Pregunta 1
Respuesta
-
et stort molekyl bygget opp av små enheter. Byggeenheten kalles et nukelotid, og består av 4 deler: ett sukkermolekyl, to fosfation og en nitrogenbase.
-
et stort molekyl bygget opp av små enheter. Byggeenheten kalles et nukleotid, og består av 3 deler: ett sukkermolekyl, et fosfation og en nitrogenbase.
Pregunta 2
Pregunta
Hva er komplementærbasen til T (tymin)?
Respuesta
-
G (guanin)
-
A (adenin)
-
C (cytosin)
Pregunta 3
Pregunta
Hva er DNA-dobbelheliks?
Pregunta 4
Pregunta
Hva er rekkefølgen på rekkverket?
Respuesta
-
Sukker, fosfation, sukker, fosfation
-
sukker, sukker, fosfation, fosfation
Pregunta 5
Pregunta
Adenin og tyminhar tre hydrogenbindinger.
Pregunta 6
Pregunta
At to baser danner et basepar, betyr dette at de er komplementære.
Pregunta 7
Respuesta
-
En arvelig egenskap som kan overføres fra en generasjon til den neste.
-
For hvert protein som lages i en celle, finnes det en kode i DNA. Denne koden kalles for et gen, og er et bestemt avsnitt av DNA.
-
Koder for tRNA og rRNA
-
Arvestoffet vårt.
Pregunta 8
Pregunta
Hva bestemmer koden i et gen?
Pregunta 9
Pregunta
Hva definerer størrelsen på et gen?
Pregunta 10
Pregunta
Hva vil det si at et gen er aktivt?
Pregunta 11
Pregunta
Alle arter har like mange gener
Pregunta 12
Pregunta
ved DNA-metylering blir noen tyminbaser inaktive.
Pregunta 13
Pregunta
Ved DNA-metylering blir cytosinbasene merket med metylgrupper. Har de mange metyleringer blir de inaktive, og ikke uttrykt som protein.
Pregunta 14
Pregunta
Prokaryote celler er linjære
Pregunta 15
Pregunta
Eukaryote celler er sirkulære
Pregunta 16
Pregunta
I eukaryote celler
Respuesta
-
ligger DNA inne i cellekjernen
-
mitokondriet og kloroplast ikke eget DNA
-
DNA ligger samlet i cellens cytosol
-
mitokondriet og klorplast har eget DNA
Pregunta 17
Pregunta
Det sirkulære DNA-et i en prokaryot celle kalles cellens kromosom
Pregunta 18
Pregunta
Størrelsen på kromosomet er ikke avhengig av hvor mange gener cellen har.
Pregunta 19
Pregunta
Hva er plasmider?
Pregunta 20
Pregunta
Hvorfor er DNAet kveilet rundt et skjelett av 8 forskjellige små proteiner kalt for histoner?
Pregunta 21
Pregunta
Kormosomer kalles for
Pregunta 22
Pregunta
Homologe kromosomer
Pregunta 23
Pregunta
Dipoloide organimer har
Respuesta
-
enkelt sett med kromosomer
-
dobbelt sett med kromosomer
-
ingen sett med kromosomer
Pregunta 24
Pregunta
Kromosomer består av autosomer og diploide celler
Pregunta 25
Pregunta
Celledeling fører til at nye individer dannes
Pregunta 26
Pregunta
Cellens livssyklus har to hovedfaser: interfase og delingsfase.
Pregunta 27
Pregunta
Hva skjer i interfasen?
Pregunta 28
Pregunta
Cellen har ikke et eget kontrollsystem
Pregunta 29
Pregunta
Når en celle dør i en flercellet organisme
Pregunta 30
Pregunta
Hva kalles det når en celle begår selvmord?
Respuesta
-
metylering
-
apoptose
-
interfase
-
cytokinese
-
celledifferensiering
Pregunta 31
Pregunta
Under apoptose begår cellen selvmord
Pregunta 32
Pregunta
Kopiering av DNA kalles for DNA-replikasjon
Pregunta 33
Pregunta
Hva skjer under DNA-replikasjon
Respuesta
-
komplementærtrådene må skille lag
-
komplementærtrådene må kuttes i to
-
Begge de nye trådene brukes i replikasjonen
-
den ene tråden oppløses, imens den andre kopieres
-
Vi får to DNA-molekyler som er identisk til den gamle, kalles for semikonservativ (en halv gammel del, en ny del)
Pregunta 34
Pregunta
DNA-replikasjon krever ikke ATP, bare nukelotider
Pregunta 35
Pregunta
Proteinskjelettet fjernes før celle-replikasjon
Pregunta 36
Pregunta
Hva skjer under DNA-replikasjon
Respuesta
-
1. proteinskjelettet fjernes
-
3. ensymene helikase åpner dobbelheliksen og deler opp trappetrinnene i to
-
2. Dobbelheliksen må åpnes
-
4. Oppstarten i nr 3. skjer på bestemte steder langs DNA-molekylet
-
6. Enzymet DNA-polymerase, binder løse nukeoltider seg til komplementærbaser på hvert av de to gamle DNA-trådene
-
5. Produksjonen av de to nye DNA-trådene kan nå starte
-
7. nukleotider med basen A binder seg til T, og basen G binder seg til C med hydrogenbindinger. (kovalente bindinger)
-
8. Etter hvert tvinnes de to kompiene til to nye DNA-dobbelhelikser.
Pregunta 37
Pregunta
Hva kommer de nye nukelotidene fra?
Pregunta 38
Pregunta
Hva gjør enzymet helikase etter DNA-replikasjonen?
Pregunta 39
Pregunta
I eukaryote celler foregår replikasjonen bare en plass
Pregunta 40
Pregunta
Hva kalles de to kopiene av hvert enkelt kromosom?
Respuesta
-
kusinekromatider
-
fetterkromatider
-
søsterkromatider
-
brorkromatider
Pregunta 41
Pregunta
Hva skjer om det er blitt satt inn feil base under kopieringen?
Pregunta 42
Pregunta
Hva skjer under en mitose?
Pregunta 43
Pregunta
Hva skjer under meiose?
Pregunta 44
Pregunta
Hva skjer rett før delingen?
Pregunta 45
Pregunta
Under celledeling
Respuesta
-
fordeles celleinnholdet omtrent likt
-
fordeles celleinnholdet ulikt
-
prosessen kalles for cytokinese
-
prosessen kalles for telofasen
Pregunta 46
Pregunta
Hva er celledifferensiering?
Respuesta
-
cellene deler seg for tredje gang
-
cellene får ulike funksjoner
-
cellene blir spesialisert
Pregunta 47
Pregunta
Hva skjer i interfasen
Respuesta
-
Kromosomene samles enkeltvis i midtplanet i cellen
-
Regnes ikke som en del av mitosen. Her skjer DNA-replikasjonen. Kromosomene er lange og tynne
-
Spindeltrådene forsvinner, og det dannes to nye kjernemembraner rundt kromosomene. Kromosomene blir tynnere og lengre ved at noe av kveilingen løses opp. Er slutten på mitosen.
Pregunta 48
Pregunta
Hva skjer i Anafasen?
Respuesta
-
Spindeltrådene forsvinner, og det dannes to nye kjernemembraner rundt kromosomene. Kromosomene blir tynnere og lengre ved at noe av kveilingen løses opp. Er slutten på mitosen.
-
Kjernemembranen oppløses. Spindeltrådene fester seg til sentroméren i kromosomene. Kromosomene beveger seg mot midtplanet i cellen.
-
Regnes ikke som en del av mitosen. Cellene separeres fysisk. Resultatet er to diploide celler.
-
Kromosomene splittes ved at spindeltrådene forkortes, og trekker de to søsterkromatidene til hver sin ende. Resultatet blir identisk og fullstendig sett kromosomer ved hver ende.
Pregunta 49
Pregunta
Hva er riktig rekkefølge på mitosen?
Pregunta 50
Pregunta
Hvordan er det mulig med forskjellige typer celler i en organisme når alle cellene har samme DNA?
Respuesta
-
Reguleringen av gener. En celle sin funksjon og form er avhengig av hvilke proteiner som er til stede. Mengde protein og proteintype bestemmer hvilke gener som er aktive, altså hvilke gener som det lages proteiner fra.
-
forskjellige basepar blir lest av, og forskjellige rekkefølger er forskjellige funksjoner
Pregunta 51
Pregunta
Vi har bare en type formering
Pregunta 52
Pregunta
Hva skjer under kjønnet formering?
Respuesta
-
Ingen utveksling av DNA
-
Kjønnsceller fra to individ av samme art (gameter) smelter sammen og danner en zygote.
-
De to nye cellene er en kopi av opphavscellen med samme DNA.
-
Går fra å være to haploide (bare ett enkelt sett med kromosomer) celler til en diploid (hvert kromosompar har fått et kromosom fra hver av kjønnscellene)
Pregunta 53
Pregunta
Hva kalles delingen fra diploid til haploide celler
Respuesta
-
mitose
-
celledeling
-
meiose
-
DNA-replikasjon
Pregunta 54
Pregunta 55
Pregunta
Hva er forskjellen på meiose og mitose?
Respuesta
-
Mitose har 2 delinger
-
meiose har to delinger
-
DNA-replikasjon skjer i løpet av interfasen før mitosen begynner
-
DNA-replikasjon skjer i løpet av interfasen før første del av meiosen begynner
-
I meiose skjer det en overkrysning
-
I mitose skjer det en overkrysning
-
I meiose skjer det ikke en overkrysning
-
I mitose skjer det ikke en overkrysning
-
Meiose blir til 4 hapliode celler, og mitose blir til 2 dipliode
-
Meiose blir til 2 diploide, og mitose blir til 4 hapliode
Pregunta 56
Pregunta
Hvordan skjer genetiske variasjoner?
Respuesta
-
Mutasjoner kan skje i ukjønnet formering, og denne mutasjonen kan gi variasjon fra generasjon til generasjon
-
Hendelser under mitosen gir grunnlaget for store variasjoner
-
Mutasjoner under dannelse av kjønnsformering vil kunne gi genetisk variasjon (viktig: ved befruktning blandes gener fra to ulike celler)
-
De to kromosomene fra hvert kromosompar fordeles uavhengig av hverandre
-
De to kromosomene fra hvert kromosompar fordeles avhengig av hverandre
-
Det finnes 23^2 ulike kombinasjoner av kromosomene for hver kjønnscelle
-
Det finnes 2^23 ulike kombinasjoner av kromosomene for hver kjønnscelle
-
Under befruktning blir det 2^46 ulike kombinasjoner
Pregunta 57
Pregunta
Hvordan foregår overkrysning?
Respuesta
-
Overkrysning i genetikken refererer til overføring av kromosomsegmenter mellom to homologe kromosomer. Under meiosen i den første fasen kalt profase I, vil kromosomene pakkes sammen og rulles opp rundt proteiner slik at de blir synlige. Når dette skjer vil kromosomene orientere seg slik at de ligger rett ved siden av sin homolog. Homologene vil festes til hverandre og det er i disse kontaktpunktene (Chiasma) at overkrysning kan skje. Overkrysning er en viktig kilde til genetisk variasjon siden nye kombinasjoner av det genetiske materialet dannes under denne prosessen.
-
lknl