Mangel som kontraktsbrudd -
mangler ved Entreprenørens ytelser
Mangelsbegrepet
Buofl. §25
Risikoregulering: buofl. §45 -
hvis materialer el. blir skadet
før overtakingen, så er det en
mangel fra Es side
Mangelfulle opplysninger - §26
Uriktige opplysninger - §27
Omfatter rett til grunn:
Offentligrettslige forhold - §40
NS8405 pkt. 36.1
Risikoregulering
Grunnleggende utgpkt:
pkt.17(1) Ting som blir
skadet før overtakelse
bærer E risikoen for
Unntak: pkt.17(3) - E bærer ikke
risikoen der ekstraordinære og
upåregnelige situasjoner som
krig,naturkatastrofer mm. skader
materialene før overtakelsen. Kalles
"katastrofeunntaket"
BH står da i en slik situasjon at han må
bruke endringskompetansen sin til å
beordre reparasjon av skadene - Han
må da betale for det samme arbeidet to
ganger - vil normalt dekkes av forsikring
Tidspkt for
mangelsbedømmelsen:
Overtakelsen
Mangelsanksjoner
Retting
Buofl. §32
Vilkår: at det
foreligger Mangel
Begrensninger
forholdsmessighet: Begrensningene i
retteplikten – kostnader eller
ulemper som ikkje står i rimeleg
høve til det forbrukaren oppnår
Kan også tenke
seg retting et
stykke på vei
NS8405
pkt.36.2
Vilkår: at det
foreligger
Mangel
Begrensninger
forholdsmessighet:
kostnadene til
utbedringen vil bli
uforholdsmessig
store i forhold til det
som oppnås
Kan også tenke
seg retting et
stykke på vei
Den primære
kontraktsbruddsanskjonen:
Opprette/gjenopprette
kontraktsmessig stand
Både plikt til og
rett til å
rette(defensiv
beføyelse)
I forlengelsen av retting kommer
adgangen til å kreve dekning av
kostnader til retting utført av
andre(tredjemann)
Spm: i hvilke tilfeller kan BH
kreve dette dekket av E?
Buofl.Entreprenøren
tilsidesetter sin retteplikt –
prisavslag (§33)- må leses i
sammenheng med reglene
om rettepliktens
omfang(egentlig er det
regulert på samme måte
som i NS, men reglene i
buofl. må sees i
sammenheng)
Entreprenøren
tilsidesetter sin
retteplikt (pkt. 36.3 (1)) •
Aktuelt hvor en mangel ikke blir rettet
(tilfredsstillende) - situasjoner hvor:
Entreprenøren tilsidesetter sin retteplikt
Entreprenøren har ikke retteplikt (fullt
ut)
Forbrukeren krever ikke retting selv om han
kan det, og entreprenøren krever ikke å få
rette (buofl. § 33 (1) annet pkt.) – neppe
tilsvarende etter NS 8405
Utmåling av prisavslag
(1) (I prinsippet) retteplikt for entreprenøren:
RETTEKOSTNADENE - Prisavslag etter buofl. skal etter det ene
alternativet utmåles til rettekostnadene(jf det som står under
"retting") - Det er en regel som får anvendelse i de tilfeller E har
tilsidesatt retteplikten sin(I NS8405 kalt dekning av rettekost
foretatt av andre).
(2) (I prinsippet) ikke retteplikt for
entreprenøren, og utmåles på grunnlag av
det verdiminus mangelen
representerer(minimum Es besparelser) -
Det vi vanligvis kaller prisavslag
Hvorfor har vi en annen
utmålingsregel der det ikke
foreligger retteplikt?
NS8405 har denne varianten
Erstatning
Buofl. § 35
Kontrollansvarsfigur: Tap
som følge av mangelen
som ikke dekkes av
prisavslag (ikke tap som
følge av personskade eller
for tap i næring - § 6)
Uaktsomhetsansvar med omvendt bevisbyrde: Skade
på ting som ikkje står i nokon nær og direkte
samanheng med entreprenørens yting (ikke tap som
følge av personskade eller for tap i næring - § 6)
NS 8405 pkt. 36.5
Uaktsomhet: Kostnadene til utbedring av skader på deler
av bygget/anlegget som ikke er omfattet av kontrakten, og
som skyldes mangel ved kontraktsarbeidet - typisk ved
sideordnede entrepriser(en annens arbeid)
Grov uaktsomhet / forsett: Annet tap byggherren er påført ved
mangler ved kontraktsarbeidet - kan typisk være husleitap
reklamasjonsregler
Buofl. § 30
NS 8405 pkt. 36.6-36.8
Regler som medfører at entreprenøren kan
miste retten til å gjøre en mangel gjeldende
hvis han ikke varsler
Absolutte reklamasjonsfrister og
relative reklamasjonsfrister
Også enkelte særskilte regler knyttet
til enkeltsanksjoner – vi skal se på de
generelle reglene