Kjemi kap.1 (1.4-1.7)

Question	Answer
Elektronegativitet	Den evnen et atom i et molekyl har til å trekke elektroner til seg, kaller vi elektronegativitet. Elektronegativitetsverdiene er relative verdier. De uttrykkes i forhold til fluor, som har den sterkeste elektronegativiteten av alle grunnstoffer.
Kjemisk binding	I en kjemisk binding holdes to eller flere atomer sammen til en atomgruppe. Bindingene oppstår som resultat av elektrostatiske krefter mellom atomenes elektroner og kjerner. Valenselektroner er viktige når en kjemisk binding oppstår.
Dipol	I en dipol gjør polare bindinger og molekylets oppbygning at molekylet kan ha en positiv og en negativ pol.
Angivelse av stoffenes tilstand	(s) - fast stoff (g) - gassform (l) - væske (aq) - vannløsning
Ionebinding	Sterk bindingstype. Virker mellom ioner, og skyldes tiltrekningen mellom positive og negative ioner. I en ioneforbindelse er det like mange positive som negative ladninger. I periodesystemet: metall + ikke-metall.
Kovalent binding	Sterk bindingstype. Virker mellom atomer i molekyler, der to atomer deler ett eller flere elektronpar. Elektronparet tilhører begge atomene. I molekyler av to atomer med ulik elektronegativitet kaller vi det en polar kovalent binding. I periodesystemet: ikke-metall + ikke-metall
Metallbinding	Sterk bindingstype. Virker mellom metallatomer, og vi tenker oss at metallet består av positive ioner som holdes sammen av en felles, negativ elektronsky av valenselektroner. I periodesystemet: metall + metall.
Hydrogenbinding	Svak bindingstype. Sterkeste av de svakeste. Virker mellom molekyler der H-atomet er bundet til sterkt elektronegative atomer.
Dipolbinding	Svak bindingstype. Virker mellom molekyler (og atomer) og skyldes at disse enten er ikke-permanente eller permanente dipoler.
Formelmasse	Enhet u. Massen til en formelenhet.
Formelenhet	Formel som angir den minste enheten av et stoff. For molekyler angir den antallet atomer av hver atomtype, mens den for slater angir ioneslagene og forholdet mellom ionene.
Stoffmengde	Enhet mol. Ett mol er en stoffmengde som inneholder like mange formelenheter som det er i karbonatomer i 12g karbon-12.
Stoffer med lik samme stoffmengde...	består av like mange formelenheter.
Avogadros tall	Stoffmengden ett mol består av 6,02* 10opphøyd i 23. Tallet kalles Avogadros tall.
Molar masse	Symbol: Mm Enhet: g/mol Molar masse med enheten g/mol til et stoff har samme måltall som stoffets formelmasse. Molar masse er massen (m/gram) per stoffmengde (n/mol). Mm=m/n
Kjemiske reaksjoner	i kjemiske reaksjoner dannes det nye stoffer med andre egenskaper enn de stoffene vi starter med. Reaktanter/Utgangsstoffer og produkter. Ved hjelp av en kjemisk reaksjonligning kan vi vise de kjemiske formlene for de stoffene som deltar i reaksjonen. I en balansert reaksjonsligning er antallet atomer av de forskjellige grunnstoffene det samme på hver side av reaksjonspilen.
Reaksjonspil	Reaksjonspilen viser hvilken retning reaksjonen har, og at det skjer en kjemisk forandring.
Loven om konstant masse	I en kjemisk reaksjon kan masse verken bli dannet eller forsvinne. Den totale massen av produktene er derfor lik den totale massen av utgangsstoffene.
Entalpiendring (ΔH)	Det er energi overført av varme. Energi kan bli overført enten ved arbeid eller ved varme.
Eksoterm reaksjon	Det frigjøres energi.
Endoterm reaksjon	Det tas opp energi.
Entalpiendring i eksoterme reaksjoner...	I en eksoterm reaksjon blir det frigjort energi. Entalpiendringen er negativ (ΔH>0).
Entalpiendringen i endoterme reaksjoner...	I en endoterm reaksjon tas det opp energi. Entalpienedringen er positiv (ΔH<0).
Entropi	graden av uorden. Når et system blir mer uordnet, øker entropien. Symbolet for entro er S, og enheten er kJ/Kmol. Entropien øker med stigende temperatur.
Spontane prosesser	øker den totale entropien.
Likevekten ved endring av temperatur for en eksoterm likevekt	For en eksoterm likevekt vil en temperaturøkning føre til at likevektskonstanten K avtar. Det gjør at likevekten blir forskjøvet mot venstre. s.109-110
Likevekten ved endring av temperatur for en endoterm likevekt	For en endoterm likevekt vil en temperatur økning føre til at likevektskonstanten K øker. Det gjør at likevekten blir forskjøvet mot høyre. s.109-110
Likevekttilstanden ved bruk av katalysator	En katalysator vil aldri påvirke likevektstilstanden. Fordi en katalysator øker altså reaksjonsfarten like mye i begge de to motsatte reaksjonene. Det er på grunn av den nye reaksjonsveien reduserer aktiveringsenergien like mye i begge reaksjonene. s.110
Likevekten ved trykkøkning	En trykkøkning i et likevektssystem vil få likevekten til å forskyve seg slik at antallet molekyler i gassform reduseres. Antallet molekyler reduseres fordi trykkøkningen fører til mindre volum, som igjen fører til at molekylene kommer tettere sammen. Likevekten vil prøve å motvirke trykkøkningen ved at det blir dannet mindre molekyler som tilsvarer da mindre trykk. s.107-108
Likevekten ved trykkreduksjon	En trykkreduksjon vil få likevekten til å forskyve seg slik at antallet molekyler i gassform øker. Det er for å motvirke trykkreduksjonen, fordi flere molekyler tilsvarer mer trykk.
Når har trykkendring ingen påvirkning på likevektssystemet?	En trykkendring har ingen innvirkning på likevektssystemer der antallet molekyler i gassform er det samme på hver side av ⇌ likevekts tegnet. Faste stoffer og væsker i et likevektsystem blir ikke påvirket av endringer i trykk. s.108
Hvilken tilstand blir påvirket av ending i trykk?	Bare gasser blir påvirket av endringer i trykk. s. 108
Går det ann å endre konsentrasjonen til heterogene likevekter?	Det går ann å endre konsentrasjonen til gasser ved å øke eller redusere stoffet. Men det går ikke ann å endre konsentrasjonen til rene stoffer i fast form eller væskeform. Fordi tettheten til et stoff i fast eller væskeform er uavhengig av hvor mye vi har av stoffet. Likevekten vil ikke bli forskjøvet i et heterogent likevektssystem selv om det tilsettes mer eller fjernes noe av disse stoffene. s. 106
Hva kan vi beregne når vi bruker massevirkningsloven og stoffmengdeforholdene?	Vi kan beregne konsentrasjonen av stoffene i den nye likevekten som innstiller seg. s. 105
Hva skjer med likevekten når vi øker eller minsker konsentrasjonen til utgangsstoffene?	En økning i konsentrasjon i utgangsstoffene, [A] eller [B], fører til at likevekten forskyves mot høyre, mens en minsking i utgangsstoffene, [A] eller [B], fører til at likevekten forskyves mot venstre. s. 104
Hva skjer med likevekten når vi øker eller minsker konsentrasjonen til produktene?	En økning i konsentrasjonen til produktene, [C] eller [D], fører til at likevekten forskyves mot venstre, mens en minskning i produktene, [C] eller [D], fører til at likevekten forskyves mot høyre. s. 104
Redegjør Le Chateliers prinsipp	Le Chateliers prinsipp forteller at dersom et system i likevekt utsettes for en ytre påvirkning, vil likevekten bli forskjøvet i en slik retning at den ytre påvirkningen blir motvirket. s. 104 Altså kort sagt: Likevekten vil forskyve seg i en retning at den motvirker den ytre påvirkningen.
Hvorfor innstiller ikke alle likevekter seg?	1. Det vil ikke innstille seg likevekt når stoffene som deltar i likevektsreaksjonen, forsvinner fra systemet. Forsvinner stoffene kan jo ikke likevekt innstille sge, fordi mengden av stoffene er ikke like. s. 102
Hvordan kan vi vite om det har innstilt seg likevekt i et system?	Dersom likevektsuttrykket er lik verdien av likevekstkonstanten, er systemet i likevekt. Dersom de er ulike, vil det ikke innstille seg likevekt i systemet. s. 102
Irreversible reaksjoner	Alle reaksjoner er i prinsippet reversible. Men slike "irreversible" reaksjoner er reaksjoner der likevektskonstanten er veldig stor, og i praksis regner vi reaksjonen for å ha løpt helt ut. Ofte er slike "irreversible" reaksjoner svært eksoterme fordi aktivieringsenergien for den motsatte reaksjonen er så høy at reaksjonsfarten i praksis er null. s. 101
Hva varierer verdien av likevektskonstanten med?	Verdien varierer for ulike likevekstreaksjoner, og verdien varierer an Likevektskonstanten (K) med Temperaturen (T). Den er avhengig av temperaturen i systemet. s. 101
Hva betyr en høy likevektskonstant K?	Konsentrasjonen av produktstoffene i reaksjonslikningen er stor, dermed er likevekten forskjøvet mot høyre. s. 101
Hva betyr en lav likevektskonstant K?	Konsentrasjonen av utgangsstoffene i reaksjonslikningen er stor, dermed er likevekten forskjøvet mot venstre. s. 101
Hva må vi kjenne til i likevektsuttrykket når vi skal beregne stoffmengden?	Likevektskonstanten og konsentrasjonen av stoffene ved likevekt.
Hva må vi kjenne til i likevektsuttrykket når vi skal beregne konsentrasjonen av de enkelte stoffene ved likevekt?	Likevekstkonstanten til en likevekt ved en bestemt temperatur.
Fortsett fra s. 96 utenom s. 89-93	Fortsett fra s. 96 utenom s. 89-91
Dynamisk likevekt	Ved kjemisk likevekt er reaksjonsfarten i de to motsatt rettede reaksjonene like stor. Kjemisk likevekt er derfor dynamisk
Kjemisk likevekt	Ved kjemisk likevekt er alle stoffene som deltar i den reversible reaksjonen - både utgangsstoffene og produktene - til stede samtidig. Konsentrasjonen av de enkelte stoffene er konstant.
Reversible reaksjoner	En reversibel reaksjon går begge veier og er spontane samtidig. I prinsippet er alle kjemiske reaksjoner reversible. Kjemiske likevekter er reversible.
Homogen likevekt	I en homogen likevekt er alle stoffene som deltar i reaksjonen, i samme fase.
Heterogen likevekt	I en heterogen likevekt er minst ett av stoffene i en annen fase enn resten av stoffene.

Next up

Kjemi kap.1 (1.4-1.7)

Description

Resource summary

Similar

	Created by nowayhosay about 9 years ago