4.2 Domstolenes rettskapende virksomhet

Forholdet til rettspraksis som RF
1. Tre begreper: RF, prejudikatlære og rettskapende virksomhet
  1. Forskjeller mellom rettskapende virksomhet og prejudikatlære
    1. Internt vs eksternt
    2. Fortid vs fremtid
  2. Sammenhenger mellom rettskapende virksomhet og prejudikatlære
    1. Domstolene Kan skape ny rett, også ved å bryte med prejudikatene
    2. man må forutsette en prejudikatslære for å kunne snakke om rettsskapende virksomhet
  3. Grunnleggende betraktninger om domstolenes
    1. Historikk; england, usa og norge
    2. Norge nå, og skepsis til rettskapende virksomhet (udemokratisk?)
    3. Hvem er rettsanvender?
Hvordan skaper domstolene ny rett
1. Utg: kun lovgiver skal skape ny rett
  1. 1. Ved bar bakke situasjoner
    1. Nye spørsmål som ikke tidligere er regulert. Dommen i seg selv er verdt lite uten tilsutning i teori eller senere dommer
      1. Aars dommen og to mistenkelige personer
        HR innrømmer bar bakke, teori tilsluttes, og dommen går i saksøkers favør
  2. 2. Tolkning av lovtekst
    1. Hvor stort er avviket fra lovens ordlyd = hvor rettskapende
      1. Stedatter
      2. Hønsehauk
  3. 3. Utvikle rettsprinsipper
    1. Noen har blitt kodifisert
      1. Feks culpa i skl
    2. Noen har aldri blitt kodifisert
      1. Feks domstolskontroll av forvaltningen
  4. 4. Fravike tidligere praksis (direkte endringer)
    1. Fravike klart; feks elvebåt
  5. 5.Endre tidligere praksis (gradvis endringer)
    1. Endres gradvis: feks culpaansvar til objektivt ansvar fra nitroglyserin til dom 1905
  6. 6. Følge tidligere praksis
    1. Dommen får kontinutítet; blir sterkere rettsregel og kan evt ende opp som sedvanerett
      1. Borthen og Thunheim
Lovgivnnig og praksis
1. Samspill
  1. Rettsanvender må se på både lov og praksis for å fastslå gjeldende rett
  2. Lov kan påvirke praksis
    1. Dommer rette seg etter lovtekst
    2. Dommere bruker lover som springbrett (bakgrunnsjuss) når de utvikler retten videre.
  3. Praksis kan påvirke lov
    1. En enkelt avgjørelse kan føre til en lovendring
      1. Tlf sjikane
    2. Flere avgjørelser kan føre til lovendring
      1. Elvebåt
    3. Lov kan kodifisere rettsoppfatning som følger av rp
      1. Sykejournal
        Legel får rett til innsyn
      2. Skl dommene
    4. Ved lovgivnignsprosess er tidligere praksis ofte et sentralt poeng, selvom det ikke skal reflektere fremtidig gjeldende rett
    5. Lovgiver forventninger om fremtiden
      1. På spissen der det er spenning mellom lovgiver og domstolene. For eksempel i USA; lovgiver gir svært presise og vidtrekkende lover, slik at domstolene ikke finner noen smutthull. Slik sett utformes lovgivning i forhold til forventningene lovgiver har til fremtidig praksis.
      2. Skattespørsmål eller genteknologi
  4. Ved at dommeren påvirkes av loven og loven påvirkes av dommeren, oppstår et samspill, og dette skjer vekselvis
    1. Kiosksalg saken 1989-309; Åpningstider for kiosk og dagligvarebutikker, han hadde en bensinstasjon som solgte småting, ballen ble spilt frem og tilbake mellom lovgiver og HR. hr avslutter ekslplisitt med å si ”det er å håpe at disse problemer blir tatt opp av lovgivnende myndigheter”. Og det ble til en lov noen år senere.
2. Forskjeller
  1. Lovgiver skaper generell rett (vide og vage), domstolene skaper individuell(definert og klar) rett.
    1. OBS: noen særtilfeller
      1. For eksempel dommene om eiendomsgrense ut mot havet; ren domstols skapt generell regel med eksakt innhold om at eiendomsretten går til 2 meters dybde.
    2. Skaper
  2. Lovgiver bestemmer selv hvilke saker de skal behandle, mens domstolene får de sakene som kommer opp
    1. Saker
    2. OBS: Samtidig: hr har jo tvl og kan velge hvilke saker som fremmes. Og til en viss grad prioriteres de med rettsskapende potensiale, jf. dl. Lovgiver kan være under politisk press.
  3. Lovgiver er fri, mens domstolene er avhengig av partenes prosesshandlinger.
    1. Prosesshandlinger
    2. OBS! fri og begrenset rådighet
  4. Lovgiver er annerledes rustet enn høyesterett
    1. Lovgiver har et mye større og mer effektivt utredningsapparat
      1. Obs! Lagmannstretten og HR har et utredningsappart
    2. Avgjørelsesgrunnlag
      1. Lovgiver har ikke et levende illustrasjonsmateriale; de må i utgangspunktet forholde seg til teoretiske problemstillinger
      2. Når dommere skaper rett så vil deres syn alltid være farget av at de faktisk løser en konkret konflikt, mens lovgivere kan få et bredere perspektiv over konflikten.
  5. De er forskjellige bundet av regelverket; dommere må i utg følge lovens ordlyd (salt) mens lovgiver er fri til å oppheve og endre.
    1. Ordlyd
    2. Obs! På spissen ved legalitetsprinsippet; dommere er bundet av kravet om klar lovtekst i forhold til straffebud. Lovgiver er bundet av MR, EØS og Grl.
  6. Domstolene skal ikke engasjere seg i partipolitiske konflikter
    1. OBS! Dette gjelder naturligvis ikke for lovgiver; regjeringspartiene skal tvert imot gjennomføre sine politiske programmer gjennom lovgivningen.
    2. Politiske
  7. Domstolen må ta avgjørelsen der og da, mens lovgiver kan vente til han ordentlig oversikt over situasjonen
    1. Tid
    2. Obs! lovgiver kan ha politisk press
  8. For domstolene; finnes det intet forbud, mens for lovgiver er et slikt forbud grunnlovsfestet, jf. grl 97.
    1. Tilbakevirkning
    2. Obs! forhold som ikke er til ugunst, jf. krisforbryter
3. Likheter
  1. Begge skaper rett (på sin måte)
  2. (tunge) Begge legger i utgangspunktet vekt på tidligere lov og praksis, men lovgiver føler nok at de har større spillerom.
  3. (myke) De fleste andre rettskildefaktorer (enn lov og praksis) som begge baserer seg på er forholdsvis like
    1. Med unntak av sedvanerett, som lovgiver ikke anser seg selv som bundet av.
  4. (RH) De legger også vekt på like resonnementer og vurderinger; hvilken samfunnsmessige konsekvenser regelen vil få.
    1. lovgiver; større spillerom for frie vurdeirnger og domstolene; mer avgrenset innenfor den konkrete sak
Bør/er domstolene rettsskapende?
1. De lege ferenda
  1. Smith syn
    1. Hvorfor har det vært et ideal at domstolen ikke skal være rettsskapende?
      1. Fyll på historisk fra naturrrett til maktfordelingsprinsipp -> skepsis (men likevel kun formell fornektelse)
        Idag: annerkjent, men kan kritiseres (pga forutsigbarhet og tilbakevirkende kraft)
    2. Vil man ha menneskerettigheter, så må man ha domstolene for å kontrollere de, og da har de også behov for å være rettskapende
      1. Samt at man ikke kan skille juss og politikk; dommere har egne meninger selvom de skal holde disse adskilt formelt. Noen ting kan ikke stortinget løse på en god måte, og dette bør overlates til domstolene
  2. Eckhoff syn
    1. Annerledes rustet: utredningsapparatet
    2. Tid
    3. Politisk nøytrale
    4. Politisk legitimitet
  3. HR i USA
    1. En del av det politiske systemet; det var til HR martin luther king gikk for å få svartes rett til universitet, og ikke til kongressen. Spiller en enorm politisk rolle i utviklingen
      1. Det negative i USA: Nå har vi en konservative dommere. Dommerne sitte der lenge; har ingen aldersgrense. Så det kan også virke noe udemokratisk og hemmende for rettsutviklingen, avhengig av hvem som sitter der
2. De lege lata
  1. Særlig om forhold mellom rettskapende virksomhet og legalitetsprinsippet
    1. Situasjon 1:til gunst
      1. Hønsehauk: legalitetsprinsippet satte ingen grenser fordi tolkningen var til gunst for tiltalte
    2. Situasjon 2: til ugunst
      1. Telefonsjikane: var bundet så kunne ikke være rettskapende
  2. JA; Utgangspunktet er at HR kan være rettsskpende
    1. 73-433 passbåtdommen (tenk nagel erichsen, HR nekter å skape rett, spiller ballen til politikerne, men skapte de ikke egentlig da rett? De definerer konflikten som politisk) Passbåtdommen fikk jo ikke noe viktig virkning, folk fortsatte å fyllekjørte, hvilken av dommene var virkelig rettskapende?
    2. Og utover dette
      1. EU domstolen har enorm politisk makt
      2. Det samme med EMD
      3. Og HR behandler jo enkelte politiske spørsmål
        Dette er et omstridt tema; HRs rolle. Når de skulle ansette ny justitiarius ble kandidatene bedt om å redegjøre for sitt syn på HR; bla om de skulle være rettskapende eller ikke
  3. Erstatningsretten
    1. Culpa til objektivt ansvar
  4. Avtale og arverett
    1. Petronella stikksrud
      1. Satte derfor et krav om at sinnssykdommen må ha gått utover disposisjonen for at den skal være ugyldig. Medisinen utvikler seg mens stortinget ikke endrer retten.
  5. Obligasjonsretten
    1. Sikrusteltdommen
      1. Bruker gbl kap 1 analogisk, gir den helt nytt anvendesesområde
  6. Personretten
    1. Aars og to mistenkelige personer
  7. Familieretten
    1. Husmordommen
  8. Statsrett
    1. Domstoltskontroll med forvaltningen
  9. Prosess
    1. Sinnsykes ankerett
  10. Oppsummering: HR nøler noe med å være rettskapende når område er politisk (ungarsk barnefamilie), mens de andre ganger kjører på (husmor)
    1. Klussveksling mellom stortinget og HR
      1. Løgndetektor og utradisjonelle etterforskrningsskritt
        I utradisjonelle etterforskningsskritt, Justisdep: lovgiver bør ikke ta stilling til, det bør domstolene gjøre
        I løgndetektorsaken spiller HR ballen til lovgiver

Siguiente

4.2 Domstolenes rettskapende virksomhet

Descripción

Resumen del Recurso

Similar

	Creado por Nicolas Amilien hace más de 7 años