Erstellt von Erikka Wikan Bystad
vor mehr als 6 Jahre
|
||
Frage | Antworten |
Hvilke anatomiske strukturer begrenser munnhulen? | Opp: harde gane Ned: munngulvet (muskler og bindevev) Framme: tenner/lepper Bak: trigonum retromolare Lateralt: kinnene |
Hvilke anatomiske strukturer begrenser orofarynks? | Opp: nasofarynks, bløte gane og drøvvelen Ned: epiglottis Framme: bakre del av tungen (vallecula) Bak: slimhinneveggen i svelget Lateralt: trigonum retromolare |
Hvilke tre deler deler vi farynks inn i? | Nasofarynks Orofarynks Hypofarynks |
Hvilke nerver innerverer tennene i henholdsvis underkjeven og overkjeven? | N. mandibularis N. maxillaris (begge er grener fra n. trigeminus) |
Hvordan er innerveringen av tungen, motorisk og sensorisk? | Motorisk: n. hypoglossus Sensorisk: Fremre del - n. facialis (smak), n. lingualis fra trigeminus (generell følelse) Bakre del - n. vagus og n. glossopharyngeus |
Hvilke tre muskler består munngulvet av? | M. genioglossus M. geniohyoideus M. mylohyoideus |
Beskriv svelgprosessen kort, og nevn hvilke deler som er viljestyrt | 1. Viljestyrt: mat og tunge presses bak mot ganen ved at tungebenet løftes opp og frem 2. Reflektorisk alt fra nå av. Strupehodet (larynx) vil følge tungebenet opp og fram. Epiglottis legger seg derfor over strupehodet 3. Tunge og ganemuskler kontraherer slik at maten ikke kommer tilbake gjennom svelgåpningen 4. ganeseilet løftes mot bakveggen av svelget for å hindre mat opp i nesen 5. tungen trekkes bakover for å presse maten ned i svelget |
Hva er Waldeyers ring? | Det er en ring av ansamlinger av lymfatisk vev. Vi finner fire slike ansamlinger som vi kaller tonsiller. Adenoide Tubale Palatine Linguale |
Hva er den vanligste frakturen i ansiktet? | Nesefraktur |
Hva er en tripod fraktur? | Det er en fraktur i os zygomaticus sine tre fester til resten av ansiktsskjelettet. |
Hva er en le fort fraktur? | Mellomansiktet slås løs fra resten av kraniet. Det innebærer separasjon av pterygoideus-platen til resten av skallen på en eller begge sider. Finnes tre ulike grader av denne typen fraktur. |
Hva heter de tre store spyttkjertlene? | Glandula: - parotis - submandibularis - sublingualis |
Hvilken spyttype produserer de ulike spyttkjertlene? | Parotis: serøst Submandibularis: blandingstype Sublingualis: mukøst |
Hvilke spyttkjertler er det som er mest aktive under hvile? | Submandibularis og sublingualis |
Hvor kommer spyttet produsert i glandula parotis ut i munnhulen, og hva heter utførselsgangen? | Ved 2. premolar/1. molar Ductus stenoni/parotis |
Hvor kommer spyttet produsert i glandula submandibularis ut i munnhulen, og hva heter utførselsgangen? | Helt framme der tungen festes, ved tungestrengen (frenulum lingualis) Ductus whartoni/submandibularis |
Hvor er det vanligst å få spyttstein? | I utførselsgangen til submandibularis-kjertelen |
Hva heter de ulike papilletypene vi har, og hvilke av dem har smaksløker og hvilke ikke? | De med smaksløker - papilla valata - papilla fungiformis - papilla follata Uten smaksløker - papilla filiformis |
Har vi kun smaksløker på tungen? | Nei. Det har vi også i ganen, spiserøret og epiglottis |
Hvor på papillene sitter smaksløkene? Og ca hvor mange smaksløker sitter det på hver papille? | På siden 250-300 stk |
Hva består en smaksløk av? | Smaksceller (reseptorceller) Basal- og støtteceller Presynaptiske celler Sensoriske afferente nevroner |
Hvilken type sansecelle er smakscellene? | Sekundære sanseceller fordi de er forbundet til det afferente nevronet via en kjemisk synapse |
Hva skjer når en reseptorcelle (smakscelle) depolariseres? Inkluder serotonin-utskillelsen | Depolarisering av smakscelle vil føre til frigjøring av ATP. Er frigjøringen stor nok vil det føre til at det dannes et AP i det afferente nevronet, samtidig som ATP stimulerer presynaptiske celler til å skille ut serotonin. Serotonin vil øke stimuleringen av det afferente nevronet til å sende AP, og det stimulerer smakscellen til ytterligere ATP-frigøring. Til slutt vil det frigjøres GABA fra den presynaptiske cellen og det virker hemmende på reseptorcellene |
Hvilke metoder for transduksjon av smak finnes det? (dvs hvordan kjemisk stimuli overføres til elektriske signaler i reseptorcellene) | 1. binde til og åpne ionekanaler 2. binde til og stenge ionekanaler 3. gå direkte gjennom ionekanaler 4. binde til membranreseptorer som aktiverer sekundære budbringere som åpner eller lukker ionekanaler |
Hvilke nerver leder smaksimpulser? | Nn. facialis, glossopharyngeus og vagus |
Hva er det som skiller supertasters fra vanlige? | De har et større antall fungiforme papiller og er dermed ekstremt sensitive for et bestemt bittert smaksstoff |
Hva er betegnelsen på de luktene som mennesker og dyr avgir til omgivelsene? | Feromoner |
Hva er odør? | Oversettingen av en kjemisk stimulus til luktesansing |
Hvilke type sansereseptorer er luktecellene? | De er primære sanseceller |
Hva heter hjernenerven som overfører lukteinformasjon? | N. olfactorius |
Hvilke celler består lukteepitelet av? | Støtteceller (elektrisk isolerende for luktecellene og ernærer dem) Basalceller (stamceller for luktecellene) Lukteceller |
Hva er det henholdsvis lukte- og smakscellene har som øker overflaten deres? | Lukteceller: cilier Smaksceller: mikrovilli |
Hva kalles området i luktelappen hvor olfactorius-nervetrådene danner synapser med mitralceller? | Glomerulus |
Hvordan skiller vi mellom ulike lukter? | Lukteceller med samme odorant-spesifisitet går til samme glomerulus. Dermed får vi en topografisk anordning av lukteinformasjon i luktelappen, slik at bestemte lukter aktiverer bestemte hjerneområder. |
Hvordan er luktecellenes spesifisitet? | De reagerer på en liten gruppe odoranter |
Hva er funksjonen til nesemuslingene? | De øker overflaten av nesehulen og turbulensen av luften slik at oppvarmingen og fuktingen av luften blir bedre. |
Hva er funksjonen til strupehodet (larynx)? | Frembringe stemme (fonasjon) Stenge passasjen ned til de nedre luftveiene under svelging |
Hvilke deler består larynx-skjelettet av? (bein og brusk) | Brusk - cartilago thyroidea - cartilago epiglottis - cartilago cricoid - cartilages arytenoideae Bein - os hyoideum |
Hvilken funksjon har de indre og ytre musklene i larynx? | Indre: stemmebruk Ytre: heve, senke og fiksere strupehodet |
Hvilke nerver er det som innerverer larynx, motorisk og sensorisk? | Motorisk: n. laryngeus recurrens Sensorisk: n. laryngeus superior Begge er grener fra vagusnerven |
Hva består stemmebåndene av? | Slimhinnefold Noen få muskelfibre Reinekes rom |
Hva er de latinske navnene på ekte og falske stemmebånd? | Ekte: plica vocalis Falske: plica vestibularis |
Hvilke to bruskstrukturer er stemmebåndene festet til? | Cartilago thyroidea (anteriort) Cartilages arytenoideae (posteriort) |
Hva heter muskelen som er den eneste som fungerer som abductor for stemmebåndene? Og hvorfor er den så viktig? | M. cricoarytenoideus posterior. Det er en svært viktig fordi den sørger for å åpne spalten mellom stemmebåndene slik at luft kan passere og man kan puste. |
Hva kalles de to delene trommehinna er delt i? | Pars tensa og pars flaccida |
Hvilke tre lag består trommehinna av? | Ytterst til innerst: - Flerlaget keratiniserende plateepitel (hud) - Lamina propria - løst bindevev - Enlaget kubisk slimhinne |
Hvilke tre benstrukturer har vi i mellomøret? | Hammeren (malleus), ambolten (incus) og stibøylen (stapes) |
Hva er øretrompeten, og hva er dens latinske navn? | Tuba auditiva er en kanal som forbinder nesofraynks med mellomøret. |
Hva er funksjonene til tuba auditiva? | Utligne trykkforskjeller mellom mellomøret og omgivelsene. Frakte ut væske fra mellomøret. Hindre sekret fra nasofarynks å komme opp i mellomøret. |
Hvilke to muskler styrer åpningen av den distale delen av tuba auditiva? | Mm. levator veli palatini og tensor veli palatini |
Hvilken annen funksjon har musklene som åpner tuba auditiva? | De virker også under svelging ved at de løfter ganeseilet opp og bak og hindrer mat og væske i å komme opp i nesen. |
Hvilke to hovedproblemer kan vi ha med tuba auditiva? | At den står for mye åpen Obstruksjon av tuben |
Hvorfor har barn oftere obstruksjon i tuba auditiva enn voksne? | Barn har en kortere og mer horisontalt stilt tuba auditiva. Dette gjør at bakterier lettere kan klatre opp i mellomøret. De har også større adenoid, som ved opphovning kan obstruere tuba auditiva. |
Hva er de to vanligste mikrobielle agens til mellomørebetennelse (otitis media)? | Pneumokokker (50%) og HiB (hemophilus influenzae B - 45%) |
Hva er patogenesen (sykdomsprosessen) bak mellomørebetennelse? | Starter ofte med en viral øvre luftveisinfeksjon. Den vil føre til skade på slimhinnen i nesen og tuba auditiva. Ødelagte cilier i tuba auditiva og hovne slimhinner vil føre til at det hopes opp slim i tuben og mellomøret. Bakteriene har lettere for å vandre inn når dette står stille. Slimet er en god grobunn for bakteriene. |
Hvilke funn vil man gjøre ved otitis media? | Puss bak trommehinna Rød, bulende tormmehinne Neddsatt bevegelse ved pneumatisk otoskopi (måler bevegeligheten til trommehinna) Flatt tympanogram |
Hvilken behandling har man av mellomørebetennelse? | Hos 80% går smertene over etter 2 døgn, man avventer derfor oppstart av antibiotika. Hvis man har sekresjon fra øret > 2 dager gir man som regel antibiotika. Ellers kan man ta analgetika og antiinflammatorisk (paracetamol og NSAIDs) og avsvellende nesespray |
Hva er mastoiditt? | Det er den vanligste komplikasjonen ved mellomørebetennelse, men komplikasjoner ser man sjeldent. Ved ørebetennelse har man sekret i mellomøret, og dette vil lekke ned på processus mastoideus. I sjeldne tilfeller vil det føre til infeksjon i luftcellene i mastoid slik at man får infeksjon i selve beinvevet. Man blir da rød og hoven bak øret og mastoidbenet vil brytes ned. |
Hva er sekretorisk otitt? | Det er væske i mellomøret som er uten inflammasjon. Det oppstår alltid sekundært til mellomørebetennelse fordi det tar litt tid før cellene i tuba auditiva er oppe å fungerer slik at det fortsatt er en opphopning av væske i mellomøret. Det kan også oppstå uten en mellomørebetennelse, en viral øvre luftveisinfeksjon kan gjøre nok skade på tuba auditiva til å utløse sekretorisk otitt. Det gir ingen smerter eller ubehag annet enn dårligere hørsel. |
Hvilke anatomiske strukturer går inn under begrepet det ytre øret? | Øremuslingen/aurikkelen og den ytre øregangen |
Hva er funksjonen til aurikkelen? | Fange opp og lede lyd inn i øregangen |
Hvordan er oppbyggingen av øregangen? | Den ytre delen 1/3 av øregangen består av brusk. Her er det hår pluss talgkjertler og vokskjertler som produserer sekret som sammen blir til ørevoks. Den indre 2/3 av øret er av bein beskyttet kun av et tynt hudlag, så det er et veldig sensitivt område. Her er det ingen ørevoksproduksjon. |
Hva er funksjonen til ørevoks? | Vannavstøtende og smørende. Samt at det beskytter mot fremmedlegemer og virker antimikrobielt pga lav pH. |
Hvilke symptomer er det på vokspropp? | Otalgi - øreverk. Hørselstap. Dottfornemmelse. Hoste. Øresus. |
Hvorfor er vokspropp vanligst hos eldre? | De har mere hår i ørene - vanskeligere for voksen å passere. Atrofi av vokskjertler gir tørrere voks. |
Hvorfor er ikke q-tips lurt? | - man dytter voksen lenger inn i øret - man kan skade hudlaget i øregangen - ekstern otitt - man øker voksproduksjonen fordi q-tips virker "melkende" på kjertlene |
Hvilke 4 hjernenerver innerverer det ytre øret? | n. vagus n. glossopharyngeus n. facialis n. trigeminus (+ grener fra C1 og C2) |
Hvilken nerve innerverer mellomøret? | N. glossopharyngeus (n. tympanicus grenen) |
Hva menes med at otalgi er refert smerte i 50% av tilfellene? | Otalgi = øreverk. Det er en referert smerte fra blant annet kjeve, tenner og svelg. Dette er fordi glossopharyngeus har sensorisk innervasjon i disse områdene samtidig som den innerverer mellomøret. Det gjør at feks en halsbetennelse kan gi smerter i øret selv om øret ikke egentlig er infisert. |
Hvilke symptomer får man ved ekstern otitt? | - mye smerter - rennende øre - hoven og rød ytre øregang (ser ofte ikke trommehinna) - feber og affeksjon av aurikkelen i uttalte tilfeller (rød aurikkel som det gjør vondt å dra i) |
Hva er de vanligste mikrobielle agens til ekstern otitt? | Bakterier (oftest) og sopp. Vanligste bakterier er pseudomonas og gule stafylokokker. |
Hvordan kan vi skille en bakteriell ekstern otitt fra en soppinfisert ekstern otitt? | En ekstern otitt som følge av sopp vil gi veldig kløe i øret. Man vil se hvite områder med svarte prikker. Pasienten har mindre smerter og ødem enn ved bakteriell infeksjon. |
Hva er fordelen med å behandle ekstern otitt med øredråper kontra peroral antibiotika? | Med lokal behandling med øredråper vil konsentrasjonen av antibotikumet bli myye høyere enn ved systemisk distribusjon. Det gjør at bakterier som normalt er resistente mot antibiotikumet når det tas peroralt, vil drepes. Peroral antibiotika mot ekstern otitt vil virke resistentutviklende. |
Hvilke hjernenerver og kar går gjennom tinningbenet (os temporalis)? | CN 7 til 11 A. carotis interna Sinus sigmoideus |
Hvilke nerver og kar finner vi i den indre øregangen (meatus aucusticus internus)? | N. facialis N. glossopharyngeus Arteria labyrinthi |
Hva er kronisk otitt? | Det er en samlebetegnelse for tilstander med permanente forandringer på trommehinnen (som oftest skyldes dårlig tubefunksjon eller gjentatte mellomørebetennelser). Det er ikke synonymt med kronisk infeksjon! |
Hvilke fire tilstander er kronisk otitt en samlebetegnelse for? | - trommehinneperforasjon m/infeksjon - trommehinneperforasjon u/infeksjon - retraksjon - kolesteatom |
Hva er risikofaktorene for kronisk otitt? | - tubedysfunksjon (viktigst) - sekretorisk otitt - gjentatte akutte mellomørebetennelser - etnisitet (inuitter, indianere) |
Hva er forskjellen på en trommehinneperforasjon med og uten infeksjon, klinisk sett? | En med infeksjon vil ha sekresjon fra øret, ellers er de ganske like med tanke på kliniske funn. |
Hva er retraksjon av trommehinnen? | Det går ut på at de svakeste områdene av trommehinna, de med minst fibrøst bindevev, vil suges innover pga undertrykk i mellomøret pga tubedysfunksjon. |
Hvilke komplikasjoner kan retraksjon av trommehinnen gi? | - økt infeksjonstendens - ødeleggelse av ossikler fordi de tåler dårlig å bli klistret inn til trommehinnen - kolesteatomutvikling |
Hva er et kolesteatom? | Det er en klump av hud og døde hudceller (keratin) som befinner seg i mellomøret hvor det vanligvis ikke vil være hudceller. Når hud kommer seg inn her vil det begynne å opptre aggressivt i form av å dele seg raskt og spise opp ben - oppfører seg som en tumor. |
Hvordan kommer plateepitelet (hudceller) seg inn i mellomøret ved kolesteatomutvikling? | Ervervet: - retraksjon av trommehinna (vanligst) - perforasjon av trommehinna - etter kirurgi Kongenitt - medfødt |
Hvilke komplikasjoner kan et kolesteatom forårsake? | - hørselstap - labyrintfistel - facialisparese - destruksjon av ben i mellomøret og mastoid - intrakranielle komplikasjoner: meningitt, hjerneabscess, sinusvenetrombose |
Hvilke to funksjoner har det indre øret? | Hørsel og likevekt |
Hva er funksjonen til mellomøret? | Overføre og forsterke lydsignalene fra den ytre øregangen til det ovale vindu i det indre øret. Lydsignalene må forsterkes fordi de skal gå fra å sette luft i bevegelse i mellomøret til å sette væske i bevegelse i det indre øret, og det krever mer energi. Lyden forsterkes derfor ganger 25. |
Hvilke to muskler har vi i mellomøret og hva er funksjonen deres? | M. tensor tympani - forbundet til hammeren og vil trekke den vekk fra trommehinna når vi utsettes for en plutselig høy lyd i omgivelsene. M. stapdeius - forbundet til stigbøylen, og vil trekke den litt vekk fra det ovale vindu når vi spiser etc for å dempe lydoppfattelsen av egenprodusert lyd. |
Hvilke tre væskefylte avdelinger deler vi sneglehuset inn i? | Scala vestibularis Scapa media Scala tympani |
Hvor i cochlea finner vi hårcellene? | De er festet til basilarmembranen som vender inn mot scala media |
Hva er funksjonen til en indre og en ytre hårcelle? | En indre hårcelle er den som sørger for overføringen av lydsignaler, mens en ytre hårcelle har modifiserende funksjoner. Den indre hårcellen er derfor forbundet med et afferent neuron, mens den ytre hårcellen er forbundet med et efferent neuron. |
Hva heter de to væsketypene vi finner i cochlea og hva er forskjellen på de to? | Perilymfe: lik sammensetning som ECM. Mye Na+ og lite K+ Endolymfe: lik sammensetning som cytosol (intracellomlært miljø). Mye K+ og lite Na+ |
Hva heter utvekstene på hårcellene som vil beveges ved stimuli? | Stereocilier. |
Hva menes med at basilarmembranen har en tonotropisk anordning? | Det betyr at basilarmembranen gir mulighet for frekvensdiskriminering av lyd og det fungerer slik at hårcellene nærmest det ovale vindu har korte og stive fibre, mens de lenger unna har lengre og mer fleksible og responderer dermed lettere på lydstimuli. |
Hvilke deler består likevektsorganene av? | - otolittorganene: sacculus og utriculus - buegangene (semiventrikulære kanaler) |
Hvor i buegangene sitter hårcellene? Og hvordan er de organisert? | De sitter i en opphøyning i basen av hver kanal, kalt ampullen. Her står stereociliene fra lavest til høyest på hver hårcelle, hvor den høyeste kalles kinociliumet. De er omgitt av en geleaktig masse kalt cupula. Dette epitelet kalles crista ampulla. |
Hvilken spesialitet har buegangene og otolittorganene? | Buegangene responderer på rotasjonsbevegelser av hodet. Otolittorganene responderer på rettlinjet akselerasjon og tyngekraften. |
Hvor mange nesemuslinger har vi, og hva heter de? | Concha superior Concha media Concha inferior |
Hva er meatus i nesen? Hvilken meatus er viktigst for luftpassasjen? | Det er hulrommet under hver concha - vi har derfor tre meatus tilsvarende hver sin concha. Luftpassasjen foregår mest i meatus inferior. |
Hva er nesesyklusen? | Det er en syklus hvor neseborene skifter på hvem som er mest aktive hver 2. til 4. time. Conchaene har venøse plexus (sinus venosus) som vil blåse seg opp slik at også conchaene forstørres og denne nesesiden vil være i hvile. |
Hva består respiratorisk epitel av, og hvilken funksjon har det i nesen? | Respiratorisk epitel = enlaget sylinderepitel med cilier og slimproduserende begerceller. Ciliene vil transportere slimet - mucociliær transport, ned i svelget |
Hvilke strukturelle forandringer i nesen kan føre til tett nese? | Septumdeviasjon Septumperforasjon Ala insuffiens Concha: hypertrofi og bullosa Coanalatresi |
Hvilke typer svulster/oppfylninger kan man ha i nesen? | Polypper: utposninger av slimhinnen Svulst Adenoide vegetasjoner: de falske mandlene er hovne Fremmedlegemer |
Hvordan ledes informasjonen om lukt fra lukteepitelet til ulike hjerneområder? | Luktecellene stimuleres og depolariseres av en bestemt eller noen få odoranter. Det ledes da signal inn til luktelappen/bulbus olfactorius, hvor lukteceller med samme spesifisitet går til samme glomerulus og danner synapse med en mitralcelle. Her er det stor konvergens. En mitralcelle leder så én bestemt lukt inn til flere hjerneområder, deriblant cortex og limbiske system (følelser, minner). |
Hva er Reinekes ødem? | Ødem i reinekes rom - et glidesjikt i slimhinnefoldene til stemmebåndene som gjør det mulig for dem å vibrere. Man får da hevelse i stemmebåndene og de vil vibrere dårligere - man får hes og mørk stemme. Vanligste årsak er røyking. |
Hvilken nerve innerverer mellomøret (sensorisk)? | N. tympanicus fra n. glossopharyngeus |
Hvilken nerve passerer gjennom øret (uten å innervere det), og kan derfor være utsatt ved øresykdom? | N. facialis. |
Er det som regel virus eller bakterie som fører til øvre luftveisinfeksjon? | Virus |
Gi eksempler på virus-agens som kan gi øvre luftveisinfeksjon | Adeno, rhino, corona, influensa, paravirus |
Hva er de to viktigste bakterielle agens ved luftveisinfeksjoner? | Pneumocuccus (streptococcus penumonia) og heamophilus influenzae |
Hva heter de to typene normalflora som vi skiller mellom? | Resident flora: den floraen som er tilstede til alle tider Transient flora: bakterier som er på besøk. Og som, hvis forholdene ligger til rette for det, kan utløse sykdom. |
Hvordan kan sinusitt oppstå? | Ved øvre luftveisinfeksjon vil slimhinnene i nesen hovne opp, slik at drenasjen av sekret fra bihulene stanser opp og slim blir værende i bihulene. De er normalt sterile pga den mucociliære transporten, men nå kan bakterier/virus spre seg til bihulene. |
Hvor finner vi sensorene for lukt? | I nesetaket har vi en benete struktur med masse hull i, kalt lamina cribrosa. Gjennom disse hullene vil det gå nerveforgreininger fra n. olfactorius som sprer seg ut i nesetaket, og er omgitt av slim. |
Hva er ansomi? | Manglende, eller sterkt nedsatt luktesans. |
Hva er adenoide vegetasjoner? | Forstørrelser av de adenoide mandlene (falske mandler) som følge av en luftveisinfeksjon eller ørebetennelse. Det kan vanskeligheter med å puste med nesen. Ses som regel kun hos barn. |
Hvilken funksjon har m. cricoarytenoideus posterior? | Eneste muskel som åpner stemmespalten - kalles en abduktor. Viktig for respirasjon. Innerveres av m. laryngeus recurrens. |
Hva betyr fonasteni? | Stemmetretthet. |
Hva skjer i og ved strupehodet under svelging? | Ved svelging vil larynx bevege seg opp og fram og det medfører at epiglottis faller over larynx-åpningen slik at passasjen ned i luftrøret hindres. Stemmebåndene lukkes også. |
Hva kalles området hvor bakre og fremre stemmebånd festes til bruskskjelettet i larynx? | Bakre kommisur og fremre kommisur |
Hvilke to godartede forandringer kan man få på stemmebåndene? | stemmebåndspolypper eller stemmebåndsknuter |
Hvilke områder drenerer den jugulodigastriske lymfeknuten? | Munnhulen, farynks og øvre del av larynx. |
I hvilken halsregion ligger de jugulodigastriske lymfeknutene? | Regio 2 |
Hvilke symptomer vil skade på n. accessorius gi? | - Muskelatrofi: m. sternocleidomastoideus og m. trapezius - Nedsatt bevegelighet: * rotasjon til motsatt side *lateralfleksjon *fleksjon *skulderelevasjon *svakhet i bevegelse av scapula |
Hvilken type epitel finner vi i tuba auditiva? | Respiratorisk epitel: sylinderepitel med cilier og begerceller med slimprodusjon |
Hvorfor får man sekretorisk otitt som følge av en akutt mellomørebetennelse? | Tubefunksjonen er fortsatt redusert selv om infeksjonen er over. Det gjør at væske fortsatt vil hope seg opp i mellomøret og vil kunne gi redusert hørsel, men det skaper ingen smerter. |
Hvorfor har pasienter med ganespalte mye større risiko for å få ørebetennelser og utvikle sekretorisk otitt? | - De med ganespalte har dårlig virkende levator og tensor veil palatini slik at øretrompeten (tuba auditiva) åpnes dårligere, og det samles mer væske i mellomøret - dårligere drenering. |
Hva er et sensorinevrogent og et mekanisk/konduktivt hørselstap? | Sensorinevrogent: vil si at det er skade på strukturer i indre øre, slik som på hårceller, hørselsnerven eller sentrale hørselsbaner. Skadene er irreversible. Funn vil være positiv rinne/ikke hørbar og lateralisering til frisk side på weber. Konduktivt: vil si at det er noe mekanisk i øret som blokkerer lydoverføringen. Problemet er lokalisert i øregangen, trommehinna eller på ossiklene i mellomøret. Funn er negativ rinne og weber lateraliserer til syk side. |
Image:
øret (binary/octet-stream)
|
Venstre trommehinne |
Hva heter strukturen som pumper K+ tilbake i endolymfen i scala media? | Stria vascularis |
Hvor vil otolittene vandre ved den vanligste formen for krystallsyke? | Inn i den posteriore semisirkulære kanalen. |
Hvordan vil signalfyring fremmes og hemmes i hårcellene i ampulla i basen av de semisirkulære kanalene? | Når hodet beveger seg vil det sette endolymfen i bevegelse, motsatt vei av bevegelsen. Væsken vil bevege på cupula – gelemassen som omgir hårcellene i ampullen. Cupula vil bøye stereociliene. Signalfyring (depolarisering) fremmes når stereociliene bøyes mot kinociliumet - det høyeste stereociliet. Signalfyring hemmes (hyperpolarisering) derimot når det bøyes motsatt vei. |
Hvilken funksjon har vestibulo-ocular refleksen, og hvilke nerver aktiverer den? | Det er en refleks som gjør at øynene beveger seg i motsatt retning av den veien hodet roterer. Det gjør at vi kan opprettholde skarpsynet ved bevegelse. Vestibularsystemet detekterer da bevegelse av hodet, og sender informasjonen til vestibulariskjernene som videresender beskjed til abducenskjernene og oculomotriuskjernene på begge sider. På det ene øyet vil da m. rectus medialis aktiveres, og på det andre øyet vil m. rectus lateralis aktiveres. |
Hvordan utredes en tumor colli? | Avhenger av malignitetsmistanken Høy mistanke om lymfom -> biopsi (cytologi gir liten informasjon) eller eksisjon av hele lymfeknuten (aller beste alternativ - unngår risiko for spredning) Lav mistanke om lymfom -> kan gjøre UL og finnålsaspirasjon for cytologi |
Hvilke undersøkelser vil du gjøre av en pasient med mistenkt ansiktsskade? | - Tenk ABCD – er luftveiene truet - Inspeksjon etter asymmetri, hematom, åpne brudd - Ansiktspalpasjon: palper etter stepp - Skuffetest: dra forsiktig ganen frem i forhold til ansiktet – er den bevegelig? - Sensibilitet - Syn: normal øyebevegelighet? Dobbelsyn? - Otoskopi: CSF lekkasje eller hematom innenfor trommehinna (tyder på intrakraniell skade) |
Hvilken billeddiagnostikk er indisert ved mistanke om ansiktsfraktur? | CT ansiktsskjelett |
Hvor raskt skal en ansiktsfraktur opereres? Hva med åpen fraktur? | Alle frakturer bør opereres innen 7 dager (avventer ofte litt til hevelsen har lagt seg) Åpne frakturer skal opereres innen 6 timer og ha antibiotikaprofylakse (pencillin) |
Hva menes med Le Fort fraktur? | Det er en fraktur i maxillaris og evt nærliggende ben. Klassifiseres i 1, 2 og 3. Le Fort 1: bare maxillen Le Fort 2: maxillen og os nasale Le Fort 3: maxille, os nasal, orbita og zygomaticus |
Hvordan håndteres nesefraktur? | I all hovedsak en klinisk diagnose, men man gjør CT dersom man mistenker evt større skade. Man henviser pas. til ØNH for reponering, og ber pasienten dukke opp når hevelsen har gått ned, hvis de synes nesen ser skjev ut. Det må skje innen 7 dager for barn og 10 dager for voksne OBS septumhematom må utelukkes før pasienten sendes hjem. Fare for nekrose av septum innen 12-24 timer. Disse må dreneres. Symptomet er at pasienten blir tettere og tettere i nesen og man kan se eller kjenne en hevelse i midtlinjen av nesen |
Hva er en blodout fraktur? Hvilken klinikk kan den gi? Hvilken alvorlig komplikasjon kan den medføre? | En blowout fraktur er en fraktur etter et stumpt traume mot øyet, hvor man typisk får fraktur i orbitagulvet pga trykkstigning i orbitahulen. Man kan få herniering av periorbitalt vev ned i maxillarsinus - deriblant m. rectus inferior, hvilket gjør at pasienten ikke vil klare å se opp. Klinikk: - enoftalmus (øyet er presset inn) - smerter i øyet - diplopi - periorbital blødning - klarer ikke se oppad - globus synker ned |
Hva er viktig å undersøke ved mistenkt mandibelfraktur? | Om bittet passer! Får ofte malokklusjon ved medibulafraktur Typisk har de også en kontralateral skade (collum på en side, og corpus på andre siden) |
Hvordan reponeres en kjeveleddsluksasjon? | Ta tak med tomlene bak molarene på hver side av underkjeven og press langsomt, men kraftig nedover. Skyv så kjeven bakover og lukk munnen til pasienten. |
Utredning av svulster på halsen er en problemstilling som henvises stadig oftere til Øre-nese- halsavdelingen. Algoritme for diagnostikk omfatter en rekke forskjellige metoder og prosedyrer. Hvordan avklares årsak til svulster på halsen best mulig på en Øre-nese-hals avdeling? A - Ultralyd collum B - Blodprøver: CRP, leukocytter, SR C - Palpasjon av halsen D - Punksjonscytologi | D - Punksjonscytologi En representativ prøve med finnålsaspirasjon er "gullstandard" for de fleste funn ved utredning av tumor coll Ultralydundersøkelse av halsen er en non-invasiv og klinisk viktig men sjelden avklarende prosedyre som viser beliggenhet og morfologi. Blodprøver som undersøkelse ved tumor colli er kun til hjelp og supplerende ved infeksjoner. Klinisk undersøkelse med palpasjon av halsen er ofte unøyaktig og subjektiv. |
Möchten Sie mit GoConqr kostenlos Ihre eigenen Karteikarten erstellen? Mehr erfahren.