Erstellt von Erikka Wikan Bystad
vor mehr als 6 Jahre
|
||
Frage | Antworten |
Hva er funksjonen til kammervæsken? | Skape overtrykk i øyet slik at det opprettholder formen sin, samt ernære linsen og hornhinna som ikke har blodforsyning. |
Hvilken struktur danner kammervæsken i øyet? | Ciliarepitelet som kler ciliarlegemet. |
Hva heter slimhinnen som kler innsiden av øyelokket, og hvilken funksjon har den? | Konjunktiva. Hindrer friksjon mellom cornea og øyelokket, og fukter cornea. |
Hvor skjer lysbrytningen/refraksjonen i øyet? | Cornea (størst lysbrytning) og linsen. |
Hva heter glasslegemet i øyet og hvilken funksjon spiller det? | Corpus vitreum - opprettholder øyets form. |
Hva heter de tre lagene av øyets vegg? | Retina (netthinnen), choroid (årehinnen) og sklera (bindehinnen) |
Hva er det som styrer linsens form? | Linsen er forbundet til ciliarlegemet via ligamenttråder kalt zonula-tråder. Kontraksjon og relaksasjon i ciliarmuskelen vil føre til henholdsvis krumming og avflating av linsen. |
Hva kjennetegner den gule flekken - macula lutea? | Det er en fordypning av netthinnen som ligger rett bak pupillen, i øyets bakre pol, som hovedsakelig er bygget opp av tapper og dermed gir oss skarpsyn. I sentrum av macula har vi fovea sentralis. Her vil synet være skarpest. Tettheten av sanseceller er høyest her og tappene står i direkte kontakt med hver sin bipolare celle. |
Hva er akkomodasjon? | Det er evnen til å justere kurvingen av linsen slik at man kan se skarpt både på kort og lang avstand. Jo nærmere et objekt kommer, desto mer akkomoderer man linsen - kalles nærinstillingsprosess. |
Hvordan vil linsen være formet når man ser på noe på hhv lang avstand og kort avstand? | Lang avstand: trenger mindre lysbrytning, derfor er linsen mer avflatet (mindre konveks). Det innebærer at ciliarmuskelen er avslappet. Kort avstand: trenger mer lysbryning og derfor er linsen mer krummet (konveks). Da er ciliarmuskelen kontrahert. |
Hva er emmetropi? | Når øyet har perfekt brytningstilstand slik at lysstrålene treffer i skarpsynsområdet på netthinna - fovea sentralis. |
Hva er presbyopi? | Aldersbetinget nedsatt syn. Skyldes at linsen stives av og evnen til akkomodasjon svekkes. Det vil særlig gå ut over nærsynet da man ikke får til å akkomodere linsen, men de får heller ikke optimalt langsyn. |
Hvordan er fordelingen av staver og tapper på netthinnen? | For det meste er stavene i flertall, men i macula er det tappene som er i flertall, og i fovea sentralis er det kun tapper. Rett utenfor den gule flekken er den største konsentrasjonen av staver. |
Hva er funksjonen til horisontalcellene og de amakrine cellene? | Begge to er internevroner som modulerer signaloverføringen fra fotoreseptorene til ganglioncellene. De virker inhibitorisk og øker kontraster ved at fotoreseptorer perifert for synsintrykket hemmes. Horisontalcellene er forbundet til fotoreseptorene og bipolare celler. De integrerer signal fra flere sanseceller og bruker dette til å justere signalene som sendes videre til de bipolare cellene, og til å regulere aktiviteten til sansecellene. De amakrine cellene er forbundet til bipolare celler og ganglionceller og vil også regulere aktiviteten her. |
Hvilke muskler styrer pupillens størrelse og hvordan er musklene innervert? | M. sfinkter pupillae: gjør pupillen mindre. Er innervert av n. oculomotorius (parasympatikus). M. dilator pupillae: gjør pupilleåpningen større. Er innervert av sympatikus. |
Hvilke endringer vil skje i fotoreseptorene (staver/tapper) ved lysstimuli? | Fotoner vil treffe membransekkene i reseptorenes ytre segment som er fylt med fotopigment. I stavene kalles dette fotopigmentet rhodopsin. Rhodopsin består av opsin og retinal. Når fotonene når rhodopsinet vil det få retinalet til å endre konformasjon fra cis til trans, slik at det strekkes ut, og dette fører til endringer i rhodopsinet som gjør at opsin og retinal dissosierer fra hverandre. Opsin vil da aktivere transducin, som så aktiverer fosfodiesterase som vil bryte ned cGMP, slik at Na+ transporten i cellen hemmes. Det gjør at fotoreseptoren hyperpolariseres, og frigjør mindre glutamat. |
Forklar hvordan lys og mørke vil påvirke en on og off bipolar celle | Lys: vil hyperpolarisere fotoreseptoren slik at mindre glutamat frigjøres. Det vil virke eksiterende på ON-bipolar celle som da depolariseres, og inhiberende på OFF-bipolar celle som da hyperpolariseres. Mørke: vil depolarisere fotoreseptoren slik at glutamat frigjøres i synapsen med bipolar celle. Det vil virke inhiberende på ON-bipolar celle, og ekisterende på OFF-bipolar celle. OFF-bipolar celle vil dermed depolariseres. |
Hvordan vil en ganglioncelle påvirkes av en bipolar celle? | En bipolar celle kan enten frigjøre glutamat, eller ikke frigjøre glutamat. Frigjøring av glutamat vil virke stimulerende på ganglioncellen som da sender et aksjonspotensial, mens fravær av glutamat vil virke hyperpolariserende og det sendes ikke AP langs ganglioncellen. |
I hvor stor grad konvergerer hhv staver og tapper på bipolare celler? Og hvordan er lyssensitiviteten deres? | Staver: konvergerer i stor grad. Høy lyssensitivitet - eksiteres lett Tapper: konvergerer i mindre grad -> gir skarpsyn og kontrast. Lav lyssensitivitet - skal mer til å eksitere |
Hva er det som gjør at vi kan se farger, og hvilke fotoreseptorer er det som sørger for det? | Vi kan se farger fordi tappene inneholder 3 ulike typer fotopigment. De er sensitive for ulike bølgelengder, og primærfargene er blå, gul og grønn, men grad av stimulering av de ulike tappene gjør at vi kan se alle nyanser. Stavene inneholder kun én type fotopigment, nemling rhodopsin, og vil dermed hovedsakelig se svart/hvitt. |
Hvordan treffer lysstrålene øyet når man er hhv nærsynt og langsynt? Og hvordan korrigeres dette? | Nærsynt (myopia): lysstrålene vil treffe foran netthinna (brennpunktet for synsinntrykk for langt fram) , og det rettes opp ved å bruke en konkav linse som vil spre lysstrålene. Langsynt (hyperopia): lysstrålene treffer bak netthinna, og det rettes opp i ved å bruke en konveks linse som vil samle lysstålende lenger fram. |
Hvordan er retina bygget opp fra ytterst (lengst vekk fra overflaten) til innerst? | Helt ytterst mot årehinna (choroid) er det et renalt pigmentepitel. Innenfor der har vi fotoreseptorene (staver/tapper), deretter bipolare celler, horisontalceller og amakrineceller. Helt innerst har vi ganglioncellene. |
Hva er funksjonen til det renale pigmentepitelet? | Det skaper en blod-netthinnebarriere mellom blodårene i årehinna og netthinna. Samtidig består det av pigmentgranulomer (melanosomer) som sørger for å absorbere lys som kommer på netthinnen slik at det ikke spres i alle retninger. Epitelet transporterer også næringsstoff til retina, metaboliserer og lagrer vitamin A (som danner retinal), og produserer vekstfaktorer. |
Hva er det som skaper blod-netthinne-barrieren? | Kontinuerlig endotel i åreveggen til årene i choroid + retinalt pigmentepitel i netthinna. Begge har tight junctions. |
Hvordan forsynes retinas lag med blod? | Ytterste del forsynes fra blodårer fra choroid. Innerste del, dvs ganglioncellene, forsynes med blod fra retinale arterier. |
Hvilken type synsskade vil man få ved klem på chiasma opticus (synsnervekrysningen) og etter synsnervekrysningen (tractus opticus)? | Chiasma opticus: bitemporal/heteronym hemianopsi Tractus opticus: homonym hemianopsi |
Hvilke nerver og muskler er ansvarlig for å regulere størrelsen på pupillen? | N. opticus vil sende informasjon til hjernen om lysstimulering. Opticusnerven står i kontakt med oculomotorius-kjernene i begge hjernehalvdeler slik at motoriske baner stimuleres direkte som svar på lysstimulering og tiltak settes inn. Mye lys vil stimulere oculomotorius til å konstringere pupillediameteren - m. sphinkter pupillae (sympatikus). Svakt lys vil derimot aktivere parasympatikus og m. dilator pupillae slik at pupillestørrelsen øker. |
Möchten Sie mit GoConqr kostenlos Ihre eigenen Karteikarten erstellen? Mehr erfahren.