Vår elektriske verden

Nota:

• Det er en propell som drives rundt av vannet (dersom det er i et vannkraftverk).

1. Generator
   1. Transformator

      Nota:

      • Regulerer strømmen opp til 420000 V.
      1. Høyspentledninger

         Nota:

         • Før strømmen fraktes over lange strekninger, transformerer man spenningen opp til mellom 180 000V og 420 000V. Dette gjøres for at ledningene ikke skal bli varme, slik at vi mister minst mulig energi.
         1. Transformator

            Nota:

            • Før strømmen når forbrukerne, må spenningen transformeres ned til 240V. 240V er spenningen på strømmen "i stikkontakten".
            1. Elektriske apparater
               1. Energi, effekt og kostnad
                  1. Elektronikk
                     1. Telegraf

                        Nota:

                        • Telegrafen gjorde det mulig å sende beskjeder over lange strekninger på svært kort tid. Signalene besto av lange og korte "pip", som ble kalt morsekode.
                     2. Radio

                        Nota:

                        • Radioen kunne sende tale istedenfor kodesignaler, og kunne derfor tas i bruk av langt flere mennesker. Radioen ble brukt til å spre nyheter til mange mennesker raskt. Radioen startet også masseunderholdningsindustrien. Radioen var også svært nyttig for reklameindustrien.
                     3. TV

                        Nota:

                        • Gjorde det mulig for brukerne å se levende bilder.
                     4. Datamaskin

                        Nota:

                        • Datamaskinene gjorde utregninger flere hundre ganger raskere enn hva som tidligere var mulig. Datamaskiner kunne etter hvert programmeres til å utføre oppgaver programmereren ønsket.
                     5. Integrerte kretser

                        Nota:

                        • Integrerte kretser gjorde det mulig å koble kompliserte kretser på et svært lite volum. Dagenes håndholdte elektrolikk ville ikke vært mulig uten integrerte kretser.
                     6. Internett
                     7. Det elektromagnetiske spekteret
                        1. Gammastråling

                           Nota:

                           • Elektromagnetiske stråler med svært kort bølgelengde. Gammaståler vil trenge gjennom materialer som røntgenstråler ikke klarer å trenge gjennom, og kan derfor brukes i tollkontroller.
                           1. Røntgenstråling

                              Nota:

                              • Røntgenstråler kan trenge gjennom materialer som synlig lys ikke kan trenge gjennom. Derfor kan vi bruke røntgenstråler til å "se" gjennom materialer som ellers er ugjennomsiktige.
                              1. UV- strålling

                                 Nota:

                                 • UV-stråling stammer fra sola, men kan også skapes kunstig i UV-lamper. Vi er avhengige av UV-stråler på huden, men for mye kan føre til aldring av huden, brent hud, og i noen tilfeller kreft.
                                 1. Synlig lys

                                    Nota:

                                    • Den eneste delen av spekteret som er synlig for øyet. Det synlige lyset består av alle fargene. Lys som inneholder alle farger ser hvitt ut. Vi ser farger først når en liten del av det hvite lyset blir reflektert.
                                    1. Infrarød stråling

                                       Nota:

                                       • Infrarød stråling brukes i fjernkontroller, i infrarøde kameraer som oppdager varmeforskjeller, og i nattsynbriller.
                                       1. Mikrobølger

                                          Nota:

                                          • Stråling med en bølgelengde på ca 0,1-1 m. Brukes i mikrobølgeovner, radar, og i telekommunikasjon.
                                          1. Radiobølger

                                             Nota:

                                             • Lange bølger mellom 1000 m og 10 000 m. Brukes i radiokommunikasjon (f. eks i båter, walkie-talkie), brukes i radiosendinger (underholdning, nyheter, reklame) og TV-signaler.
                  2. Energi

                     Nota:

                     • Når vi betaler "strømregninga", betaler vi for hvor mye energi vi har brukt. Når vi oppgir energimengden vi får fra elektrisk strøm, bruker vi enheten kWh. 1 kWh= 1000W * 1 h= 1 kW * 1 h 1 kWh= 2000 W * 0,5 h 1 kWh= 4000 W * 0,25 h 1 kWh= 500 W * 2 h
                  3. Effekt

                     Nota:

                     • Effekt er et mål på hvor raskt energi omgjøres. Måles i W. 1 W= 1 J/s Alle elektriske apparater har en oppgitt effekt. For eksempel en hårføner: 800 W Vaskemaskin: 2000 W Støvsuger: 700- 1500 W.
                  4. Kostnad

                     Nota:

                     • Vi betaler pr kWh vi bruker.Effekt: 2000 WTid: 3 hPris: 0,5 kr/ kWh Kostnad: 2kW * 3h * 0,5 kr/ kWh= 3 kr
                     1. ENØK

                        Nota:

                        • Energiøkonomisering Tiltak som kan bidra til å bruke mindre energi.
      2. Justerer spenning

         Nota:

         • Hvis sekundærspolen har FLERE viklinger enn primærspolen, vil spenningen justeres OPP. Hvis sekundærspolen har FÆRRE viklinger enn primærspolen, transformeres spenningen ned.
      3. Primærspole og sekundærspole

         Nota:

         • Primærspolen er koblet til spenningskilden Forholdet mellom antall viklinger avgjør hvordan spenningen transformeres
      4. Justerer spenning
         1. Primærspole og sekundærspole
   2. induksjon

      Nota:

      • Et magnetfelt får elektroner i en ledning til å bevege seg. Det vil gå mer strøm i en spole enn i en enkelt ledning.
      1. Vekselstrøm
      2. Magnet

         Nota:

         • Magneten spinner rundt og skaper vekselstrøm i spolen. (induksjon)
      3. Spole

Nota:

• Samler opp vannet i magasiner. Gjør det mulig å regulere energiproduksjonen. Det er flest av disse kraftverkene i Norge.

Nota:

• Kan ikke regulere strømproduksjonen uten å kaste bort mulighet til å produsere strøm.