selskapsretten inneholder plikter og retter. spm er
hva som skjer ved brudd på plikter.
mer komplisert enn obligasjonsrett, pga. flere parter: selskap,
deltaker, kreditor, ansatt, andre 3. menn. dessuten forskjell på
sanksjonssiden
3 relasjoner mislighold: selskap og dets tillitsmenn, 2) selskapet og
den enkelte deltaker, 3) forholdet mellom deltakerne, herunder forholdet mellom overdrager og erverver
ulike plikter avhengig av 1) selskapsform (lovgivning) 2) vedtekt/selskapsavtale 3) aksjeeieravtale
ans: typisk forholdet deltakerne i mellom som musligholdes.
lojalitetsplikt - pga de aktivt deltar i forvaltning
asl: deltakere i mellom relevant også her, f. eks aksjeeieravtale. men selskap vs deltaker er
viktigere. betale aksjeinnskudd, kapitalforhøyelse, utdelingsbegrensning
innledning: ugyldighet: avtalerett. mislighold: kontraktsrett. selskapsretten:
særregulering av reglene, f. eks kan de lede til utelukkelse
Mislighold og sanksjoner ved overdragelse
overdrager vs. erverver: alm obligrett. Selskapsandel er under kjl.
men kjl gjelder fysiske ting, passer ikke så godt. fordi tvistene pleier å
handle om at de underliggende verdier andelen gir rett på ikke er store
nok
Rt. 2002 s. 1110 Bodum, kjl. 39 jf 17
var vesentlig mislighold. lavere verdi. skal en del til, due
diligence, kjl. 20. men hvis feilaktige opplysninger...
kjl. 41 om rettsmangel kommer til anvendelse. ikke obj. ansvar for
fordringens underliggende verdier.
antagelig objektivt ansvar for veritas, parallell gbl 9
kan da være mer nærliggende å bruke avtl. 33/36
sanksjonsbruk ved andre misligholdsspørsmål
sml obligrett: selskapsrett bruker bare heving. de andre er upraktiske (omlevering, retting,
naturaloppfyllelse). også heving er upraktisk. pdas: bruker noen egne sanksjonstyper
(utelukkelse og innløsning mv). NB: erstatning behandles for seg under
heving
lite praktisk. nærmeste man kommer: utløsningsrett.
AS: innskuddsforpliktelse: heving er utelukket. pga det vil også ramme
kreditor. Kan bare heve før selskapet er reg i freg. , Rt. 1937 s. 501
ANS
utløsning og utelukkelse mest praktisk
utløsning med direkte virkning 2-32(2)
krenket ved vesentlig mislighold. f. eks en annen er illojal. men
moderasjon: hvis det skader uskyldige
ikke uvesentlig rimelighetsgrunn, litra c
utelukkelse, 2-36
når deltakeren har begått vesentlig mislighold
vanskelig - kan være mislighold fra flere parter. da slår man hverandre i hjel.
andre tungtveiende grunner
oppløsning
sel. § 2-37(2)
noe enklere å få gjennomslag her enn i AS. men skal atskillig til.
vesentlig mislighold, og 2-32 ikke rimelig
selskapsmøtet vedtar, 2-37(1), men den enkelte kan kreve dom(3)
AS
innløsning
4-24: aksjeeier kan kreve ved mislighold, 4-24
ordin'ær uttreden: salg. innløsning krever hjemmel i lov eller vedtekt.
4-24. andre hjemler: 16-19(2). kan også
bestemme innløsning i vedtekt
terminologi
en aksje innløses, asl, mens en deltaker utløses/trer ut(uttreden), ans
man snakker likevel om at en aksjeeier utløses, 4-25
hensyn
hensyn til den enkelte deltaker
særlig i mindre AS med dyptgående motsetninger. Rt. 1952 s.
967. kan også bli oppløsning
mindre behov ved flere eiere - kan selge dem
hensynet til selskapet. kan være en
belastning. derfor ikke alltid, 4-24(2)
utløsning
utløsning, 4-25: selskapet kan kreve ved mislighold.
Oppløsning
Den enkelte eier har ingen alm rett. heller ikke der andre har begått
vesentlig mislighold. pga meget vidtrekkende. skal _mye_ til
16-19(1). to vilkår: 1) myndighetsmisbruk, 5-21 eller 6-28 2)
tungtveiende grunner taler for oppløsning
tungtveiende grunner må ses i sammenheng med 5-22 og 17-1: kan få kjent vedtaket ugyldig, og kan få erstatning
ugyldighet
AS
vilkår for ugyldighet ikke særregulert i asl
brudd på materiell kompetanse
genforsvedtak i strid med lov/vedtekt: vedtaket anses ugyldig som hovedregel.
f. eks vedtak om større utbytte enn styret foreslo, 8-2
brudd på personell kompetanse
fattet vedtak som hører til bedfors, 6-37(4)
brudd på saksbehandlingsregler
f. eks brudd på ulovf prinsipp om
forsvarlig saksbehandling
ikke nødvendigvis ugyldighet. må ha hatt betydning for vedtakets innhold. Rt.
1979 s. 779 (gjaldt forening, samme gjelder for selskap)
unntak: ved vesentlig tilsidesettelse av innkallingsreglene. eller ikke innkalt i det hele tatt, 5-10. ubetinget ugyldighet. se 5-23(2) nr 3
feil avgjørelse av stemmerettsspørsmål
hvem kan reise søksmål om ugyldighet? 5-22
DL mv, men også fagforening, 2-p. disse trenger ikke oppfyle
tvl. 1-3. er man utenfor må manha interesse jf. 1-3
frist: 3 mnd, 5-23
unntak: der 3.mann berøres
særspørsmål
ugyldighet har tilbakevirkende kraft- kan skade
utenforstående 3. mann
derfor 5-10: kan ikke trekke innskuddsforpl. etter reg i freg.
selv om man er lurt av selger. bare ved sterk ugyldighet (2)
styremedlemmenes erstatningsansvar aktualiseres som
kompensasjon, se under
ANS
alm formuerettslige regler
ingen regel tilsvarende asl 5-10 - selv om lignende hensyn de lege ferenda. avtl. 36 og bristende
forutsetninger til anvendelse - men ferenda hensyn kommer inn i drøftelsen
poeng: uskarp grense mellom bristende forutsetninger og etterfølgende uttreden, 2-32 flg
Erstatning
komplisert i selskapsrett.
1) vanskelig kategorisering (kontraktsrettslig eller
ikke etter 17-1?) tilsvarende i ans
2) vanskelig i praksis
a) selskapet kan være både skadevolder og skadelidt
b) mangfold i partskonstellasjon
c) tapsutmålingen
krav mot selskapet - selskapets ansvar
AS
1) der selskapet er skadevolder. reguleres ikke i asl eller sel, men alm
erstatningsrettslige regler.
asl: arbeidsgiveransvar reguleres i skl kap 2. i tillegg:
organansvaret - dvs ansvaret har for organenes
handlinger
ansvar ved aksjetegning: betenkelig. samme hensyn som ved heving og ugyldighet - berører uskyldig 3.
mann. Kan derfor ikke kreve erstatning fra selskap etter registrering, jf. Rt. 1996 s. 1463 Labogas (står ikke i
loven)
gjelder også ved kapitalforhøyelse. er den innmeldt er den "bundet"
kan ikke gå direkte på selskapet. konsekvens: ønsker å gå på dets tillitsmenn.
disse ønsker da skadesløserklæringer. men dette er jo å omgå prinsippet? er da ikke gyldig
men behovet har ført til at man aksepterer det i ASAL § 10-7(4)
ANS
selskapet som sådant kan bli ansvarlig, eget rettssubjekt, sel 2-1
men må ses i sammenheng med personlig og ubegrenset ansvar, 2-4
har selskapet bet. problemer, har også eierne det. dermed er spm upraktisk
Krav mot personer i selskapet
asl. 17-1
krav fra selskapet mot dets tillitsmenn, DL, aksjeeier mv
krav mot styret og DL
ulovlig eller vedtektsstridig beslutning
dessuten:svikaktig forvaltning kan gi ansvar
men vanlig risikofylt forvaltning vil sjelden gi ansvar, Rt. 1979 s. 81 borettslag
senere tid: oppstilt plikter som gjør ansvar mer aktuelt: §§ 6-12, 6-13, 3-4, 3-5
må foreligge årsakssammenheng. f . eks villedende regnskapsinfo - må
sannsynliggjøre at det var den som ledet til tap
krav mot aksjeeierne
knyttet til stemmerett: stemmer for vedtak som
strider mot lov eller vedtekt som fører til tap
eller vedtaket er lovlig, men bør forstå at det leder
til tap. kan da hefte etter uaktsomhet, 17-1
selskapet er konkurs. konkusboet fremmer sitt bo
mot eieren. er det da selskapets eller kreditors krav?
Rt. 1992 s. 987 Stiansen: selskapet var konk - og kan ikke tape mer. kravet ble da fremmet i
kreditorenes interesse, og måtte da fremmes av den enkelte kreditor
Rt. 1993 s. 1399: ytternes. tar avstand fra Stiansensaken
det avgjørende er om ansvarsgrunnlaget er knyttet til
selskapet, og om erstatningen skal inngå i boet til
fordeling blant kreditorene etter konkl og deknl
krav fra andre enn selskapet mot dets
tillitsmenn, DL, aksjeeier mv
krav fra aksjeeier
krav fra andre - i praksis: kreditorer
mest praktisk: tillitspersoner har pådratt aksjeeier eller kreditor tap
direkte
styrets medlemmer forårsaker at en aksjeeier ikke får benyttet sin tegningsrett evd
kapitalforh. 10-4, eller bryter 5-15. eller gir feilaktig opplysning om
tegningsgrunnlag. her er erstatning praktisk, da den enkelte deltaker ikke kan
heve/påberope ugyldighet, 2-10
eller styret har glemt å forsikre pant kreditor har sikkerhet i
indirekte
et tap selskapet lider, og som rammer deltakerne eller kreditorene
3-5. aktualiseres hvis selskapet går konk.
kan tapende aksjeeier/kreditor kreve å få dekket _sin andel_ i tapet av tillitsmennene?
ofte kan selskapet kreve tapet dekket. hva hvis selskapet ikke gjør det?
ja, asl. § 17-6 sier dette implisitt, Rt. 1997 s. 473 Hkj
ans.
krav mot deltakerne: ikke aktuelt. deltakerne hefter uansett med hele
formuen. spm om særskilt erstatning da ikke aktuelt.
krav mot ans' styre: ofte sitter deltakerne i
styret - da er man like langt.
krav fra deltakerne mot 3. menn: ikke så aktuelt, konsumeres
lett av selskapets krav
deltakerens ansvar overfor selskapet: f. eks ved å binde selskap utover intern
myndighet. eller svik i forvaltning av selskap. se sel. § 2-43
17-1 og 2-43: spesialanvendelse av alm erstatningsregler.
Medvirkeransvar, 17-1(2)
eks: rådgiver i finansintitusjon medvirker til DLs skadeforvoldelse. terskel: uaktsomhet.
ikke nok å velge en person som volder skade - er ikke uaktsomt
hva om man medvirker til å opprettholde drift men burde lagt ned? skal
meget til om man ikke er styremedlem.