Vår elektriske verden 9a

1. Generator
   1. Transformator

      Nota:

      • En transformator består av to spoler: EN primærspole og en sekundærspole. Primærspolen er koblet til spenningskilden.
      1. Høyspentledning

         Nota:

         • Når strømmen skal fraktes over lange avstander, blir spenningen transformert kraftig opp (mellom 180 000V og 420 000V). Dette gjøres for at ledningene ikke skal bli varme. Da unngår vi å tape mye energi på veien.
         1. Transformator

            Nota:

            • Når strømmen når forbrukerne, må spenningen transformeres ned til 240V før den kan føres inn i husholdningen.
            1. Elektriske apparater
               1. Energi, effekt og kostnad
                  1. Elektronikk
                     1. Det elektromagnetiske spekteret
                        1. Gammastråling

                           Nota:

                           • Elektromagnetiske stråler med svært kort bølgelengde. Gammastråler vil trenge gjennom materialer som røntgenstråler ikke klarer å trenge gjennom, og kan derfor brukes i tollkontroller. Kan brukes i strålebehandling av kreft. Gammastråling kan være svært skadelig for mennesker
                           1. Røntgenstråling

                              Nota:

                              • Røntgenstråler kan trenge gjennom materialer som synlig lys ikke kan trenge gjennom. Derfor kan vi bruke røntgenstråler til å "se" gjennom materialer som ellers er ugjennomsiktlige. Brukes på sykehus, i sikkerhetskontroll på flyplasser og i tollen.
                              1. UV-stråling

                                 Nota:

                                 • UV-stråling stammer fra sola, men kan også skapes kunstig i UV-lamper. Vi er avhengige av UV-stråler på huden, men for mye kan føre til aldring av huden, brent hud, og i noen tilfeller kreft. UV-stråling brukes til å rense drikkevann, i åsstedsetterforskning, i solarier og UV-lamper, og i "blacklights"
                                 1. Synlig lys

                                    Nota:

                                    • Den eneste delen av spekteret som er synlig for øyet.  Det synlige lyset består av alle fargene. Lys som inneholder alle farger ser hvitt ut. Vi ser farger først når en liten del av det hvite lyset blir reflektert.
                                    1. Infrarød stråling

                                       Nota:

                                       • Infrarød stråling brukes i fjernkontroller, i infrarøde kameraer som oppdager varmeforskjeller, og i nattsynbriller.
                                       1. Mikrobølger

                                          Nota:

                                          • Stråling med en bølgelengde på ca 0,1-1 m. Brukes i mikrobølgeovner, radar, og i telekommunikasjon.
                                          1. Radiobølger

                                             Nota:

                                             • Lange bølger på mellom 1000m og 10000m bølgelengde. Brukes i radiokommunikasjon (f.eks i båter, walkie-talkie), brukes til radiosendinger (underholdning, nyheter, reklame) og TV-signaler.
                     2. Telegraf

                        Nota:

                        • Telegrafen gjorde det mulig å sende beskjeder over lange strekninger på svært kort tid.  Signalene besto av lange og korte "pip" , som ble kalt morsekode.
                        1. Radio

                           Nota:

                           • Radioen kunne sende tale istedenfor kodesignaler, og kunne derfor tas i bruk av langt flere mennesker. Radioen ble brukt til å spre nyheter til mange mennesker raskt. Radioen startet også masseunderholdningsindustrien. Radioen var også svært nyttig for reklameindustrien.
                           1. TV

                              Nota:

                              • Gjorde det mulig for brukerne å se levende bilder.
                              1. Datamaskin

                                 Nota:

                                 • Datamaskinene gjorde utregninger flere hundre ganger raskere enn hva som tidligere var mulig. Datamaskiner kunne etterhvert programmeres til å utføre oppgaver programmereren ønsket.
                                 1. Integrerte kretser

                                    Nota:

                                    • Integrerte kretser gjorde det mulig å koble kompliserte kretser på et svært lite volum. Dagenes håndholdte elektronikk ville ikke vært mulig uten integrerte kretser.
                                    1. Internett
                  2. Energi

                     Nota:

                     • Når vi skal oppgi hvor mye energi vi utnytter fra elektrisk strøm, bruker vi enheten kWh 1 kWh= en effekt på 1 kW (1000W) i én time. ( Eller 2000 W i en halvtime, eller 500 W i to timer)
                  3. Kostnad

                     Nota:

                     • Når vi betaler "strømregninga", betaler vi pr kWh. Eks: HVa koster det å bruke en vaskemaskin på 2000W i to timer, når prisen pr kWh er 0,5 kr? 2000W= 2 kW 2 kW*2h=4 kWh 4 kWh*0,5 kr/kWh= 2 kr
                     1. ENØK

                        Nota:

                        • Energiøkononmisering TIltak som kan bidra til å bruke mindre energi -Slå av vannet i dusjen når du skal bruke såpe/sjampo/balsam -SKru av lys i rom vi ikke er i. -Skru ned inneteperatur til 20 grader -Fylle vaskemaskinen helt full -Lukke dører til kalde rom -Utelys med solcellepanel og batteri. -Kortere dusjer.
                  4. Effekt

                     Nota:

                     • MÅles i Watt (W) Hvor raskt energi omgjøres (J/S) Alle elektriske apparater har en oppgitt effekt. Dette viser hvor mye energi de bruker hvert sekund.
      2. Justerer spenning

         Nota:

         • Hvis sekundærspolen har FLERE viklinger enn primærspolen, vil spenningen justeres OPP. Hvis sekundærspolen har FÆRRE viklinger enn primærspolen, transformeres spenningen ned.
         • Forholdet mellom antallet viklinger på primærspolen og sekundærspolen er proporsjonalt med hva spenningen transformeres FRA og TIL
   2. Induksjon

      Nota:

      • EN magnet får elektronene i en ledning til å bevege seg. Strømmen som oppstår i en spole når en magnet roterer inne i spolen, kalles vekselstrøm. Vekselstrøm er at elektronene hele tiden forandrer retning.
      1. Magnet

         Nota:

         • Magneter er objekter med et magnetfelt. Det er et usynlig kraftfelt rundt magneten. Magnetfeltet kan påvirke stoffer som er magnetiske. En magnet har sitt eget magnetfelt, et magnetisk stoff har ikke det.
      2. Spole
      3. Vekselstrøm

Nota:

• Magasinkraftverk kan regulere hvor mye energi som produseres. Når man skal produsere mer energi, åpner man slik at det renner mer vann gjennom.