Creado por vilde.haugland
hace alrededor de 9 años
|
||
Pregunta | Respuesta |
Hva går individualismen ut på? | Individualismen ser på mennesket som egoistisk og rasjonelt. Ved at mennesket er rasjonelt vil det si at mennesket er fornuftig og og har frie handlinger. |
se de på aktør eller struktur? | individualismen ser på aktøren/individet i samfunnet. Man bruker et nedenfra perspektiv i individualismen. Se for deg trærne. Ved å studere trærne, ser individualismen på røttene i skogen. |
Hva legger individualismen stor vekt på? | Individualismen legger stor vekt på at mennesket er rasjonelt, tar rasjonelle valg, og tenker fornuftig og effektivt. Sosiale mønstre vokser frem som resultat av menneskers beslutninger og for handlinger. nøkkelen bak disse handlingene er fornuftige/rasjonelle valg. |
Forklar hva Weber´s 4 handlingstyper er. | Weber´s 4 handlingstyper er 1. affektive - sterke følelser 2. tradisjonelle - hygiene 3. verdirasjonell - sterk handling uten gevinst 4. målrasjonelle - mål |
Nevn 4 punkter knyttet til rasjonalitet i samhandling. | 1. vurdering av kostnad mot gevinst. 2. en får nok at et gode - mister interesse 3. ønsker balanse mellom det en gir og får 4. hva er mest realistisk |
Hva er et gode? | Hva som regnes som goder varierer fra samfunn til samfunn. Vi skiller mellom to typer goder. 1. delbare goder = dugnad 2. kollektive goder = velferdsstaten, buss/tog |
Hva er et onde? | Samme som et gode, er et onde sosialt definert og kan variere fra person til person. Onder er som regel: mobbing, vold, konflikter. |
Forklar om bytteperspektivet. | Bytteperspektivet er utveksling av goder og onder mellom individer. å ha makt her betyr å ha kontroll over goder som kan brukes til utveksling. |
Fortell om politikken i individualismen. og fortell hva Habermas mente om poltikken. | Det er en utveksling av kontroll og interesse satt i system. Eks. Habermas mener at politikk er utveksling mellom tre delsystemer i samfunnet. 1. det økonomiske system 2. det politiske system 3. det sosiokulturelle systemet |
Når og hvordan oppstod det individualistiske synet på mennesket? | Kommer fra klassiske og nyere økonomisk teorier om aktører på markedet. Adam Smith ville endre mennesketsynet på 1700-tallet. Ville at mennesket skulle kunne styre over seg seg, enn at Kongen skulle gjøre det. |
Fortell om makt i individualismen. | maktforholdene i samfunnet trenger å reguleres av tre ulike grunner i det individualistiske samfunnet: 1. Pga den økende kompleksiteten i samfunnet 2. Pga innebygde konflikter i samfunnet 3. Pga storsamfunnets relasjon til omverden. |
Nevn to typer konflikter innenfor makt. | 1. interessekonflikt: det vil kunne for eksempel være at flere er interessert i samme bolig. 2. verdikonflikt: vil kunne for eksempel være: hvilke verdier og hva slags politikk skal styre samfunnet vårt? |
Fortell om Fredrik Barth´s verdiintegrering | Individer med lignende verdier vil samles, og da dannes det en gruppe med fellesverdier. Mener dette vil være med på å ivareta deres interesser. |
Et spørsmål i individualismen: hvordan kan du best forstå de større sammenhengene i samfunnslivet? | sosiale mønstre er resultat av individuelle valg, men dannes av både utilsiktede og tilsiktede konsekvenser av individuelle menneskers rasjonelle valg |
utilsiktede konsekvenser: | jeg tar ikke buss for det er dårlig rutetilbud. Om man tenker slik, vil ikke rutetilbudet bli noe bedre, for da er det færre som benytter seg av tilbudet og da vil bussene gå færre tider. |
tilsiktede konsekvenser: | innser konsekvensene av sine handlinger, inngår avtaler. eks: miljøvern - velger tog fremfor fly |
Hvordan kan et individualistisk samfunn fortsette? | individer som har like verdier vil da gi makten til større organisasjoner, slik at disse verdiene vil opprettholdes riktig. kritikk: ved å gi makten til andre organisasjoner, vil dette egentlig stride med hovedtanken i individualismen ved at mennesket er et fritt og rasjonelt individ. |
Valg | alt mennesket gjør handler om valg. |
Hva er spillteori? | Den første spillteorien ble utviklet av Jon von Neuman og Oskar Morgenstern. De utfordret klassisk økonomisk teori og tanken om at rasjonelle aktørers ønske om utbytte i markedet alltid vil skape balanse (equality) mellom tilbud og etterspørsel i markedet. Morgenstiern og Neuman spør: Hvordan skal du oppnå maksimalt bytte for din egen del, dersom du tar i betraktning at alle andre ønsker det samme? Hvordan vi velger å gå fram, kommer an på om vi vet hva som er de andres strategi eller ikke |
Nevn eksempler innenfor spillteori. | 1. Fangens Dilemma. tyste/ikke tyste - straff |
Et eksempel til | Allmenningens tragedie gikk ut på om samfunnet skulle bli offentlig eller privat styrt. De fleste mennesker ønsker seg mest mulig goder og ressurser for sin egen del. for at dette skulle fungere blant en stor befolking trengtes det statlig styring. |
Hvorfor går rasjonelle individer inn i organisert samarbeid? | ingen har full oversikt over sine handlinger, derfor tar vi sjansen på at større grupperinger vil være i stand til å ivareta interessene våre. som for eksemel at indivdene gir makten til organisajoner. en sosial konsekvens av gjentatt samhandling, kan være verdiintegrering. |
Max Weber | En av sosiologiens grunnlegger. la stor vekt på at en for å forstå menneskelig handling og sosialt liv måtte prøve å sette seg inn i aktørenes formål og mening med det de gjorde. Skilte mellom fire handlingstyper |
Kritikk til individualismen | 1. mangelen på kunnskap om hverandres hensikter, og mangelen på koordinering og gjensidig tillitt, kan gjøre at resultatet av handlingene blir helt forskjellige fra det noen hadde tenkt seg |
kritikk til individualismen | sosiologi nedenfra kritiseres for å overdrive hvor tenktsom mennesket opptrer |
kritikk av individualismen | Som vi har sett, fokuseres sosiologi nedenfra – handlingsteorier – ganske mye på enkeltaktører og mikro-samspill. En innvending mot perspektivet er at det er for individualistisk, iallfall for mikro-orientert. Analysen kan fungere bra og virke troverdig når man studerer samhandling på mikroplan mellom enkeltindivider. Men analysen kan fort glippe, hevder noen, når man skal forstå sosialt liv i store kompliserte sammenhenger, og særlig der hvor individene ikke er så interessante som enkeltpersoner, fordi de handler på vegne av grupper og organisasjoner |
Kritikk av individualismen | individualismen tar bort mye av aktørenes makt og gir til sosiale system ved at de gir makten til verdiorganisasjoner. |
kritikk av individualismen | er ikke mulig for enkeltindividet å ha så mye makt. man ser at de gir videre sin makt til strukturer i samfunnet, slik at de kan dyrke sine verdier i fellesskap der. |
¿Quieres crear tus propias Fichas gratiscon GoConqr? Más información.