg: grå innerst, hvit ytterst |
| Hva kalles innsøkk og krummede områder i cortex? | Innsøkk: sulci Krummede områder: gyri |
| Ryggmargen kan deles i tre funksjonelle deler, nevn disse | Ventral: motorisk Dorsal: sensorisk Laterak: autonom |
| Hva er spinalganglion? | Det er små oppsvulinger i dorsalroten hvor vi finner samlinger av cellekroppene til de dorsale, sensoriske fibrene. |
| Hvilke ulike typer gliaceller finnes det i CNS? | Astrocytter, oligodendrocytter mikroglia, ependym |
| Hva kalles transporten i nevronet som går henholdsvis til og fra cellelegemet? | Fra nerveterminal til cellekroppen: retrograd aksonal transport Fra cellekroppen til nerveterminal: anterograd aksonal transport |
| Hvilke funksjoner har celleskjelettet i nevronene? | Opprettholdelse av form og transport av organeller og partikler langs nervens utløpere |
| Hva er hovedbenevnelsen på cytoskjelettet i nevroene? | Nevrofibriller |
| Hvilken celle finner vi mest av i CNS? | GLIACELLER |
| Hvilke oppgaver har astrocyttene? | - har utløpere kalt fotprosesser som skaper kontakt mellom nevronene og kapillærene, og de er viktige for BBB og hindre infeksjon - kontrollerer ionekonsentrasjon og osmotisk trykk i ECM i hjernen - reagerer på skade og deltar i reparasjon |
| Hvilke celler utgår det oftest kreft ut fra i CNS? Og hva kalles denne kreftformen? | Gliaceller, mer bestemt astrocytter. Kreftformen kalles glioblastom, eller astrocytom |
| Hva kalles cellene som danner myelin i CNS og PNS? | CNS: oligodendrocytter PNS: shcwanske celler |
| Hvilken funksjon har mikroglia? | Fungerer som hjernens makrofager. Overvåker miljøet i hjernen og aktiveres ved skade og inflammasjon. |
| Hva kalles de områdene i hjernen uten BBB? | Sirkumventrikulære organer |
| Nevn noen av de sirkumventrikulære organene (områder uten BBB) og hva kjennetegner de generelt? | Area postrema Epifysen Subfornikale organ Eminentia media Neurohypofysen (hypofysens baklapp) Sirkumventrikulære organer er sensoriske eller sekretoriske organer i hjernen med nevroendokrin aktivitet som har homeostatiske funksjoner eller som regulerer kroppens væskebalanse. De trenger derfor å ha god kontakt med kroppens sirkulasjon. |
| Hvor stor andel av hjertets minuttvolum mottar hjernen, og hvor stor andel av oksygenforbruket står hjernen for? | 15% av hjertets minuttvolum 20% av kroppens totale oksygenforbruk |
| Hvordan er den totale gjennomblødningen og den lokale gjennomblødningen i hjernen? | Hjernen opprettholder en konstant gjennomblødning, men har lokal regulering som gjør at ulike deler av hjernen kan variere hvor stor gjennomblødning de har. |
| Hva er poenget med autoregulering? | Å opprettholde en konstant blodgjennomstrømning til hjernen, tross fluktasjoner i blodtrykket |
| Hvilke to arterier forsyner hjernen med blod, og hvor stor andel av hjernen forsyner de henholdsvis? | A. carotis interna - 70% - hemisfærene A. vertebralis - 30% - cerebellum og hjernestammen |
| Hva er en anastomose? | forbindelser mellom blodårer |
| Hva er funksjonene til anastomosene mellom hjernens arterier? | Sikre blodforsyning til hjernen tross okklusjon av en arterie. Den friske arterien tar over og kompenserer for arterien som ikke forsyner blod lenger. Er et sikkerhetsnett. |
| Nevn de to anastomosene som forbinder a. carotis interna og externa | Arts. leptomeningene Arts. oftalmika |
| Hva heter anastomosen som forbinder a. vertebralis og a. carotis interna? | Circulis willisis |
| Hvilken vene sørger for drenasje av hjernens blodforsyning? | Vena jugularis interna |
| Hvilke faktorer er regulerer perfusjonstrykket i hjernen? | Perfusjonstrykk = blodtrykk - intrakranielt trykk |
| Hva er det som regulerer den cerebrale sirkulasjonen? | Ekstravasale forhold: intrakranielt trykk Autoregulering: endring i blodtrykk motvirkes av hjernens evne til å regulere kardiameteren Metabolsk regulering: økt gjennomblødning i områder med større aktivitet Innervasjon av hjernens blodårer: sympatikus virker konstringerende, parasympatikus dilaterende. Men dette har bare begrenset betydning for normal regulering av gjennomblødningen |
| Hvordan forløper a. vertebralis seg fra aorta til willisis sirkel? | A. vertebralis utgår fra a. subclavia, går gjennom foramen transvrsum til den når skallen og går gjennom foramen magnum. Deretter forenes de to a. vertebralis til én a. basilaris. Via a. communicans posterior forbindes a. basilaris med a. carotis interna. |
| Hvilke 4 greiner deler a. caortis interna seg i? Hvilken av disse er mest dominerende? | A. cerebri media A. cerebri anterior A. oftalmika A. choroidea anterior A. cerebri media er størst og mest dominerende. Står for 80% av forsyning av hemisfærene |
| Hva menes med perforantarterier? | Terminale arterier med få eller ingen anastomoser. Det gjør de svært utsatt for cerebrovaskulære katastrofer. |
| Hva er det som er spesielt med blodforsyningen til capsula interna? Og hvilke konsekvenser har det? | Blodforsyningen foregår hovedsakelig via perforantarterier. Det gjør at capsula interna er ekstra utsatt for cerebrovaskulære katastrofer |
| Hvilke arterier forsyner capsula interna? | Perforantarterier fra a. cerebri media, art. recurrens heubner (a. carebri anterior) og a. choroidea anterior (a. carotis interna) |
| Hva er blodhjernebarrieren bygget opp av? | Endotelceller med tight junctions, en tykk basalmembran, fotprosesser fra astrocyttene, modulatorer (pericytter og nevroner), kort avstand mellom endotelcellene. |
| Hvilke mekanismer sørger for en svært restriktiv transport over BBB? | Ingen paracellulær transport - kun transcellulær, lite endo- og transcytose, enzymatisk barriere i endotelet og efflux-mekanisme for fettløselige molekyler som har gått over barrieren. |
| Nevn eksempler på stoffer som går over BBB | - vann - glukose - noen salter - essensielle aminosyrer - lipidløselige substanser: fettsyrer, oksygen, CO2 - fremmedstoffer: koffein, alkohol, nikotin, anestesimidler |
| Hva er felles for basalgangliene og lillehjernen med tanke på funksjon? | Begge to fungerer som sidesløyfer for hjernens sentrale motoriske baner. Begge bearbeider store mengder informasjon fra cortex før de sender beskjed tilbake igjen. De har altså ikke ansvar for å sette i gang bevegelser, men de er med på å modulere og kontrollere de bevegelsene vi gjør. |
| Hva er basalganglienes oppgaver? | - motorisk kontroll av viljestyrte bevegelser - hindre uønskede bevegelser - skifte av atferd - motorisk læring - kognitive funksjoner |
| Hva kalles basalganglienes mottakende del? | Striatum: nucleus caudatus + putamen |
| Hvilke tre hold mottar striatum informasjon fra? | Presise og eksitatoriske signaler (glutamat) fra cortex. Sterke forbindelser fra thalamus. Dopaminerge baner fra substantia nigra (hjernestammen). |
| Hvilke deler består BG av? | Striatum Globus pallidus (externus og internus) Nucleus subthalamicus Substantia nigra |
| Hvilken effekt har de dopaminerge banene fra substantia nigra på aktiviteten i striatum? | I striatum har vi to veier som kan aktiveres: en direkte og en indirekte. Den direkte veien er koblet til D1-reseptorer som aktiveres ved fasisk dopamin-utskillelse. Den indirekte veien har D2-reseptorer aktiveres ved tonisk utskillelse. |
| Hva er det som styrer dopaminutskillelsen fra substanti nigra? | Utskillelsen av dopamin har sammenheng med belønning av atferd. Dopamin forteller oss at informasjonen fra cortex er viktig, slik at vi lærer oss til å gjøre bevegelser som gir oss belønning |
| Hva menes med disinhibisjon i BG? | Inhibitoriske signaler fra striatum vil hemme de inhibitoriske signalene fra globus pallidus interna slik at vi får økt aktivitet i de thalamocrotikale banene. Inhibering av inhibisjonen av thalamus -> økt aktivitet. |
| Hva er det som skjer i basalgangliene ved Parkinsons sykdom? | De nigrostriatale banene brytes ned slik at dopaminerge transmisjonen til striatum reduseres mer og mer. Dette vil føre til inhibering av direkte signalvei, og stimulering av indirekte signalvei. |
| Hva er capsula interna?' | En struktur av oppadstigende og nedadgående fibre til/fra cortex. Disse går gjennom basalgangliene. |
| Hva kalles de tre delene vi kan dele capsula interna inn i? | Anterior limb, genu og posterior limb |
| Hva er hovedfunksjonene til cerebellum? | Koordinering av bevegelser, balanse og kroppsstilling (postural kontroll). |
| Hvilke tre funksjonelle deler kan vi dele cerebellum inn i? | Cerebrocerebellum (viktigst) Spinocerebellum Vestibulocerebellum |
| Hvordan er forholdet mellom efferente og afferente fibre i cerebellum? | Et mye høyere antall afferente fibre, enn efferente. Forhold 40:1. Denne store konvergensen tyder på at det skjer en omfattende bearbeidelse av informasjonen som kommer inn. |
| Hva vil en skade på cerebellum medføre? | Kun motoriske symptomer, og ipsilateralt: - Dårlig koordinasjon - Intensjonstremor - Ataksi - takkvise bevegelser - Nystagmus |
| Hva vil en skade på basalgangliene medføre? | Akinesi - vanskelig å starte bevegelser Bradykinesi - langsommere bevegelser Hypokinesi - få spontane bevegelser Dyskinesi - ufrivillige bevegelser |
| Hva kjennetegner henholdsvis parkinsons og huntingtons? | Parkinsons: mindre dopamin Hypokinesi, akinesi og rigiditet Huntingtons: dopaminerg overaktivitet Hyperkinesi, dyskinesi |
| Hva er forskjellen mellom basalgangliene og cerebellum funksjonelt sett? | BG regulerer de viljestyrte motoriske bevegelsene, mens cerebellum er mer involvert i regulering av automatiske bevegelser. |
| Hvor er cerebellum lokalisert? | Bak 4. ventrikkel, på nivå med pons |
| Cerebellum er festet til resten av hjernen via tre cerebellarstilker. Hva heter disse og hvilke fibre går i dem? | Via tre peduncler: - pedunculus superior fibre til cortex - pedunculus medialis fibre fra cortex via pons - pedunculus inferior fibre til/fra ryggmargen og hjernestammen |
| Hvilken arterie står for hovedoforsyningen til cerebellum? | A. cerebelli superior |
| Hva kalles de tre lagene av lillehjernebarken? | Ytterst til innerst: 1. molekylærlaget 2. purkinjecellelaget 3. korncellelaget |
| Hva er de tre kardinaltegnene på parkinsons? | 1. Hviletremor (skjelving) 2. Rigiditet (økt muskeltonus) 3. Akinesi (få bevegelser) og bradykinesi (langsom) |
| Hvor stor andel av de dopaminerge banene må ødelegges før man får parkinsonistiske symptomer? | Ca. 60% |
| Hva skal til for å sette en parkinson diagnose? | Akinesi og bradykinesi + ett av de to andre kardinaltegnene (tremor eller rigiditet). Det bør også være asymmetri i symptomene. |
| Hvike type medikamenter kan brukes mot parkinson? Tenk på virkningsmåte | Levodopa (omdannes til dopamin) Dopaminagonister Enzymhemmere Kirurgi er siste utvei (dyp hjernestimulering) |
| Hva er rigiditet? | Økt muskeltonus, gjør at det blir økt motstand mot passive bevegelser |
| Hvilke ikke-motoriske symptomer kan man få av parkinson? | Depresjon og angst Demens Psykose (hallusinasjoner) Autonom svikt Ernæringsproblemer (svelg) |
| Hva er den vanligste årsaken til sekundær parkinsonisme? | Legemiddelindusert parkinsonisme. Utløses av antipsykotika |
| Hva er det som skjer i BG ved huntingstons sykdom? | Svinn av GABAnerge nevroner i striatum slik at man får økt kortikal eksitasjon. Det gir ukontrollerte bevegelser (dyskinesi) og hyperkinesi (overaktivitet). |
| Hva kjennetegner det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet? Kort fortalt | Sympatiske ns: øker kroppens yteevne og aktiveres i fysisk krevende situasjoner eller stress-situasjoner Parasympatiske ns: aktivt ved hvile, ansvarlig for fordøyelse |
| Hva er målcellene for det autonome nervesystemet? | Glatt muskulatur, hjertemuskulatur og kjertler |
| Hva er hovedfunksjonen til det autonome nervesystemet? | Opprettholde kroppens homeostase |
| Hva er hypothalamus' funksjon i det autonome nervesystemet? | Hypothalamus er det overordnede senteret for det autonome nervesystemet. Den regulerer autonome aktiviteter ved å påvirke de preganglionære cellene med efferente forbindelser. Hypothalamus samordner autonom, endokrin og somatisk-motorisk prosesser til hensiktsmessig atferd. |
| Hvor har de preganglionære cellene sine somata i henholdsvis sympatisk og parasympatisk ns? | Sympatisk: T1-L2 Parasympatisk: hjernestammen + sakraldelen av ryggmargen |
| Hva heter de to typene ganglier vi finner i det sympatiske nervesystemet, og hvilke deler av kroppen forsyner de? | Paravertebrale ganglion forsyner ekstremitetene og kroppsveggen. Prevertebrale ganglier forsyner innvollsorganene. |
| Hvilke hjernenerver har parasympatisk aktivitet? | 3,7, 9 og 10 |
| Hvor ligger de parasympatiske gangliene? | De ligger i veggen av, eller like i nærheten av målorganet. |
| Hvilke nevrotransmittere finner vi i det sympatiske og parasympatiske ns? | Sympatisk: - preganglionær: acetylkolin - postganglionær: noradrenalin Parasympatisk - preganglionær: acetylkolin - postganglionær: acetylkolin |
| Hvordan er den autonome innerveringen av blodårene? | De innerveres nesten utelukkende av parasympatikus. |
| Hva er autonome reflekser? | Reflekser som utløses automatisk som respons på at aksjonspotensialefrekvensen i sansereseptoren er endret, og dermed forteller hjernen at det skjer en endring i det indre miljøet. Gjennom sympatiske eller parasympatiske fibre vil det da settes i gang tiltak for å motvirke forandringer. |
| Nevn noen bestemte funksjoner hypothalamus har | Regulerer kroppstemperatur og osmolaritet. Styre følelser som sult, tørst og seksualdrift. Er en biologisk klokke som gir døgnrytme. |
| Definer en cerebrovaskulær katastrofe | En forstyrrelse av blodsirkulasjonen i hjernen som gir skade på parenchymale celler i hjernen |
| Hvilke to kategorier deler vi hjerneslag inn i? Hva er den prosentvise fordelingen? | Hjerneinfarkt (85%) og hjerneblødning (15%) |
| Hva er de mest utsatte områdene i hjernen for hjerneslag? | Basalgangliene og capsula interna. |
| Hvilke symptomer vil et slag i capsula interna gi? | Hemiparese - lammelse på motsatt side av kroppen, samt hyperrefleksi og økt hviletonus (pga nedsatt aktivitet i inhibitoriske nevroner i ryggmargen). |
| Hva er TIA? | Det er en forbigående forstyrrelse i hjernens sirkulasjon som ikke vil gi permanente skader (varer under 24 t). Symptomene under anfallet vil arte seg som hjerneslag, og er et forvarsel på hjerneslag. |
| Hva er risikofaktorene for hjerneslag? | Atherosklerose Hypertensjon (høyt blodtrykk) Røyking Høyt kolesterol Lite mosjon Diabetes |
| Hva er FAST-kriteriene for symptomer på hjerneslag? | Fjes Arm Språk Tale |
| Hva er årsaken til de fleste hjerneinfarktene? | Atherosklerose |
| Hva er et annet navn for hjerneslag? | Apopleksi |
| Hvilke to typer hjerneinfarkter har vi? Hvilken er vanligst | Kortikale og lakunære infarkter. Kortikale er vanligst. |
| Er det vanligst at infarkter oppstår i fremre (a. carotis) eller bakre kretsløp(a. vertebralis)? | Fremre |
| Hva er forskjellen på trombolyse og trombektomi? | Trombolyse = løse opp blodproppen med medikamenter Trombektomi = kirurgi for å fjerne blodproppen |
| Hvordan fungerer CT som bildediagnostikk for akutt hjerneslag? | Det fungerer godt for å se blødninger, men hjerneinfarkt vil ikke vises i den akutte fasen, kun senere. |
| Hva er de basale mekanismene for henholdsvis hjerneinfarkt og hjerneblødning? | Hjerneinfarkt: forsnevring av karlumen -> stopp av blodsirkulasjon Hjerneblødning: karveggskade -> ruptur av blodåre |
| Hva er arteriosklerose? | Det er en fellesbetegnelse på tilstander i blodårene hvor karveggen stives av og fortykkes. Det kan deles i to undergrupper: - atherosklerose -arteriolosklerose |
| Hva er atherosklerose? | Kalles også åreforkalkning. Det er intimaforandringer som oppstår som følge av skader på karveggen i store og mellomstore kar. Det dannes atheromatøst plakk som vil få karlumen til å innsnevres. Prosessen foregår over maange år. Er årsaken til 90% av hjerneinfarktene. |
| Hva er arteriolosklerose? | Er hovedsakelig en fortykkelse av media-laget i karveggen i små arterier og arterioler. Dette medfører at karet stives av og mister elastitet. Det forårsakes hovedsakelig av hypertensjon. Er vanligste årsak til hjerneblødning. |
| Hvilke steder er mer utsatt for å utvikle atherosklerose? (predileksjonssteder) | Utsatte områder er: - steder med forandringer i shear stress - områder med overgang fra aksillær blodstrøm til turbulent blodstrøm - i bifurkaturer - der hvor kar tar en sving - sidegrenavganger |
| Hva består atheromatøst plakk av? sånn ca | Fett og kolesterol Betennelsesceller Glatte muskelceller Avleirede celleprodukter |
| Hvilke to undertyper kan vi dele hjerneblødning inn i? | Intracerebral blødning og subarachnoidalblødning (hjernehinneblødning) |
| Hva er vanligste årsaker til hjerneblødning? | Intracerebral: hypertensjon Subarachnoidal: aneurismer |
| Hva er et aneurisme? | Det er en utposning på en arterie som kan rupturere og dermed føre til livstruende blødning |
| Hva er det som skjer ved intracerebral blødning? | Hypertensjon har ført til degenerative forandringer i de små arteriolene, kalt arteriolosklerose. De vil så rupturerer, hovedsakelig pga hypertensjon. Hypertensjon er altså en risikofaktor og utløsende faktor. |
| Hva er forskjellen på benign og malign hypertensjon? | Benign: får avleiring av hyalin i arterieveggen (hyalinisering) Malign: får hyperplasi av åreveggen som følge av økt proliferasjon av glatte muskelceller i media-laget. Får f forsnevring av karlumen |
| Hva er årsaken til subarachnoidalblødning? | Aneurismeruptur i hjernen. Særlig i framre del av Willis sirkel |
| Hvilken benete beskyttelse av CNS har vi? | Skallen og ryggmargskanalen |
| Hva kalles de to foldene dura mater danner i hjernen? | Falx cerebri og tentorium cerebelli |
| Nevn navn på to typer herniering, og hvilken type er vanligst | Uncal og tonsillær/cerebellær (vanligst) |
| Hva kjennetegner et epiduralt hematom? | Oppstår som regel som følge av traume der skallen har fått en fraktur. Får skade på meningeale kar som gjør at det dannes et rom mellom skallen og dura mater med arterielt blod. Dette vil føre til økt intrakranielt trykk og fare for herniering. Hematomet vil være avgrenset. |
| Hva heter kanalen som forbinder sideventriklene med 3. ventrikkel? | Foramen interventriculare |
| Hvilke forskjeller er det på sentrale og perifere skader med tanke på: - reflekser - muskeltonus - pareser - sensibilitetstap - muskulær atrofi - patologiske reflekser | Sentral: - hyperrefleksi - økt muskeltonus - parese kan være både og - ingen sensibilitetstap - lite atrofi - ja til patologiske reflekser Perifer: - ofte redusert refleks - redusert muskeltonus - sensibilitetstap svarende til skadeomfanget - atrofi svarende til skadeomanget - nei til patologiske reflekser |
| Hvilke kroppsområder leder det somatosensoriske systemet sanseinformasjon fra? | Muskler, skjelett og hud |
| Hva kaller vi de to sansereseptorene som sitter i henholdsvis muskler/ledd og i huden? | Muskel/ledd: proprioseptorer Hud: eksteroreseptorer |
| Hvilke tre typer reseptorer deler vi de somatosensoriske reseptorene inn i? | Kjemoreseptorer Termoreseptorer Mekanoreseptorer |
| Hva er det adekvate stimulus for henholdvis høyterskel og lavterskel mekanoreseptorer i huden? | Lavterskel: trykk, berøring og vibrasjon Høyterskel: reagerer på vevstruede påvirkning, slik som sterk mekanisk påvirkning, kjemiske stoffer og ekstrem varme/kulde |
| Hva leder bakstrengsbanene? | De leder signalene fra de lavterskel mekanoreseptorene som sitter i ledd og i huden. Proprioseptiv informasjon fra muskler og skjelett og informasjon om trykk, berøring og vibrasjon i huden. |
| Hva kalles proprioseptorene som sitter i muskler? Og hva er deres adekvate stimulus? | Muskelspoler. Strekk |
| Hva er et dermatom? | Det er det hudområdet som innerveres av sensoriske fibre fra én dorsalrot/ett ryggmargssegment |
| Hvordan er tykkelsen og myeliniseringen av disse fibrene: 1) lavterskel mekano 2) høyterskel mekano (nociseptorer) 3) termoreseptorer | 1) tykke og myeliniserte 2) tynne og myeliniserte og ikke-myeliniserte 3) tynne og myeliniserte og ikke-myeliniserte |
| Hvordan fordeler de sensoriske fibrene seg i ulike lamina i ryggmargen? | Tynne, umyeliniserte fibre, dvs nociseptorer og varme/kulde-reseptorer, ender helt dorsalt i dorsalhornet - lamina 1-2, pluss noen i lamina 5. De tykke, myeliniserte fibrene ender lengre fram. Hudreseptorer ender i lamina 3-5, mens proprioseptorene som er tykkest ender i dypest ryggmargen, i lamina 6-9. |
| Hva er det som fraktes i de spinothalamiske banene? | Nociseptisk informasjon + kulde/varme informasjon. |
| Hva heter bakstrengenes to baner? | Gracilis og cuneatus |
| Hvor krysser henholdsvis tractus spinothalamicus og bakstrengsbanene? | Spinothalamicus: i ryggmargen Bakstrengsbanene: i hjernestammen (forlengede marg) |
| Hva heter banen som fører sensorisk informasjon til lillehjernen? | Spinocerebellare bane |
| Hvilke barkområder er de somatosensoriske områdene? | Primære somatosensoriske cortex (S1) Sekundære somatosensoriske cortex (S2) Bakre parietalcortex |
| Hva skiller A-delta fibre fra C-fibre med tanke på smertesignalering og oppfattelse? | A-delta fibre leder rask smerteinformasjon fordi de er myeliniserte. Smerten kjennes presist og er lokaliserbar. C-fibre er umyeliniserte og dermed mye tregere. De sender informasjon når stimulus er fjernet. De gir ikke en presis smertefølelse, men mer sviende/verkende. De går ikke direkte til cortex, men interagerer med internevroner i ryggmargen. |
| Hva menes med sensitivisering av nociseptorer? | Ved langvarig smertestimulering vil nociseptorene bli mer sensitive (i motsetning til andre celler som adapterer). Sensitiveringen skyldes oppregulering av Na+ kanaler, inflammasjonsmediatorer og nevropeptider som nevronet sender ut selv |
| Hva går portcelleteorien ut på? | At man gnir seg på det smertefulle område slik at man "avleder" det smertefulle stimuliet ved at lavmekanoreseptorer aktiveres og påvirker samme sekundære nevron i ryggmargen. Slik får man hemming av smerteoverføring i ryggmargen. |
| Hva er referert smerte? | Er smerte som skyldes skade en plass men som manifisterer seg som smerte en annen plass på kroppen. Dette skyldes at nociseptorer fra indre organer interagerer med samme sekundære nevron som nociseptorer fra muskler og hud. Vanligvis sendes det flest signaler fra hud/muskel, slik at når det sendes fra indre organer tolkes det som smerter fra hud/muskel-området. |
| Hva heter de ulike delene av hjernestammen? | Mesencephalon, pons og medulla oblongata |
| Hva er retikulærsubstansen? | Det er en diffus ansamling av nevroner som omgir hjernenervekjernene i hjernestammen. Den har en rekke viktige funksjoner slik som bevissthet, søvn, våkenhet, smertemodulering, respirasjon og sirkulasjon. I tillegg samordner den virksomheten til de motoriske hjernenervekjernene - fungerer som internevroner. |
| Hvilke hjernenerver finner vi i pons? | hjernenerve 5, 6, 7 og 8 |
| Hva er kroppsbilde og kroppsskjema? | Kroppsbilde: det vi er bevisst over ved vår kropp. Kroppens størrelse og form. Kroppsskjema: er den ubevisste kunnskapen om kroppens romlige forhold, dens biomekanikk og dynamikk. Hvordan armer og ben forholder seg til hverandre, hvor lange de er etc. |
| Hva er en indre modell? | En indre modell er resultatet av den bevisste og ubevisste informasjonen om kroppens form og orientering. Gjør at vi er i stand til å gjøre målrettede og hensiktsmessige bevegelser. |
| Hvilken informasjon får hjernen vår når vi gjør bevegelser, og hvorfor er denne informasjonen viktig? | Når vi beveger oss får hjernen inn sensorisk tilbakemelding som den bruker til å oppdatere vår indre modell. |
| Hva er muskelsynergier? | Muskler er koblet sammen i funksjonelle enheter i ryggmargen ved hjelp av internevroner, slik vil enkle funksjonelle bevegelser som krever aktivering av flere muskler skje enkelt og greit. Vi har blant annet egne nettverk i ryggmargen for gange, svelging og bevegelser av øynene. |
| Hvordan er nettverket for bevegelseskontroll arrangert i strategi, taktikk og utførelse? | Strategi/ideen om en bestemt handling legges av assosiasjonsområder i cortex - det er basert på erfaringer og emosjoner. Taktikk/hvordan det skal utføres kontrolleres av motorisk og sensorisk cortex, sammen med cerebellum og basalgangliene. Utførelsen av bevegelsen gjøres av hjernestammen, ryggmargen og alfa-motornevroner. |
| Hva heter de ulike delene som går inn under motoriske barkområder? | Primærmotorisk cortex Premotorisk cortex Supplementærmotorisk cortex |
| Hva kjennetegner SMA (supplementærmotorisk cortex)? | SMA styrer indre motiverte bevegelser og er særlig viktig for bevegelser hvor man bruker begge armer. Den krever ikke synsinput for å aktiveres, og området kan også aktiveres bare ved å tenke på en bevegelse. |
| Hva kjennetegner PMA (premotorisk cortex)? | Dette feltet er motivert av ytre bevegelser og krever synsinput for å aktiveres, de kobler synsinput med riktig bevegelse. Slik klarer vi å lage riktig grep når vi skal holde en melkekartong eller et tau. |
| Hvor krysser pyramidebanefibrene, og hvor stor andel krysses? | 80% av pyramidebanen krysser i nederste del av medulla oblongata |
| Hva kalles de to delene av pyramidebanene som vi ser i ryggmargen? Og hvilken funksjon har hver av de? | Laterale pyramidebane: styrer ekstremitetsmuskulatur Ventrale pyramidebane: styrer proksimal muskulatur (rygg/buk) |
| Hva er pyramidebanens hovedfunksjon? | Gir oss evne til viljestyrte og presise bevegelser i distal muskulatur. |
| Hva er den kortikobulbære bane? | Det er avgående fibre fra pyramidebanen som går inn til hjernestammen og danner synapser med hjernenervekjernene og påvirker deres aktivitet. |
| Hvilke fibre består pyramidebanen av? | 50% av fibrene kommer fra M1, resten kommer fra PMA, SMA og sensoriske områder. |
| Hvilken funksjon har de ventromediale banene? | Det er motoriske baner fra hjernestammen som har styrer proksimal muskulatur og automatiske bevegelser slik som postural kontroll, balanse og nakkebevegelser. Virker i motsetning til pyramidebanen eksitatorisk på ekstensjonsmuskulatur, i stede for fleksormuskulatur. |
| Hvilke tre baner går under betegnelsen ventromediale baner? | Vestibulospinale bane Kortiko-retikulospinale bane Tekto-spinale bane |
| Hva er rytmegeneratorer i ryggmargen? | Det er en slags pacemakerceller som gir opphav til gangmønstre. De fungerer via å virke på internevroner, har både eksitatorisk og inhibitorisk virkning. Disse pacemakercellene mottar informasjon fra ryggmargen og motorisk cortex slik at gangbevegelsene tilpasses situasjonen. |
| Gi eksempler på hvor posturale reflekser kan utløses fra i kroppen | Proprioseptorer i ledd/muskler/sener, hudreseptorer (særlig under fotsålen), synsintrykk, likevektsapparatet |
| Hva er posturale reflekser? | Reflekser som utløses automatisk for å opprettholde en oppreist stilling. De får kroppen tilbake i likevekt når det inntrer ubalanse, og de sørger for at vi ikke utfordrer postural kontroll |
| Hvilke angrepspunkter finnes det for smertedempende medikamenter? | - redusere nociseptorenes sensibilitet (inflammasjonsdempende) - blokkere impulstrafikk for smerte i perifere nerver - reduksjon av smerteoverføring i ryggmargen - blokkere impulstrafikk for smerte i hjernen - redusere opplevelsen av smertestimuli i hjernens somatosensoriske område (redusere bevisstheten - narkose) |
| Hvilke to virkningsmekanismer har opioidanalgetika? | 1- de virker på spinalt nivå ved å hindre signaloverføring av smerte i ryggmargen. De hemmer frigjøring av nevrotransmitter fra presynaptisk celle (hemmer Ca2+ kanaler), samtidig som de hyperpolariserer postsynaptisk celle (åpner K+ kanaler) . 2- virker supraspinalt ved å øke aktiviteten i PAG-området i hjernestammen. Herfra sendes det nedadgående inhibitoriske signaler som vil hemme smerteoverføringen i ryggmargen. |
| Hva er de viktigste bivirkningene av opioidanalgetika? | Døsighet Respiratorisk depresjon Avhengighet (psyisk og fysisk) Pupillekonstriksjon Redusert GI-motilitet (forstoppelse) |
| Hvilke kliniske bruksområder er det for morfin? | Analgetika (smertelindrende) - ved akutt smerte - for kroniske cancer-smerter Antitussiva (hostedempende) Behandling av diare |
| Hverken NSAIDs eller opioider vil ha virkning på nevropatiske smerter. Hvilke legemidler har derimot bevist å ha effekt? | Antidepressiva og antiepileptika. |
| I hvilket nervesystem har vi adrenerg nevrotransmisjon? | Det sympatiske nervesystemet - bruker noradrenalin som nevrotransmitter |
| Hva heter reseptoren som binder noradrenalin? Og hvilken type reseptor er det? | Adrenerg reseptor. Alle variantene er G-protein koblede reseptorer (metabotrope) |
| I hvilke tilfeller bruker man agonister til adrenerge reseptorer? | Ved behandling av astma og anafylaktisk sjokk |
| Hvordan fungerer alfa- og beta-blokkere? | Alfa-1 blokkere vil føre til vasodilatasjon og senker blodtrykket. Beta-1 blokkere vil senke hjertefrekvensen og kraften hjertet pumper med -> redusert blodtrykk. |
| Hvilke adrenerge effekter har vi i blodårene når de binder adrenalin/noradrenalin? | I blodårene har vi to typer reseptorer. Alfa-1 reseptorer fører til vasokonstriksjon slik at blodtrykket øker, mens beta-1 reseptorer fører til vasodilatasjon i bronkiene og SCM for økt yteevne. |
| Hva heter de to kolinerge reseptorene vi har, og hvilke type reseptorer er de? | Nikotinreseptor - ionotrop reseptor Muskarin-reseptor - metabotrop reseptor (G-proteinkoblet) |
| Hvordan fjernes acetylkolin fra synapsespalten? | Nedbrytning ved hjelp av acetylkolinesterase. |
| Hvilken generell effekt har agonister til muskarinreseptorer (kolinergika)? | De kan virke på alle målorganer for parasympatikus, for det er her muskarinreseptoren sitter, og gir samme effekt som når acetylkolin binder. |
| Hvilke spesifikke effekter får vi når kolinerge agonister binder til muskarinreseptorer? | Redusert hjertefrekvens Små pupiller Sammentrekning av glatt muskulatur - økt GI-motilitet - bronkiekonstriksjon - økt blæretømming Relaksasjon i sfinktere Økt svette og sekresjon |
| Hvordan fjernes dopamin fra synapsespalten? | Det tas opp igjen via transportere i den presynaptiske cellen |
| Hva er levodopa? | Det er et prodrug som omdannes til dopamin av cellene i substantia nigra. Dopamin passerer ikke BBB og må derfor gis som prodrug. |
| Hvilke sentrale bivirkninger har levodopa? | 1) On-off fenomen etter lang tids bruk: virkningstiden av levodopa er så kort at man får perioder man er "on" og har god bevegelighet og kanskje dyskinesi. Perioder med "off" er når dopaminkonsentrasjonen er svært lav og man får forverrede parkinsonistiske trekk. 2) Dyskinesi - ufrivillige bevegelser 3) Psykoser, hallusinasjoner 4) Søvnforstyrrelser |
| Hva er fordelene med levodopa? | - Er det mest effektive legemidlet mot parkinsons - best symptomlindring. - Fungerer for de aller fleste - Forlenger perioden pasienten fungerer - Mindre psykiske bivirkninger enn dopaminagonister |
| Hvilket medikament anbefaler man til parkinsons-pasienter under 65 år? | Dopamin-reseptoragonister. |
| Hvilke fordeler er det ved bruk av dopamin reseptoragonister? | - Lengre halveringstid enn levodopa - Forlenger tiden før man begynner på levodopa - Mindre motoriske bivirkninger - Kan brukes med levodopa for å dempe on-off fenomen - Er uavhengig av funksjonelle nevroner i substantia nigra - Danner ikke toksiske metabolitter |
| Hvilken funksjon har COMT-hemmere, som gis sammen med levodopa? | De hindrer nedbrytning av levodopa og dopamin perifert slik at virketiden til levodopa øker. Hindrer også dannelsen av levodopa-metabolitten 3-O-MD, som normalt vil kjempe med levodopa om opptak over BBB. |
| Hva er MAO-B-hemmere (parkinsons)? | Sentraltvirkende medikament som hemmer MAO-B-enzymet som bryter ned nevronene i substantia nigra. Slik øker man virkningstiden til levodopa, og det kan bremse utviklingen av parkinsons i et tidlig stadie. |
| Hvordan er balansen mellom kolinerg og dopaminerg transmisjon i basalgangliene ved parkinsons? | Kolinerg nevrotransmisjon er mye mye større enn den dopaminerge. Det gir tremor. |
| Hvilke to infeksjoner kan bakterier føre til i CNS? | Meningitt og hjerneabscesser |
| Hva er de tre vanligste mikrobielle agens til CNS-infeksjoner? | Pneumokokker, mningokokker og hemamophilus influenzae |
| Hvilke to infeksjoner kan virus føre til i CNS? | Encefalitt og viral meningitt |
| Hva er vanligst av viral og bakteriell meningitt? | Viral. |
| Hvilke medikament gis ved helholdsvis viral og bakteriell meningitt? | Viral: cyclovir Bakteriell: cefotaxim |
| Hvilket virus er oftest assosiert med encefalitt, og medfører også dårlige prognoser? | Herpes simplex virus 1 |
| Hvilke symptomer er typiske ved encefalitt? | Tidlig endret bevissthet og nevrologiske utfall. Personen endrer ofte personlighet og har lammelser. Vil også kunne være lyssky, ha nakkestivhet, feber og hodepine slik som ved meningitt. |
| Hva heter de tre typene hodepine vi har lært? | Tensjonshodepine Medikamentindusert hodepine Cluster |
| Hva er migrene med aura? | Det vil si at man har migrene med nevrologiske utfall. Vanligst er ulike typer synsutfall, men det kan også være føleforstyrrelser og taleforstyrrelser. |
| Hvordan behandles migrene? Medikamentelt og ikke medikamentelt | Medikamentelt: Ibux/paracetamol og triptaner (migrenespesifikk medikament). Ikke medikamentelt: Unngå utløsende faktorer, hold deg fysisk aktiv og slapp av. |
| Hva er hovedmekanismen bak migrene? | Dilatasjon av blodkar i hjernen som fører til stimulering av trigeminusnerven som sender smertesignaler til hjernen samt skiller ut vasoaktive peptider som utvider karene ytterligere. |
| Hva er det henholdsvis EMG og EEG måler? | EMG: elektrisk aktivitet i muskulaturen EEG: spontane elektriske bølger i hjernen |
| Hva er fokal og generalisert epilepsi? | Fokal epilepsi: epilepsianfallet starter i en bestemt del av cortex. Man kan få motoriske og ikke-motoriske utfall, men ikke bevisstløshet. Generalisert epilepsi: hele cortex er involvert i anfallet fra starten av, fører til at man mister bevisstheten med en gang. |
| Beskriv de tre fasene av et generalisert tonisk klonisk anfall (GTK) | Tonisk del: pasienten stives av i kroppen. Tonisk respirasjonsstans. Åpne øyne. Sikkel. Lukking av stemmebåndene. Kjevebitt. Klonisk del: kloniske, rytmiske rykninger. Post-iktal fase: vedkommende våkner sakte opp. Vondt i muskulatur, komplett amnesi, evt pareser pga midlertidige utladninger i cortex. |
| Hva er det som skjer i hjernen ved et epilepsianfall? | Massevis av pyramideceller i cortex vil synkronisere aktiviteten sin, og de vil være overaktive. Dette fører til en elektrisk utladning av cellene, og derav funksjonsfortyrrelsen. |
| Hva er abscense anfall? | Det er et svært kort epileptisk anfall med plutselig start og slutt. Man mister konsentrasjon og tilstedeværelse for en kort stund- får typisk tomt blikk. Rammer som oftest barn. |
Möchten Sie mit GoConqr kostenlos Ihre eigenen Karteikarten erstellen? Mehr erfahren.