Rettsanvendelse: det å ta
standpunkt til rettsspørsmål
etter gjeldende rett og gi
grunner for disse
Juridisk teori: rettsvitenskap i
tradisjonell forstand, rettsdogmatikken
På hvilke måter
kan juridisk teori
ha betydning for
rettsanvendelsen:
Indirekte ved at jurister under
utdannelsen i stor grad vil
forholde seg til det som er
skrevet i artikler og bøker om
juridiske problemstillinger
Opplysningskilde ved at jurister ikke
har tid eller anledning til å samle inn
og tolke de primære rettskilder ved
løsningen av rettsspørsmål.
Eksamensfusk-dommen og
tilleggsskatt-dommen er eksempler.
Kan det ha ulik betydning for
ulike grupper rettsanvendere?
Forvaltningen/Advokater/Dommere
Hensyn for å anse teori som en relevant rkf
Dersom flere forfattere over tid = en
felles oppfatning blant de lærde
Rettssubjektene kan ha innrettet seg etter
standpunktene i jur.teori (det fungerer
som et slags oppslagsverk. Dersom dette
ikke skulle anses som gjeldende rett vil det
være overraskende for den som har
belaget seg på forståelsen i teorien
Forfatterne er ikke involvert i
den konkrete saken -> de er
uavhengige av sakens parter
= uavhengigheten kan gi en
viss støtte for å godta
jur.teori som rkf.
Grundighet = rettsspørsmål blir analysert
i større bredde og dybde enn det som er
mulig i en konkret rettstvist.
Enkeltspørsmål blir satt i en større
sammenheng. Ønsker om å oppnå et
riktig resultat taler for å bruke teorien
Sakkunnskapen og tiden som står
til rådighet for de juridiske
forfattere taler for å gi deres
standpunkter relevans
Dersom argumenter er utslag
av sakkunnskap og grundig
behandling kan det være
verdt å ta dem i betraktning
ved rettsanvendelsen
Hensyn mot å anse teori som en relevant rkf
Manglende kompetanse og demokratisk
legitimitet: hvorfor tillegge juridiske forfatteres
syn større vekt enn noen andres syn?
Forfatterene er ikke folkevalgt,
men såkalte eksperter på området
Stortinget lager lover og HR
dømmer i siste instans.
Den eventuelle vekten
Liten vekt pga. "myk" rkf
Ofte er det innholdet i
argumentene som
tillegges vekt, nemlig de
reelle hensynene
HR synes å vise til jur. teori for
fullstendighetens skyld "...og
har støtte i en enstemmig
skatterettslig teori"