20018575
Description
Flashcards by Emilie Mathisen, updated more than 1 year ago
|
Created by Emilie Mathisen
about 5 years ago
|
|
| Question | Answer |
| Klassisk betinging (KB) | Læring der organismen lærer seg å assosiere en stimulus (hendelser eller objekter i miljøet som blir respondert til) med en annen stimulus. Refleks, bet. refleks, UR, US, BR, BS, høyere-ordens bet., ekstinksjon, spontan gjenopprettelse, generalisering, diskriminering, Rescorla, Garcia, fremming |
| Refleks (KB) | Ufrivillig respons til en bestemt stimulus |
| Betinget refleks (KB) | Lært/tilegnet ufrivillig respons |
| UR (KB) | Ubetinget respons. Respons som fremkalles av en US, uten tidligere læring |
| US (KB) | Ubetinget stimulus. Stimulus som fremkaller en spesifikk UR, uten tidligere læring |
| BR (KB) | Betinget respons. Lært respons fremkalt av BS, fordi BS har blitt paret med US |
| BS (KB) | Betinget stimulus. Nøytral stimulus som gjentatt pares og etterhvert assosieres med US, og dermed fremkaller en BR |
| Høyere-ordens betinging (KB) | Betinget stimuli knyttes sammen for å danne en kjede med signaler |
| Ekstinksjon (KB) | Reduksjon av BR som et resultat av gjentatt presentasjon av tilhørende BS i fravær av US |
| Spontan gjenopprettelse (KB) | Tilbakefall av ekstingvert respons (i en svakere form), etter eksponering til original BS, etter en hvileperiode |
| Diskriminering (KB) | Læring av å skille mellom liknende stimuli, så BR bare forekommer til original BS |
| Rescorla (KB) | Det viktigste er ikke gjentatt paring av BS med US, men om BS har prediksjonsverdi for US |
| Garcia (KB) | Dyr er biologisk predisponert til å gjøre visse assosiasjoner, og assosiasjoner kan ikke betinges mellom alle typer stimuli |
| Hva kan KB fremmes av? | 1. Prediksjonsverdien til BS 2. Antall paringer av BS med US 3. Intensitet til US 4. Temporalt forhold mellom BS og US |
| Kontigens og kontinuitet | BS presenteres litt (intervall) før US -> kontiguitet mellom BS og US. Pavlov: avgjørende for KB BS blir et signal (forventning) på at US snart kommer -> kontigens mellom BS og US. Rescorla: avgjørende for KB |
| Hva er klassisk betingings fenomener og anvendelser | Aversjonslæring, fryktbetinging, toleranse og holdninger |
| Operant betinging (OB) | - Thorndike (trial & error): læring når en respons er assosiert med suksessfull løsning av et problem, etter flere ikke-suksessfulle responser. Effektloven: konsekvenser av en respons vil bestemme om tendensen til å respondere på samme måte vil styrkes eller svekkes. - Skinner: konsekvensene av atferd er manipulert for å øke eller redusere frekvensen av en eksisterende respons, eller å danne en helt ny respons. - Forsterker, forming, Skinner-boks, suksessive approksimeringer, ekstinksjon, spontan gjenopprettelse, generalisering, diskriminering, diskriminativ stimulus |
| Forsterkning (positiv, negativ, primær og sekundær) (OB) | Alt som følger en respons og styrker eller øker probabiliteten for at responsen forekommer/gjentas. Unnslippe eller unngåelse Pos: stimulus som konsekvens av en respons, styrker responsen. Neg: fravær av stimulus som konsekvens av respons, styrker respons Primær: stimuli som er av biologisk behov. Sekundær: stimuli assosiert med primær forsterker. |
| Forming/shaping (OB) | Gradvis forming av en ønsket respons gjennom å forsterke enhver bevegelse i retningen av den ønskede respons.Gradvis styling av responsene mot sluttmålet. Spesielt nyttig i kompleks atferd |
| Skinner-boks (OB) | Lydtett kammer med en enhet for å avlevere mat til et dyresubjekt |
| Suksessive approksimeringer | Serie med gradvise steg, der hvert steg likner mer den siste ønskede responsen |
| Ekstinksjon (OB) | Svekkelse og forsvinning av BR pga fravær av forsterker |
| Spontan gjenopprettelse (OB) | - |
| Generalisering (OB) | Den lærte responsen gjøres til en stimulus som likner stimulusen som responsen originalt ble forsterket for (antecedenten) |
| Operant diskriminering | En respons følger en antecedens stimulus, men ikke an annen |
| Diskriminativ stimulus (s^D) (OB) | Stimulus som signaliserer om en bestemt respons eller atferd vil belønnes, ignoreres eller straffes (e.g forelder som smiler) |
| Chaining (OB) | En rekke responser som begynner/følger av siste respons i rekken |
| PREE | - Partal reinforcement extinction effect. - Intermitterende forsterkning gir en respons som er mer motstandsdyktig mot ekstinksjon enn kontinuerlig forsterkning. - Både instrumentell og klassisk bet. - Læres senere enn kont. forsterkning. - Eksempel på at læringsbetingelser kan gi læringseffekter med stor endringsmotstand, eller høy persistens |
| Konvensjonell PREE | Mellom-gruppedesign. Gruppen med intermitterende forsterkning viste sterkere respons under ekstinksjon enn gruppen med kontinuerlig forsterkning. |
| Reversert PREE | Innen-gruppedesign. Gruppen med kontinuerlig forsterkning viste sterkere respons under ekstinksjon enn gruppen med intermitterende forsterkning. Hvis en gruppe får både kontinuerlig og intermitterende. Hva vil den funksjonelle responsenheten være under visse betingelser? |
| Viktige betraktninger i PREE | - Hvordan måler vi atferd (antall responser vs. fallrate i ekstinksjonskurven) - Type situasjon (fri-operant vs. diskret-trial) - Antall kontingenser (én vs. to, eller flere) - Design (mellomgruppe vs. innen-gruppe) |
| Diskriminasjonshypotesen PREE | Det er større likhet mellom intermitterende forsterkning og ekstinksjon, enn mellom kontinuerlig forsterkning og ekstinksjon. Generalisering kan forklare PREE. Kan ikke forklare hvorfor tidligere erfaring med intermitterende forsterkning gir en. sterkere respons etter en sekvens med kontinuerlig forsterkning |
| Frustrasjonshypotesen PREE | Organismen under intermitterende forsterkning opplever en frustrasjonsreaksjon. Over trials vil derfor frustrasjon assosieres med læringssituasjonen, som igjen er assosiert med forsterkning -> vant til å avgi responser under frustrasjon -> flere responser avgis under ekstinksjonsbetingelser. |
| Sequential theory PREE (Capaldis) | Organismen husker sekvenser av forsterkede og ikke-forsterkede responser. De med kontinuerlig forsterkning vil derfor ikke være motivert til å avgi respons når de husker at responsen er uteblitt i foregående trials. Mens under intermitterende vil organismen lære å utføre den instrumentelle responsen, mens den husker at foregående trials ikke har medført forsterkning. - Memory stimulus - Det kritiske er om ikke-forsterkede trials etterfølges av forsterkede trials |
| Extinction burst PREE | Responsen øker midlertidig i sannsynlighet når ekstinksjonsprosedyren starter, en utfordring i (praktisk anvendelse av) ekstinksjonsprosedyrer |
| Habituering og sensitivering | KB. H: responsen (i en refleks?) svekkes ved gjentatt presentasjon av en stimulus. S: responsen (i en refleks?) øker ved gjentatt presentasjon av en stimulus. |
| Ontogenese og fylogenese | O: individets erfaring og utvikling. F: artens utvikling. |
| Eksponeringsterapi | KB. En BS som aktiverer angstrespons introduseres uten US, og tillater ekstinksjon |
| Aversjonsterapi | KB. Når en ubehagelig US assosieres med en uønsket stimulus |
| Anticipatory nausea and vomiting (ANV) | Kvalme inntreffer før en behandling som tidligere har utløst kvalme (KB?) |
| Law of effect | Behagelig konsekvens til respons øker frekvens. Ubehagelig konsekvens reduserer frekvens. (KB) |
| Straff (positiv og negativ) (OB) | Når frekvensen til en respons minker. Pos: en introduserende stimulus som konsekvens av en respons svekker responsen. Neg: fravær av stimulus som konsekvens av en respons, svekker responsen |
| Kontinuerlig og partiell forsterkning | Kont: forsterkning etter hver respons Part: forsterkning av og til |
| Avoidance og escape conditioning (OB) | Av: unngåelse. Respons som unngår en stimulus før den inntreffer. Es: unnlippe. Respons som fjerner en stimulus når den inntreffer. |
| Two-factor theory of avoidance | Både klassisk og operant betinging starter og opprettholder en unngåelsesatferd |
| Preparedness | Av evolusjonære årsaker er organismer predisponert til å lære noen assosiasjoner lettere enn andre |
| Smaksaversjon | Betinget respons. Smak, lukt eller syn fremkaller kvalme |
| Innsikt | Læring der en løsning på et problem oppstår av persepsjon |
| Latent læring | Læringseffekter som oppstår senere (ofte når det er nødvendig) |
| Blocking | Fravær av assosiasjon med BR pga en tidligere BS |
| Rescorla-Wagner teori (KB) | Forventingen til US bestemmer styrken til assosiasjonen |
| Latent inhibering (KB) | Ved tidligere presentasjon av en BS alene blir læringen svekket ved en senere anledning |
| Attentional theories (KB) | Oppmerksomhet bestemmer styrken på betingingen |
| Observasjonslæring (OB) | Mer enn imitasjon, læring gjennom observasjon av en modells atferd, i forhold til situasjonen den inntreffer i. Bandura - aggresjon |
| Sosial-kognitiv teori | Observasjonslæring og andre kognitive prosesser i individets tilpasning og interaksjon med omgivelser. Bandura |
| Self-efficacy | Troen på egen kapasitet og at man har evne til å utføre en bestemt oppgave, påvirker utfallet. Banduras sosial-kognitive teori |
| Neural network model | Læring av ny informasjon vises i en modell ved hjelp av matematisk simulerte nevroner og forbindelser mellom de |
| Funksjonell analyse | Ved hjelp av læringsprinsipper endre atferd, ved å se på funksjonen bak atferden |
| Lært hjelpeløshet | Når respons til en stimulus ikke påvirker konsekvensen fører til passiv atferd |
| Edward C. Tolman | Metodologisk behaviorisme og gestalt, kognitiv kart, latent læring |
| B. F. Skinner | Burrhus Frederic Skinner. Radikal behaviorisme (anvendt atferdsanalyse), OB (forming, duer), Skinner-boksen |
| Albert Bandura | Observasjonslæring og sosial-kognitiv teori. Aggresjon, self-efficacy |
| Hvilken betydning har læringspsykologi? | Psykologiske prosesser som kjennetegnes ved endring av atferd Eks: undervisning, terapi, vaner |
| Hva vil det si at forsterkning og straff defineres funksjonelt? | Defineres etter funksjonen av læringsbetingelsene (konsekvensene). Noe som kan være ment som pos straff (kjeft) virker heller som pos forsterkning av atferden. Noe som kan være ment som pos forsterkning (penger) virker som pos straff, altså reduserer atferden |
| Forskjell på refleks og handling | Ref: ufrivillig atferd. En stimulus utløser en respons. Hand: viljestyrt atferd. Utføres får å oppnå noe |
| Under hvilke betingelser inntreffer ofte PREE? | - Absolutt antall responser under ekstinksjon måles. - Discrete-trial-situasjon - Én læringskontigens - Mellomgruppe-design |
| Hva mente Nevin om PREE? | Mente PREE (i de fleste tilfeller) var et artefakt, gjelder bare i discrete-trials situasjoner. Man må heller se på den relative endringen under ekstinksjon i forhold til nivå i læringsfasen (responsens fallrate). Legger man fallrate til grunn får man en reversert PREE. Legger man antall responser under ekstinksjon til grunn, får man konvensjonell PREE |
| Under hvilke betingelser kan man forvente reversert PREE? | - Når man måler ekstinksjonsresponsens fallrate. - Fri-operant-situasjon - To kontigenser (multiple schedule) - Innen-gruppe-design |
| Forklar funksjonelle responser under ekstinksjon (ant. responser/ratio-kravet) - PREE | - FR 1 får forsterkning for hver respons, FR2 for hver 2. respons, FR# for hver 3. osv. - Hva vil den funksjonelle responsenheten være? - Spørs hva man ser på som responsenhet. Funksjonell - Registrert 400 responser under ekstinksjon -> FR4=400/4=10 funksjonelle sekvenser av responser. - Slik analyse gir ofte færre funksjonelle responser med økende ratiokrav og ingen PREE |
| Hvilke biologiske forhold samspiller med læringsbetingelser? | Smaksaversjon. Frykt. Nevrale mekanismer i læring- Begrensninger i hva som kan betinges. |
| Metodologisk og radikal behaviorisme | - M: med forankring i gode observasjoner kan man konstruere hjelpebegreper for hvordan relasjonen mellom S og R skal forstås. Ikke observere -> postulere (anta, uten bevis). Forløper for kognitiv psyk. Tolman og Hull. - R: opptatt av kognitive forhold som språk, tenkning. Godtar ikke teoretiske konstruksjoner (kognitive kart). Kritisk til kog psyk. Skinner |
| Sammenhengen mellom kontrafaktisk tenkning og unngåelse | Likheter: Ved å tenke seg den aversive situasjonen man vil unngå (smerte) på en skjematisk og ekstrem måte, vil det forsterke unngåelsesstrategier som brukes for å unngå den aversive situasjonen. Som en bonus kommer moderate aversive stimulus (litt smerte) i et bedre lys gitt kontrasten til hvor aversivt det kunne vært. Forskjeller: - Kontroll (unngåelse) vs. fravær av kontroll (KT). - Forsterkning: KT forsterker ikke nødvendigvis, men kan potensielt, mens unngåelse forsterker atferden. - Tidsperspektivet: KT - noe som har skjedd, Unng - noe som kan skje. - Enkelthendelser: KT - hendelsene skjer ofte bare en gang. Unng - atferd personen gjør gjentatte ganger. |
| Kontrafaktisk tenkning | Hvordan man tenker seg alternativer til et faktisk utfall. F.eks. noe som skjer (C på eksamen), sammenliknes med alternativt mer neg utfall (stryk), konsekvens er at det faktiske utfallet vurderes mer pos. To hovedformer: oppoversammenlikning og nedoversammenlikning |
Want to create your own Flashcards for free with GoConqr? Learn more.