1740534
| Pregunta | Respuesta |
| Hva er dialekter? | varietet av norsk talemål |
| Sosiolekter er | dialekter påvirket av interesser, alder, kjønn, yrke osv. |
| Geolekt er.. | Geografiske bestemte talemål, dialekter |
| Talemålsvariasjon finnes fordi | Det var store avstander mellom by og bygder, fjellog veier skillet folk |
| Kystmålet er spredt utover lange avstander fordi... | sjøen bandt folk sammen |
| Industrier i byer som Sauda og Odda førte til | en større tilfytning og påvirkning på dialekter |
| Aasen skrev landsmålet hovedsakelig ut ifra | bygdedialektene |
| Et dialektkontinuum: | De innenfor kontinuumet forstå hverandre, mens de utenfor ikke forstår like godt |
| Dialektene er delt inn i | østnorsk og vestnorsk |
| Østnorsk inneholder | Østnorske dialekter og trøndersk |
| Vestnorsk inneholder | vestnorske og nord-norske dialekter |
| Østnorske særtrekk er: | Tjukk L, retroflekser, kløyvd infinitiv/apokope, Trykk på første stavelse, palatalisering |
| Vestnorske særtrekk er: | Skarre r, trykk på første stavelse, enten a eller e-endelse/apokope, retroflekser(Nord-Norge), bløte konsonanter noen områder |
| Regionalisering handler om | dialekter som jevnes ut og det blir mindre skille mellom dialektene |
| Isoglosser er | Dialektgrenser |
| Utbyggingsspråk er | Språk som er standardisert som skriftspråk og/eller talespråk og mangler lingvistisk avstand (norsk, svensk og dansk). |
| Avstandsspråk er | Språk som har tatt avstand fra alle andre språk og er selvstendig i forhold til språkene. |
| Standardtalemål | Ligger nært opp til det standardiserte skriftspråket |
| Varietet er | et språksystem som skiller seg fra andre språksystem (dialekter) |
| Variabel | Forskjellige uttryksmåter å si noe på, men innholdet er likt |
| Registervariasjon | Varierer med kommunikasjonssituasjonen( Formell eller uformell) |
| Akkomodasjon | Tilpasse språket til mottakeren |
| Divergens | Avstand til mottakeren |
| Hvorfor bruker man akkomodasjon? | For å føle tilhørighet og nærhet til mottakeren |
| Hvorfor bruker man divergens? | Hvor å vise tilhørighet til en annen gruppe og vise identitet |
| Hva er en knoter? | En som tar opp særtrekk fra en dialekt med høy prestisje og status |
| Hoppemønsteret kan forklare... | ...hvordan et særtrekk fra en stykke unna havner på en spesielt sted |
| Bølgeteorien forklarer.. | ...Hvordan en fenomen kan oppstå et sted og spre seg utover til nærmeste byer og bygder |
| Norsk har opphavet sitt i | Norrønt/gammalnorsk |
| Wergeland ville ha | et renest mulig språk, flere dialektord |
| Munch og Welhaven ville ta utgangspunkt i... | det opphavelige, norrønt |
| Aasen ville hovedsakelig ta utgangspunkt i | Dialektene i bygdene, "bondens språk" som var minst påvirka av dansk |
| I 1853 ga Aasen ut | "Prøver for landsmålet i norsk" |
| Aasen ville ikke ha noe | valgfrihet i språket |
| Knudsen ville i hovedsak | fornorske dansken |
| Hvilke prinsipp fulgte Knudsen, og hva gikk det ut på? | det ortofone prinsipp som gikk ut på å ha et lydrett skriftspråk |
| Knudsen ville ta utgangspunkt i | bymålene, det dannede språket |
| Noen av kravene til Knudsen var | Ville gjerne bløte konsonanter Gjøre ld og nd til ll og nn Kortformer skulle innføres (mor, far, be osv.) |
| Både Aasen og Knudsen var | purister |
| Knudsen og Aasen la grunnlaget for (Språkstriden) | en tosidig debatt |
| i 1884 kom vedtaket om | sidestilling av skriftspråkene |
| I 1892 kom vedtaket om | at undervisning skulle skje på elevenes eget talespråk |
| Hva skjedde med elevene etter disse vedtakene kom? | Valgfriheten økte og de ble emer forvirra |
| Språkstridens viktigste arena var | Skolen |
| Molkte Moe ville ha | Et samlet norskt skriftspråk, Kalt for "Samnorskens far" |
| Samnorsktanken dannet grunnlaget for 1907-reformen. Hvorfor skapte denne reformen reaksjoner? | Man kunne nå se at dansk og norsk hadde blitt delt. |
| 1907-reformens viktigste punkter var: | Det skulle innføres: 1. Harde konsonanter etter lang vokal 2. Flere valgfrie former: bok/bog, klok, klog 3. Af skulle skrives av 4. Kortformer: mor/moder, far/fader 5. -er og -ene i substantiv, ikke erne (hester) |
| med 1917-reformen kom | tilnærmingstanken |
| 1917-reformen konkluderte en prosess. Hvilken? | Fornorskningsprosessen |
| Noen av vedtakene til 1917-reformen var: | 1. Det skulle skrives å og ikke aa 2. Dobbeltkonsonanter etter kort vokal (takk) 3. ll og nn ble skrevet, ikke ld/nd 4. Diftonger ble valgfritt (dette gjaldt også for landsmålet) |
| I 1929 ble en endring tatt. Hvilken? | Landsmål og riksmål ble til nynorsk og bokmål |
| 1938-reformen kom med noen obligatoriske endringer, samt noen andre. Hvilke? | 1. det ble obligatoriske diftonger 2. Det ble obligatorisk a-form i hunkjønn, entall (høna) 3. Mig, sig og dig ble til meg, deg og seg 4. Nynorsk: Flere sideformer og valgfrihet 5. Nynorsk: Obligatoriske diftonger |
| I 1959 kom reformen | Læreboknormalen |
| Læreboknormalen var obligatorisk for lærebøkene, men også rettskrivingsvedtak for alle. Hvilke endringer ble gjort? | Flere sidestilte former og sideformer, det samme med nynorsk |
| Hvorfor fikk læreboknormalen så mye kritikk? | Nynorsktilhengerne mente nynorsk hadde tilnærma seg mest. |
| I 1972 ble et råd oppretta: | Språkrådet |
| Pga. misnøye etter Læreboknormalen dannet Stortinget en komité. Bokmålstriden stilnet og noen få vedtak ble tatt. Hvilke? | 1. Frem, bro og mave ble sidestilt 2. Hunkjønnsord med -en-endelse ble tillatt |
| Etter en heftig språkstrid over lang tid, var det behov for en opprydning. Rettskrivingsendringene i 2005 kom med disse endringene: | 1. Valgmulighetene skulle være i samsvar med faktisk språkbruk 2. Det skulle være større valgfrihet 3. Substantiv, hunkjønn skulle ha -en og -a-endelsene sidestilt |
| Språkkontakt: Noen resultater av språkkontakt er: | språkskifte, to- eller flerspråklighet, etnolekter, språkdød |
| Pidginsspråk er | Blanding av ulike, ikke gjensidig språk der det gjennom sosial kontakt har blitt nødvendig med et fellesspråk |
| Kreolspråk er | et mer grammatisk utbygd pidginsspråk, dette kan bli morsmål for språkbrukere |
| Eksempel på et språkskrifte der ulike varieteter har vært i bruk: | Samisk-norsk |
| Sosiolingvistikk går ut på å | studere språklig variasjon Kunnskap om og studiet av sosiolektene |
| Eksempler på sosiale grupper som påvirker sosiolektene er: | yrke, alder, inntekt, kjønn, interesser, sosial status |
| Hva er forskjellen på synkron og diakron talemålsvariasjon? | Synkron: Talespråklig variasjon, akkurat her og nå Diakron: Talespråklig endring (over tid) |
| Innovasjon er | at et nytt fenomen tar inn på en dialekt (eks. skj- og kj-lyden) |
| Ungdomsspråk er preget av | kreativitet og nyskaping |
| Ungdomsspråk dannes ofte i | sterke gruppemiljø |
| Ungdomsspråk signaliserer | ofte en gruppetilhørighet |
| Slang er | et ikke-standardisert språkform som blir brukt innenfor en gruppe mennesker med samme interesser og innenfor rammene av et ordinært språk, som norsk eller engelsk |
| Måter å lage nye slangord på er: | -Ord får ny betydning -Gamle ord gis ny form -Låne ord fra andre språk -lage helt nye ord |
| Etnolekt er | Møtet mellom norske dialekter og innvandrerspråk |
| Multietnolekt er | møtet mellom flere innvandrer språk |
| Kebabnorsk er | Et eksempel på multietnisk norsk. Et 90-tallsfenomen som dukket opp på Oslos Østkant (Inneholder ord på arabisk, persisk osv) |
| Skriving i skolen: To metoder sjangeropplæring i skolen | implisitt(Alene erfare sjangertrekk, selv finne ut hvordan sjangere bør skrives) og eksplisitt(Bruke forbilder for sjangerskriving, lar elevene definere sjangertrekk) |
| Hva er flerspråklighet? | På samfunn- og individnivå der det blir brukt to eller flere språk |
| Hva betyr "homogent"? | At det kun finnes ett språk i et land (Norge er ikke et homogent land) |
| Utenom det samiske urfolket har vi fem minoritetsgrupper. Hvilke språk har de? | Jiddisk Finsk Kvensk Norsk-Romani Romanes |
| etter en sterk assimilasjonspolitikk på 1900-tallet, føler den Norske stat et ansvar for å verne om og styrke minoritetsspråkene. Hva sier de om disse språkene? | "Alle språk er bærere av kultur og har en verdi i seg selv" |
| Hvorfor sier vi at Norge er et flerspråklig land? | ett offisielt nasjonalspråk to likestilte målformer Et offisielt minoritetsspråk Fem andre minoritetsspråk Etniske mindretallegrupper/innfødte eller innvandrere som bruker flere språk daglig |
| Hva betyr diglossi og domene? | Diglossi: Språk har ulike funksjoner og blir brukt i ulike sammenhenger(Kan deles inn i høy- og lavspråk) Domene: Et område i samfunnet innenforfor forskjellige samfunsområder(Forskning, trening, sport) |
| Hvorfor endrer språket seg? | Endrer seg i takt med samfunnet: Flytting, media, barnehage og skoler, utdanning, ungdomsmiljø osv. |
¿Quieres crear tus propias Fichas gratiscon GoConqr? Más información.