Erstellt von Emilie Mathisen
vor mehr als 5 Jahre
|
||
Frage | Antworten |
Forklar eksplisitt språk | Det som direkte (bokstavelig talt) leses i setningen -> Surface structure. Fonologi, morfologi og syntaks. "Er Knut hjemme?" |
Fordeler og ulemper med eksplisitt språk | Fordeler: - Direkte - Ikke åpent for misforståelser Ulemper: - Kan ikke forklare alt (derfor man bruker metaforer) |
Forklar implisitt språk | Lese mellom linjene, budskap -> deep structure. Semantikk, pragmatikk og diskurs. "Er Knut der?" - mener egentlig: Kan jeg snakke med Knut? Dikt, emojis. |
Fordeler og ulemper med implisitt språk | Fordeler: - Et rikt språk med mange muligheter - Åpner for estetikk, humor osv. Ulemper: - Forenkle kommunikasjon (Knut) - Kommunikasjonsproblemer - misforståelser eller problemer med å forstå et budskap |
3 modeller for forståelse av tekst | Surface structure, text-based og situational. |
Hva er surface structure modell? | Lære (motsetning til huske), altså gjenfortelle noe vi har lest. Man kan gjenfortelle en tekst uten å ha lært noe. |
Hva er text-based modell? | Litt (!) dypere enn surface, her legges merke til morfemer og syntaks, fører til "overfladisk læring", men kan i noen tilfeller styrke makrostruktur (bruke kunnskap til å løse problemer?). Vanskelig å løse nye problemer basert på denne kunnskapen. |
Hva er situational modell? | Dypere læring, kan ansees som skjemaer når text-based blir en del an annen kunnskap. Fører til bredere, mer bearbeidet makro-system (eks. evne til å ikke bare gjenfortelle, men også bruke kunnskapen til å løse nye problemer). |
Hva er fonologi? | Lyd og rytme språk og deres forhold til hverandre. Fonem: minste lydsegment som kan endre betydning av et ord TOT fenomenet |
Hva er morfologi? | Ord, hvordan ordet er oppbygd og hvordan det er dannet av mindre enheter (morfemer) |
Hva er syntaks? | Hvordan man setter ord sammen og forholdet mellom leddene i en setning. |
Hva er semantikk? | Studiet av språkets mening, betydning, innhold, sammenheng mellom ord. |
Hva er pragmatikk? | Å bruke språk på en spesiell måte i en spes situasjon. Hvordan kontekst bidrar til mening. |
Hvilke modeller forklarer ord og hvordan vi innkoder/gjenhenter dem? | Semantiske modeller: Hierarkiske modeller og Spredningsmodell Leksikalske modeller: Searching model, Logogen modell og Kohort modell |
Hva er Hierarkisk nettverksmodell? | Semantisk modell på ord, innkoding og gjenhenting. Knyttet til semantisk hukommelse. Ord sorteres etter frekvens og typikalitet i noder som er plassert høyere og lavere ift hverandre. Basic-level terms: et nivå på midten der alle distinksjonstrekk er Pga. cognitive economy ble det antatt at informasjon kun ble lagret på ett sted i nettverket (i den høyeste noden: "fugl puster" lagres i dyr, ikke fugl) Problem: er for rigid |
Hva er Spredningsmodell? | Semantisk modell på ord, innkoding og gjenhenting. Ord representert som et nettverk, ikke hierarkisk men web-like system av noder, der avstand mellom disse bestemmes av relevans og andre trekk. Stimuli -> parallell aktivering -> spredning. 3 nivåer: 1. Konseptuelt - noder representerer et konsept. Noder er koblet til andre noder med ulike relasjoner. 2. Lemma - syntaks aspektet av ordkunnskap. 3. Lexeme - fonologisk aspekt Problem: begrenset modell |
Hva er Searching model? | En leksikalsk modell på ord, innkoding og gjenhenting. Organisert etter frekvens og søker etter ord hierarkisk, trigget av stimuli. Gjenkjenningssystem delt inn i stavelse og lyd. Info fra leksikon satt inn i mer generelle system, slik at syntaks og semantisk info kan trigge aktivering |
Hva er Logoen modell? | En leksikalsk modell på ord, innkoding og gjenhenting. Parallell prosessering der alle ord aktiveres, men trigges i ulik grad (mens setningen pågår). Hvert ord representeres av et logogen: spesifiserer ordets attributter. Aktiveres på 2 parallelle måter: sensorisk input eller kontekstuell informasjon. Input blir oppdaget og matchet med et logogen. Aktivert logogen = gjenkjennelse. Knyttet til priming |
Hva er Kohort modell? | En leksikalsk modell på ord, innkoding og gjenhenting. Den fyldigere modellen. Er designet for å ta hensyn til auditiv ordgjenkjennelse. Som lyttende er vi sensitive til gjenkjennelses punktet. Modellen forklarer i større grad den fulle skalaen av faktorer som påvirker leksikalsk tilgang. Tar hensyn til hvordan tonefall påvirker ord. Prosess starter B-U og så T-D. 3 stadier: 1 - word-initial cohort. 2 - velge medlem og analysere. 3 - det valgte medlem integreres i semantisk kontekst |
Hvilke faktorer påvirker leksikalsk tilgang? | Frekvens, fonologisk struktur, syntaks kategori, morfologisk struktur, semantisk relaterte ord, alternative betydninger |
Hva er lexical ambiguity? | Ett ord kan tolkes på flere måter/ha flere betydninger |
Når er språk tvetydig, og forskning på dette | Fonem monitorering teknikk, T-D, B-U, kryss-modal leksikalsk oppgave, dominant eller frekvent betydning, kontekst, syntaks, semantikk (forventninger), pragmatikk, diskurs Forskning: Bartlett: indianer historien. The Whorf hypothesis |
Hva er Whorf hypotesen? | Språk former tankemønster. Lingvistiske kategorier lager kognitive kategorier. Lingvistisk determinisme og lingvistisk relativitet. Differensiering: ant ord i et domene i et språk (kritikk: ant ord varierer med hvordan vi definerer det, morfemer) Ulik grammatikk i språk: morfemer, SVO, form og substans. Denne hypotesen har ikke overbevist folk |
Hvordan påvirker språk tenkning? | Whorf hypotesen. Leksikalsk (Fargebegreper, tall/tellesystem, objektbegreper, spatiale begreper) og grammatiske (kjønn) påvirkninger. |
Möchten Sie mit GoConqr kostenlos Ihre eigenen Karteikarten erstellen? Mehr erfahren.