SAMFUNNSØKONOMI KAPITTEL 9

Diapositiva 1

SAMFUNNSØKONOMI KAPITTEL 9

Diapositiva 2

FINANSSITUASJONENE
Finanssituasjonene er bankene, forsikringsselskapene og andre foretak som tar imot innskudd og låner ut penger til bedrifter og husholdninger. Finanssituasjonenes oppgave i samfunnet er å formidle kontakt mellom dem som sparer penger, og dem som ønsker å låne penger. I tillegg har forsikringsselskapene som oppgave å gi kundene økonomisk erstatning ved ulykker og tilby private pensjonsavtaler. For å skaffe oss utdanning og stifte familie, må vi kunne låne penger. De periodene du trenger mest penger er ikke nødvendigvis de når du tjener mest, dette gjelder også for bedrifter. Finanssituasjonenes oppgave blir dermed å samle penger fra sparere og låne til lånerne.    

Diapositiva 3

Bankene – En bank driver ofte med litt av hvert, hovedoppgaven er imidlertid å ta imot sparernes penger for så å låne dem ut igjen. På denne måten gjøre sparepengene ”nytte for seg”. Dette gjør det mulig for oss å realisere planer om å utvide eller starte bedrifter, og mulig å bygge eller kjøpe hus. Tillit er en nøkkelfaktor for bankene, mister de den risikerer de at mange trekker ut innskuddene sine samtidig. Dette ville vært katastrofalt, for mesteparten av sparepengene er bundet opp i lån som skal betales tilbake gjennom mange år. En slik bank ville rett og slett ikke kunne utløse innskuddene, og alle kundene ville flykte til andre banker. Vi hadde eksempler på dette tidlig forrige århundre. Erfaringene fra den gang var dyrekjøpte og førte til en strengere lovgivning. To grunner til å se på bankene som ett trygt sted å oppbevare sparepengene. 1) Kredittvurdering av låntakere – for det første foretar banken en kredittvurdering av låntakerne. Spesialister vurderer den enkelte låntakers evne til å betale lånet tilbake . En person eller bedrifts som ikke er flink å betale tilbake vil mest sannsynlig heller ikke få lån. 2) Garanti for innskudd – i tillegg gir bankenes sikringsfond garanti for innskyternes bank-innskudd inntil 2 millioner kroner. Alle banker er pålagt å være medlem av bankenes sikringsfond. Det innebærer blant annet at du er garantert å få innskuddet ditt, selv om alle skulle ønske å ta ut penger på samme tid.    
BANKENE

Diapositiva 4

En aksJe er en eierandel av en bedrift. Bankenes tilførsel av lånekapital til investeringer og utvidelser er viktig, men ikke den eneste kapitalkilden for næringslivet. Mange velger aksjeselskapsformen når de skal starte opp en egen bedrift. Eierne skyter  penger inn i selskapet ved å kjøpe aksjer. Minimum for å starte ett aksjeselskap er 100 000 kr  selv. Et aksjeselskap som ett begrenset antall enkeltpersoner går inn for å danne på denne måten kalles ett aksjeselskap med forkortelsen AS. Er det snakk om en større bedrift som ønsker å selge aksjer til allmennheten kalles det ett allmennaksjeselskap og har forkortelsen ASA. Her kan hvem som helst kjøpe en aksje og dermed bli medeier i bedriften.  Hvis bedriften trenger 10 millioner kroner kan den for eksempel utstede 100 000 aksjer og selge dem for 100 kroner. Den enkelte aksjonærs eierandel av bedriften er lik forholdet mellom antall aksjer han eller hun eier og totalt antall aksjer. Aksjeselskapet har begrenset ansvar, det betyr at eierne ikke trenger å ta fra sine private formuer hvis bedriften ikke kan betale for gjelden sin og går konkurs, de taper pengene for aksjen men ikke noe mer. Kjøp av en aksje er ett alternativ til å spare penger i en bank. Børsen er markedsplassen der de som tilbyr aksjer i allmennaksjeselskapet, møter etter spørrerne. Verdien på en aksje kaller vi aksjekursen.
AKJSEMARKEDET

Diapositiva 5

Første og annenhåndsmarkedet – En person som kjøper en aksje i et ASA kan når som helst selge den igjen. Derfor sier vi at aksjen er likvid, det vil si at det er lett å omgjøre den til penger. Vi skiller mellom første og annenhåndsmarkedet for omsetning av aksjer. Førstehåndsmarkedet – det er førstehåndsmarkedet bedriftene skaffer kapital på når de utsteder nye aksjer for å hente inn penger til investeringer i maskiner eller annet utstyr. Når en bedrift skaffer seg kapital ved å utstede nye aksjer, kaller vi det for en emisjon. Emisjonen skaffer bedriften langsiktig egenkapital. Bedriften som selger meg en aksje trenger nemlig ikke å innløse den igjen hvis jeg i stedet vil ha kontanter. Gamle og nye eiere skyter inn penger som bedriften ikke trenger å betale tilbake, slik den måtte gjort hvis investeringene skulle finansieres ved lån. Annenhåndsmarkedet –det er der aksjonærene kan selge aksjer når de vil ut av bedriftene og heller ha kontanter. En av fordelene med aksjer som eierandeler er jo nettop at en kan kvitte seg med dem. Man binder ikke pengene sine opp i lengre tid enn det en selv ønsker å gjøre. På den måten sørger annenhåndsmarkedet for at to motstridende behov blir dekket samtidig: Bedriftene ser på  aksjekapitalen som langsiktig. Annenhåndsmarkedet gjør det mulig for aksjonærene å se på aksjer som kortvarige investeringsobjekter. Hvis næringslivet skal få tilført risikokapital, det vil si penger fra folk som ønsker å satse på nye investeringsprosjekter, må annenhåndsmarkedet fungere. Vi kan selge aksjen hvis vi mener at bedriften, går dårlige tider i møte, hvis vi trenger kontanter til andre formål, eller hvis vi ønsker å kvitte oss med aksjen av andre grunner. Uten denne muligheten på annenhåndsmarkedet ville langt færre kjøpe aksjer, og kanskje ville hele aksjemarkedet tørke ut til slutt. Næringslivet ville i tilfelle miste en av sine alle viktigste finansieringskilder. Annenhåndsmarkedets funksjoner: - bidrar til å gjøre aksjer likvide. - bidrar til at bedrifter får større tilgang på risikovillig egenkapital. - bidrar til å omgjøre aksjekjøpernes kortsiktige investeringer til langsiktig egenkapital 
FØRSTE OG ANNENHÅNDSMARKEDET

Diapositiva 6

Kjøp av aksjer – Vi kan sette penger inn og trekke dem ut av aksjemarkedet på samme måte som vi kan sette inn og ta penger ut av bank. Det som likevel skiller kjøp av aksjer fra sparing i bank er blant annet dette: - aksjen gir rett til en del av bedriftens overskudd. Dette kaller vi selskapets utbytte. - aksjekursen kan gå opp eller ned. Det betyr at det er risiko for å tape penger hvis en kjøper en aksje i stedet fir å sette penger i banken. - en aksjonær har rett til å delta i årlige generalforsamlinger i aksjeselskapet. Der kan han eller hun stemme over forslag til viktige beslutninger. Når en person velger å kjøpe en aksje framfor å sette pengene sine i banken, er det fordi han eller hun tror eller håper at det skal gi større avkastning. Avkastningen av en pengeplassering er det vi tjener på å gjennomføre den, slik vi for eksempel gjør når vi mottar renter for bankinnskudd. Selv om en kjøper en aksje fordi en tror den gir større avkastning enn bankrenten, medfører aksjekjøp som nevnt også en risiko for tap. Hvis aksjen blir solgt etter at kursen har steget oppnår vedkommende derimot kursgevinst. I tillegg kommer utbyttet. Ofte kan dette føre til større avkastning enn det renta av et bankinnskudd gir.
KJØP AV AKSJER

Diapositiva 7

  Aksjemarkedets virkemåte – Som regel er det vanskelig å vite om gode ideer eller gode prosjekter har livets rett eller ei. Noen ganger er det snakk om suksessprosjekter som tilfører samfunnet store verdier. Men på forhånd kan det være uvisst. Nettopp derfor kaller vi pengene som satse på nye prosjekter i næringslivet, for risikokapital. Størst sjanse for å oppnå gevinst har en person når det ligger kunnskap bak valget av selskap han eller hun vil satse på. En bedrift som ønsker å skaffe kapital på aksjemarkedet, må utarbeide ett prospekt, et dokumet som gir potensieller aksjekjøpere informasjon om hva slags investeringer pengene skal brukes til. I tillegg bør en ha mye kunnskap, noen følger godt med men det er også mulig å ansette en aksjemegler. Betalingen en aksjemegler tar for å gi aksjekjøperen råd kalles en kurtasje. Siden aksjekjøperne legger vekt på en bransjes framtidsutsikter og ledelsens dyktighet, sørger aksjemarkedet for at en stor del av sparingen i samfunnet ender opp som kapitalgrunnlag for de prosjektene som har best framtidsutsikter.    
AKSJEMARKEDETS VIRKEMÅTE

Diapositiva 8

  Aksjemarkedets samfunnsøkonomiske funksjoner – Vi kunne nok ikke opprettholdt et godt økonomisk fundament for velferdsstaten vår uten børsen. Aksjeselskapsformen er i dag den vanligste selskapsformen for private bedriften, dette er hvorfor: - aksjonærene har et begrenset ansvar. Ved å starte aksjeselskap kan man etablere en bedrift og samtidig skjerme sin private formue hvis det viser seg at etableringen ikke lykkes. - selskapsformen er godt egnet når det gjelder å skaffe penger fra eksterne kilder til etablering eller utvidelse. Et godt prosjekt vil trekke til seg mer kapital hvis mange fatter interesse og kan bli med som eiere. - aksjemarkedet gjør det mulig å spre risikoen for investeringsprosjekter. Uten en slik spredning ville færre risikofylte prosjekter bli gjennomført. - aksjeselskapsformen gjør det mulig for den enkelte å være deleier i en bedrift han eller hun tror på, og kunne selge sin del hvis man ønsker å trekke seg ut. - investeringer i aksjer er en alternativ spareform for dem som tror de kan oppnå større avkastning av pengene sine på aksjemarkedet enn i en bank. i samfunnet fins det folk med gode ideer og pågangsmot men ikke nødvendigvis pengene til å finansiere prosjektet, det fins også folk som har penger til å finansiere men ikke gode ideer. En av de viktigste funksjonene til aksjemarkedet er nettopp å sørge for denne sammenkoplingen. Aksjemarkedet sørger for å lede penger fra dem som ønsker å investere i gode prosjekter til dem som har ideer, kunnskap og pågangsmot til å starte opp noe nytt eller utvide noe som allerede eksisterer.
AKSJEMARKEDETS SAMFUNNSØKONOMISKE FUNKSJONER

Diapositiva 9