MIKRO QUIZ

Beschreibung

ECON110 UIB
vilderegine
Karteikarten von vilderegine, aktualisiert more than 1 year ago
vilderegine
Erstellt von vilderegine vor mehr als 8 Jahre
44
1

Zusammenfassung der Ressource

Frage Antworten
Indifferensekurve Viser alle forbrukskominasjoner som et individ betrakter som like goder.
Budsjettkurven Viser alle forbrukskombinasjoner som er nøyaktig lik individets inntekt
Normale goder Et gode der etterspørselen stiger i takt med inntekten – Vi sier da at etterspørselen har positiv inntektselastisitet.
Mindreverdig gode Et gode der etterspørselen synker i takt med økende inntekt – Vi sier da at den har negativ inntektselastisitet
Optimal kombinasjon av to goder? En konsument vil tilpasse sitt konsum der nytten er størst til gitt inntekt. Vi kan vise dette ved å ta utgangspunkt i en økonomi der det bare eksisterer to goder. Gode X og Gode Y. Budsjettbetingelsen er da gitt ved: Xpx+Ypy≤M
Inntektseffekten Etterspørsel etter varer grunnet lavere realinntekt etter prisendring. Inntektseffekten kan være både positiv og negativ avhengig av om godene er normale eller mindreverdige.
Substitusjonseffekten Effekten på etterspørsel etter varer grunnet endringer i det relative prisforholdet. Dersom p1 øker vil du kjøpe mindre av x1 og mer av x2.
Konstant skalautbytte Det vil si at forholdet mellom produksjon og innsatsfaktorene er konstant. En funksjon med konstant skalautbytte gir oss en lieær graf. Viss vi dobler innsatsfaktorene vil vi også få dobling i produksjonen. Dette forutsetter at kapital (K) og Arbeid (L) er perfekte substitutter til hverandre. Eksempel på dette kan være bedrifter i fri konkurranse på lang sikt.
Avtakende skalautbytte Betyr at produksjonen øker mindre enn tilførselen av innsatsfaktorene proporsjonalt. Det vil si at viss vi dobler innsatsfaktorene så vil produksjonen bli mindre enn fordoblet. En slik produktfunksjon gir oss en konkav graf.
Tiltakende skalautbytte Det motsatte av avtakende skalautbytte. Her vil vi få mer enn dobling i produksjon viss vi dobler innsatsfaktorene. En slik produktfunksjon gir oss en konveks graf.
MSB MSB forteller hvor mye du er villig til å ofre av vare x1 for å få en enhet til av vare x2. Ditt personlige bytteforhold mellom to ulike goder og helningen på indifferensekurven. U´(x1)/U´x2
Isokostkurver Faktorkombinasjoner som gir konstante produksjonskostnader. Co=wL+qK
Isokvanter Viser kombinasjoner av innsatsfaktorer som gir konstant produksjonsmengde.
TSB Antall enheter vi kan redusere bruken av den ene faktoren hvis vi får tilgang på en enhet av den andre faktoren.
Frikonkurranse kjennetegn Stort antall produsenter og konsumenter og ingen har markedsmakt. Kjøpere og selgere oppfatter prisen i markedet som gitt.(Rigide) Produktene er homogene. Likevekt: p=mc
Monopol Kun en profittmaksimerende tilbyder av et produkt eller en tjeneste. Tilbyderen kan bestemme pris eller tilbudt mengde fritt. Ingen direkte substitutter. MR=MC
KONSUMENTOVERSKUDD Maksimalbetalingsvillighet fratrukket pris, summert for alle konsumenter = arealet mellom etterspørselskurven og priskurven.
Produsentoverskudd Differansen mellom samlede salgsinntekter og variable kostnader = arealet mellom tilbudskurven og priskurven.
Nash-likevektene I en Nash-likevekt ønsker ingen av aktørene å endre sin strategi, gitt motspillernes strategi. Dvs at ingen spiller vil komme bedre ut ved å gjøre noe annet enn det de gjør. (ingen angrer i etterkant.)
Skalaegenskaper Skalaegenskaper sier noe om hvordan produsert kvantum endres ved proposjonale endringer i bruken av innsatsfaktorer.
Prisdiskriminering En bedrift som selger samme produkt under andre betingelser enn å sette en pris per enhet, utøver prisdikriminering.
Andregrads prisdiskriminering En bedrift som tilbyr en meny av ulike prisavtaler som kundene kan velge mellom. Eksempel; Turistklasse og businessklasse.
Tredjegrads prisdiskriminering En bedrift som selger til ulike kundegrupper til ulike prisvilkår. Eksempel; Honnørbilletter og studentbilletter.
Førstegradsprisdiskriminering Prisen lik marginal betalingsvilje. Hver kunde betaler ut i fra sin betalingsvilje og konsumentoverskuddet blir null. Selger henter inn hele det samfunnsøkonomiske overskuddet. Eksempel en golfbane hvor MC er konstant på 20 , men betalingsvilligheten er mye høyere. Så konsumeren betaleren deretter for hvor mange runder konsumeren ønsker å ta.
Zusammenfassung anzeigen Zusammenfassung ausblenden

ähnlicher Inhalt

Matura Übungen Funktionale Abhängigkeiten
erwin.premstalle
Pädagogik: Lernvokabeln zu Jean Piaget
Lena S.
Vektorendefinition
Sinan 2000
U6 Bildbearbeitung
Lena A.
Biwi 2.3 - Frau Vogel | Kommunikation und Interaktion
Madeleine Krier
Fend - 4 Funktionen von Schule
Josephine .
EC Gesundheitspsychologie
Anna B
Vetie AVO 2016
Johanna Müller
AVO & Klinische Pharmakologie 2013
Schmolli Schmoll
vetie Para 2016
Anne Heyne
Vetie - Lebensmittelkunde 2017
Birte Schulz