Vår elektriske verden :-)

Description

Tankekart over vår elektriske verden
mrlunderod16
Mind Map by mrlunderod16, updated more than 1 year ago More Less
Simonehs
Created by Simonehs over 9 years ago
mrlunderod16
Copied by mrlunderod16 over 9 years ago
3
0

Resource summary

Vår elektriske verden :-)
  1. Vannkraftverk

    Annotations:

    • Forskjellen på et magasinkraftverk og et elvekraftverk er at magasinet kan regulere produksjonen av elektrisitet, men det kan ikke elvekraftverket.
    1. Turbin
      1. Generator

        Annotations:

        • Ved hjelp av en elektromagnet kan vi omdanne elektrisk energi til bevegelse.Generatoren gjør det motsatte - den omdanner bevegelse til elektrisk energi. I en generator roterer en magnet inne i en spole slik at det skapes en vekselstrøm.
        • Induksjon er at et magnetfelt som får elektroner i en ledning til å bevege seg, slik at det går en elektrisk strøm - vekselstrøm. Induksjonens far var Michael Faraday (1791 - 1867
        1. Transformator
          1. Høyspentledninger

            Annotations:

            • Før strømmen fraktes over lange strekninger, transformeres
            1. Transformator

              Annotations:

              • Før strømmen når forbrukerne, må spenningen transformeres ned til 240V. 240V er spenningen på strømmen "i stikkontakten".
              1. Elektriske apparater
                1. Energi, effekt og kostnad
                  1. Elektronikk
                    1. Radio

                      Annotations:

                      • Radioen blir oppdaget i 1904 av mannen John Flemming  Radiorøret kan danne en strøm ut fra en liten strøm i en strømkrets, og det svake radiosignalet kan dermed forsterkes til et signal som er kraftig nok til å gi lyd i en høyttaler.   
                      1. Telegraf

                        Annotations:

                        • Telegrafi er formidling av meldinger utført av apparater eller innretninger i form av signaler eller tegn fra et sted til et annet, særlig overføring ved hjelp av et optisk eller elektrisk telegrafsystem.
                        1. Tv

                          Annotations:

                          • På 1930 tallet klarer man å utvikle de trådløse signalene til ikke bare og overføre lyd, men også bilder. De første vanlige fjernsynssendingene begynner i London i 1936. I Norge begynner man med prøvesendinger i 1954 og med ordinære sendinger i 1960. 
                          1. Datamaskin

                            Annotations:

                            • Den første ordentlige datamaskinen ble laget i 1946. den fylte et rom som er større enn et klasserom. Den kostet en halv million dollar. Den het "nusse"  Dette er en stor uitvikling med tanke på både pris og størrelse  
                            1. Integrerte kretser

                              Annotations:

                              • I 1969 utviklet kreative forskere Silicon Valley i Calefornia brikker som kan inneholde hundrevis av mikroskopiske kretser bygd inn (integrert) på et lite område 
                              1. Internett

                                Annotations:

                                • etterhvert som antallet datamaskiner øker fra 1960-tallet, arbeider ulike firmaer og forsknings-grupper med ideer om å koble sammen flere maskiner i et nettverk, slik at de kan kommuniser med hverandre   
                                1. Det elektromagnetiske spekteret
                                  1. Gammastråling

                                    Annotations:

                                    • Gammastråling er at en atomkjerne splittes dennes det Alfa, Beta og gammastråling 
                                    1. Røntgenstråling

                                      Annotations:

                                      • Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling eller fotoner med en bølgelengde mellom 0,01 og 10 nm. I røntgenmaskiner produseres den ved nedbremsing av elektroner og kalles derfor bremsestråling
                                      1. UV-stråling

                                        Annotations:

                                        • Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
                                        1. Synlig lys

                                          Annotations:

                                          • Lys er en form for elektromagnetisk stråling. Det har både bølgeegenskaper og partikkelegenskaper. Lys består av fotoner. Synlig lys er visse bølgelengder av elektromagnetisk stråling som forårsaker synsinntrykk i det menneskelige øye. Vi snakker også om ultrafiolett lys (UV-stråling) og infrarødt lys (IR-stråling), men disse «fargene» ligger utenfor detsynlige spektrum for mennesket, og kan ikke oppfattes av det menneskelige øyet. Det synlige spektrum har omtrentlige bølgelengder mellom 380–750 nm
                                          1. Infrarød stråling

                                            Annotations:

                                            • Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger. Navnet kommer fra det latinske ordet infra som betyr under og rød som er den fargen innenfor spektret av synlig lys som har den lengste bølgelengden. Infrarød stråling dekker tre bølgelengde-dekader : 700 nm – 1 mm.
                                            1. Mikrobølger

                                              Annotations:

                                              • Mikrobølger er et trivialnavn for elektromagnetiske bølger med bølgelengder i området 1 mm–30 cm, altså i den korte enden av radiobølgeområdet. Elektromagnetiske bølger med kortere bølgelengder kalles infrarøde.
                                              1. Radiobølger

                                                Annotations:

                                                • Radiobølger er elektromagnetiske bølger med bølgelengde fra over 10 000 meter til 1 millimeter. Radiobølger benyttes til trådløs overføring av informasjon.
                                2. Effekt

                                  Annotations:

                                  • Effekt er et mål på hvor raskt energi omgjøres. Måles i Watt (W). 1W= 1J/s Alle elektriske apparater har oppgitt effekt. For eksempel en hårføner 800W Vaskemaskin: 2000W Støvsuger: 700-1500W
                                  1. Energi

                                    Annotations:

                                    • Når vi betaler "strømregninga", betaler vi for hvor mye energi vi har brukt. Når vi oppgir energimengden vi får fra elektrisk strøm, bruker vi enheten kWh. 1 kWh = 1000W *1h = 1kw*1h 1 kWh = 2000 W*0,5 h 1 kWh = 4000 W*0,25 h 1 kWh = 500W*2h
                                    1. Kostnad

                                      Annotations:

                                      • Vi betaler pr kWh vi bruker.Effekt: 2000WTid: 3 hPris: 0,5kr/kWh Kostnad: 2kW*3h*0,5kr/kWh= 3kr
                              2. Justerer spenning
                                1. Primærspole og sekundærspole

                                  Annotations:

                                  • Primærspolen er koblet til spenningskilden.Forholdet mellom antall viklinger avgjør hvordan spenningen transformeres. Forholdet mellom antall viklinger i primær- og sekundærspolen er proporsjonalt med hvordan spenningen transformeres. Eks. Hvis sekundærspolen har dobbelt så mange viklinger som primærspolen, vil spenningen dobles.
                                2. Vekselstrøm
                                  1. Induksjon
                                    1. Spole

                                      Annotations:

                                      • En spole er en ledning som er viklet opp i mange løkker.
                                      1. Magnet

                                        Annotations:

                                        • En magnet er et objekt som har et magnetfelt. Et magnetfelt er et usynlig kraftfelt rundt en magnet. Et magnetfelt kan påvirke materialer som er magnetiske. Et magnetisk stoff har ikke sitt eget magnetfelt.
                                  2. Magasinkraftverk
                                    1. Elvekraftverk
                                    Show full summary Hide full summary

                                    Similar

                                    Vår elektriske verden 9a
                                    Lars Krogstad6405
                                    Naturfag prøve kapittel 5
                                    aamelfot95
                                    Naturfagsprøve
                                    sirillsh
                                    Naturfag prøve uke. 49
                                    hannaosollie
                                    VÅr elektriske verden
                                    Lars Krogstad6405
                                    Elektrisitet
                                    silje-karlsen
                                    Vår elektriske verden
                                    Irma Wilhelmine
                                    Vår elektriske verden
                                    camilla.skauen
                                    Optometrist BY: Elyse Benest
                                    Elyse Benest
                                    Lys og syn
                                    Thea Fjæraa
                                    Vår elektriske verden
                                    Maria Lind Aronsen