5339718
Description
Mind Map by Hannah Brataas, updated more than 1 year ago
|
Created by Hannah Brataas
over 8 years ago
|
|
Reelle hensyn (rettslige vurderinger) som rettskildefaktor
- INNLEDNING: Definisjoner, avgrensninger etc.
- Hva er en rettslig vurdering?
- Echoff: Standpunkter til verdispørsmål og de overveielser som ligger til grunn for dem. Verdispørmål: etc. om noe er godt eller dårlig, holdbart eller ikke, forsvarlig eller uforsvarlig. Standpunktet må i noen grad være skjønnspreget, ikke spørsmål som kan gi eksakte svar.
- Rettslige vurderinger i rettskildelæren:
- Rettslige vurderinger brukes i rettsanvendelsesprosessen for å finne ut om noe er relevant, slutning og vekt. Sunn fornuft. Den rettslige normen kan i seg selv også være en rettslig vurdering, eks. "rimelig", "forsvarlig".
- Hva er reelle hensyn?
- Echoff: Reelle hensyn er vurderinger av resultatets godhet. Både om den generelle regel man kommer frem til er innholdsmessig og teknisk god, og om løsningen er god i den individuelle konkrete tilfellet.
- Forskjellige slags godhetsvurderinger:
- Rettferdighetsoppfatninger: Likevektsrettferdighet, fordelingsrettferdighet (utjevne fordelingen)
- Formålsbetraktninger: Overveielser om hvordan målet best mulig skal nås. Kan være lovfestet, finnes i forarbeider eller er alminnelig forutsatt.
- Interesseavveininger
- Utilitarisme og samfunnsnyttelære: Den største nettosum av lykke
- Utilitarisme og samfunnsnyttelære: Den største nettosum av lykke
- Interesseavveininger
- Formålsbetraktninger: Overveielser om hvordan målet best mulig skal nås. Kan være lovfestet, finnes i forarbeider eller er alminnelig forutsatt.
- Rettferdighetsoppfatninger: Likevektsrettferdighet, fordelingsrettferdighet (utjevne fordelingen)
- Forskjellige slags godhetsvurderinger:
- Echoff: Reelle hensyn er vurderinger av resultatets godhet. Både om den generelle regel man kommer frem til er innholdsmessig og teknisk god, og om løsningen er god i den individuelle konkrete tilfellet.
- Hva er reelle hensyn?
- Rettslige vurderinger brukes i rettsanvendelsesprosessen for å finne ut om noe er relevant, slutning og vekt. Sunn fornuft. Den rettslige normen kan i seg selv også være en rettslig vurdering, eks. "rimelig", "forsvarlig".
- Rettslige vurderinger i rettskildelæren:
- Echoff: Standpunkter til verdispørsmål og de overveielser som ligger til grunn for dem. Verdispørmål: etc. om noe er godt eller dårlig, holdbart eller ikke, forsvarlig eller uforsvarlig. Standpunktet må i noen grad være skjønnspreget, ikke spørsmål som kan gi eksakte svar.
- Hva er en rettslig vurdering?
- RELEVANS
- Steg 1: Generelt om relevans
- Steg 2: Relevansen av ulike reelle hensyn
- Et generelt krav til saklighet, egeninteresser og personlige preferanser, politisk synspunkt el. er alltid irrelevant.
- Ulike reelle hensyn er relevante ved ulike spørsmål.
- Politiske hensyn:
- De samfunnsmessige virkningene man antar at en bestemt løsning av et rettsspørsmål vil få, er relevant.
- Partipolitikk er ikke relevant - debatt om dommeres politiske ståsted påvirker deres avgjørelser. I undersøkelser har man funnet klar sammenheng mellom dommeres politiske ståsted og avgjørelsene. Dette er trolig ubevisst fra dommernes side, men de karer ikke utelukke personlige preferanser - ingen er helt objektive. Det er eks. ulikt syn på forholdet mellom Storting og domstol, økonomisk fordeling, eiendomsrett etc.
- Partipolitikk er ikke relevant - debatt om dommeres politiske ståsted påvirker deres avgjørelser. I undersøkelser har man funnet klar sammenheng mellom dommeres politiske ståsted og avgjørelsene. Dette er trolig ubevisst fra dommernes side, men de karer ikke utelukke personlige preferanser - ingen er helt objektive. Det er eks. ulikt syn på forholdet mellom Storting og domstol, økonomisk fordeling, eiendomsrett etc.
- De samfunnsmessige virkningene man antar at en bestemt løsning av et rettsspørsmål vil få, er relevant.
- Politiske hensyn:
- Ulike reelle hensyn er relevante ved ulike spørsmål.
- Et generelt krav til saklighet, egeninteresser og personlige preferanser, politisk synspunkt el. er alltid irrelevant.
- Steg 2: Relevansen av ulike reelle hensyn
- Steg 1: Generelt om relevans
- SLUTNING
- VEKT
- Steg 1: Generelt om vekt
- Steg 2: Reelle hensyns vekt i forhold til andre rettskildefaktorer
- Steg 3: Forskjellige reelle hensyns vekt i forhold til hverandre
- Det som er allment akseptert i samfunnet som helhet eller innen juristmiljøet, veier tyngre enn særoppfatninger.
- Oppfatninger det er politisk strid om: liten vekt.
- Hensyn med juridisk særpreg tillegges gjerne stor vekt: eks. rettssikkerhetshensyn, forutsigbarhet, konsekvens og harmoni i rettssystemet
- Hensyn med juridisk særpreg tillegges gjerne stor vekt: eks. rettssikkerhetshensyn, forutsigbarhet, konsekvens og harmoni i rettssystemet
- Oppfatninger det er politisk strid om: liten vekt.
- Det som er allment akseptert i samfunnet som helhet eller innen juristmiljøet, veier tyngre enn særoppfatninger.
- Klar ordlyd og ingen andre autoritative rettskilder gir grunnlag for en tolkning i strid med ordlyden: Liten plass for reelle hensyn.
- Eks. på unntak: Sinnsykes ankerett
- Når de andre rettskildefaktorene peker i ulik retning: Reelle hensyn blir gjerne utslagsgivende.
- Reelle hensyn kan også få stor vekt med spørsmål som ikke er løst i lov og ikke tidligere har vært oppe i praksis.
- Eks. To mistenkelige personer og sykejournal-dommen.
- Eks. To mistenkelige personer og sykejournal-dommen.
- Reelle hensyn kan også få stor vekt med spørsmål som ikke er løst i lov og ikke tidligere har vært oppe i praksis.
- Eks. på unntak: Sinnsykes ankerett
- Steg 3: Forskjellige reelle hensyns vekt i forhold til hverandre
- Steg 2: Reelle hensyns vekt i forhold til andre rettskildefaktorer
- Steg 1: Generelt om vekt
- Særspørsmål: Mulige årsaker til at vurderinger skjules
- Når dommerens vurderinger presenteres, gjøres det ofte på en slik måte at subjektive elementer i avgjørelsen ikke trer klart frem. Manglende åpen redegjørelse for reelle hensyn.
- Kan ikke bare begrunnes i tradisjon. Hvorfor har tradisjonen oppstått?
- Behovet for å kunne påberope seg autoritative kilder i vanskelige avgjørelser. Dommerens eget ansvar reduseres. skåne seg selv for selvbebreidelser
- Øker sjansen for at avgjørelsen blir respektert.
- Maktfordelingen mellom Storting og domstol.
- Avsluttende vurdering: Åpenhet om vurderinger gir større spillerom for kritikk og kontroll med domstolenes avgjørelser. Vil også gi større bevissthet rundt hvilke vurderinger som brukes og bør brukes. Uten åpenhet kan fordommer og frie antagelser få større spillerom
- Avsluttende vurdering: Åpenhet om vurderinger gir større spillerom for kritikk og kontroll med domstolenes avgjørelser. Vil også gi større bevissthet rundt hvilke vurderinger som brukes og bør brukes. Uten åpenhet kan fordommer og frie antagelser få større spillerom
- Maktfordelingen mellom Storting og domstol.
- Øker sjansen for at avgjørelsen blir respektert.
- Behovet for å kunne påberope seg autoritative kilder i vanskelige avgjørelser. Dommerens eget ansvar reduseres. skåne seg selv for selvbebreidelser
- Kan ikke bare begrunnes i tradisjon. Hvorfor har tradisjonen oppstått?
- Når dommerens vurderinger presenteres, gjøres det ofte på en slik måte at subjektive elementer i avgjørelsen ikke trer klart frem. Manglende åpen redegjørelse for reelle hensyn.
Want to create your own Mind Maps for free with GoConqr? Learn more.