8. Internasjonale rettskildefaktorer

Begrepsavklaringer og avgresninger
1. Utenlandsk rett
  1. Et annet lands nasjonale rett
    1. Utenlandsk lovtekst og andre rettskildfaktorer som rettspraksis fra utenlandske domstoler og forarbeider til utenlandsk lovtekst
    2. Påvirker norsk rett
      1. utenlandsk rett påvirker norsk rett som støtteargumenter
        To mistenklige personer
        Bruker sveitsisk og amerikansk personvernsrett
        Sirkusteltdommen
        bruker dansk rett for å tolke gbl kap 1 utvidende/analogisk
      2. utenlandsk rett påvriker norsk rett på rettsskapende nivå
        lovgiver seg på utenlandsk rett ved utformingen av nasjonal rett
        Gis en oversikt i forarbeiene
        Tjener som mønster
2. Internasjonal rett
  1. Folkeretten: regulerer forholdet mellom stater og mellom stater og organisasjoner
    1. Folkerett som ikke er bindende for Norge
    2. Folkerett som er aktivt transformert
      1. Delmonisme
        Vedtatt en lovbestemmelse hvor det er slått fast at folkeretten skal gjelde på et rettsområde(monisme på ett område)
        eks: strpl § 4, strl. § 2, tvl § 1-2 og utlendingslovem
      2. inkorporering
        Vedtas en norsk lov som viser til en konvensjon og slår fast at den skal gjelde som norsk rett
        Eks EØS-forordninger imotsetning til direktiver, jf. EØS-avtalen art 7 bokstav a
        eks: MRL(EMK, ØSK, FNs barnekonvensjon og FNs kvinnekonvensjon
        EØS-loven
      3. Aktiv transformasjon
        Folkerettslige forpliktelser gjennomføres ved at de omskrives til selvstendige norske lovregler som forutsettes å oppfylle de folkerettslige forpliketslene
        bakgrunnen: at reglene skal være enklere å forstå for rettsanvenderen.
        Eks: Kjøksloven(CISG)
        Eks: Forbrukerkjøpsloven(EUs forbrukerkjøpsdirektiv)
        Eks: Bilansvarsloven(EØS-direktiver om motorvognforsikring)
    3. Folkerett som ikke er aktivt transfomert
      1. Passiv transformasjon
        Lovgiver gjennomfører nødvendige endringer slik at nasjonal rett er i samsvar med folkerett
    4. Monisme: folkeretten betraktes som en del av den nasjonale rett; et felles rettssystem
      1. F.eks. Nederland
    5. Dualisme: Folkeretten og nasjonal rett betraktes som to adskilte rettssystemer
      1. Dualistiske prinsipp: innebærer at Norges folkerettslige forpliktelser ikke uten videre er en del av norsk rett, men må inntas i norsk lovgivning for å være en del av norsk rett
        forutsettes i grl § 26(2)
      2. Ingen land i verden er helt dualistiske
    6. Delmonisme:
      1. Det er ingen land i verden i dag som er helt dulistiske, men monismen påvirker i varierende grad
        f.eks. Norge og de andre nordiske landene.
      2. Bør Norge innføre dualisme?
        for:
        Tidsbesparende når man ikke trenger å gjennomføre folkerett i nasjonal rett
        Land som har monisme fremstår åpne og positive for folkeretten
        Får en korrekt og effektiv folkerettslige anvendelse ved at reglene tolkes i lys av de folkerettslige kildene
        oppnår en økt rettsenhet ved at alle anvender de samme folkerettsbestemmelsene og tolker den i lys av de folkerettslge kildene
        mot:
        Statsuverenitet
        Det skal være norske myndigehter som bestemmer lovene i Norge
        demokratihensyn
        "sabotasje" av nasonale domstoler
        uavhengig av om man har dualisme eller monisme kan domstolene fatte avgjørelser som er i strid med folkeretten. Forskjell mellom standpunkt utad og innad.
        Handlefrihet for lovgiver
        Lovgiver kan ved dualisme velge hvilke deler av folkeretten som man ønsker skal være en del av nasjonal rett
        Språklige og kulturelle forskjeller
        De folkerettslige reglene er et kompromiss mellom ulike lands kulturer, og det er ikke alltid man mener det passer til norsk rett.
        Tilgjengelighet:
        Folkeretten er en "stor og uoversikkelig masse" og det finnes ikke en samlet lovbok, og dette gjør det vanskelig for både jurister og andre og finne
        forutberegnlighetshensyn
        Tidligere: positiv instilling til folkerette og mange støttet argumentene for monisme.
        Idag: mange er mer skeptisk til folkeretten, og det har kommet flere motargumenter mot monisme.
        Dette har kommet til utrykk i flere land
        f.eks. Storbritannias utmelding av EU
        Russlands beslutning om at domstolene ikke nødvendogvis må følge EMK.
  2. Internasjonale rettskilder: De rettskilder som er en del av folkeretten
    1. Konvensjoner og traktater
    2. Forarbeider i forbindelse med konvensjoner og traktater
    3. Folkerettslige sedvane
    4. Rettspraksis fra internasjonale domstoler
vekt
1. Folkerett som ikke er aktivt transformert
  1. Utgangspunktet: folkerett som ikke er aktivt gjennomført i norsk rett er ikke bindende for rettsanvenderen, jf. dualistisk prinsipp
    1. "Dersom det er klar motstrid mellom folkerettslige bestemmelser og norsk rett, vil imidlertid utgangspunktet måtte være at norsk rett går foran", jf. oljestreiksaken
    2. Presumsjonsprinsippet: norsk rett forutsettes og være i samsvar med folkeretten
      1. 1. 2 grenser for anvendelsen av presumsjonsprinsippet
        klar motstrid
        klar lovgivervilje
      3. 2. Innenfor presumsjonsprinsippets anvendelsesområde er det noen vektmomenter
        Hvor grunnfestet folkerettsregelen er
        Hvor viktig det er etter rettsanvenderens mening er at den etterleves
        Hvor godt begrunnet den norske lovteksten er
        Hvor stort innhugg det er snakk om å gjøre i den norske lovteksten
      4. 3. i tillegg til de klare gensene og vektmomentene har HR tatt hensyn til om presumsjonsprinsippet er til fordel for den private part
        Dette gjelder selvom ikke legalitetspirnsippet gjør seg direkte gjeldende slik at folkeretten er irrelevant.
        Folkerettslige forpliktelser som er ment å verne borgerne fra staten
        Staten bør ikke bygge sitt hjemmelsgrunnlag på brudd på Norges folkerettslige prinsipper
        Forholdene mellom to private
        hensynet til innrettelse og berretiget forventninger om egen rettsposisjon tilsi at norsk rett får større betydning
2. Folkerett som er aktivt transformert i norsk rett
  1. Folkeretten får den vekten som gjennomføringshjemmelen har.
    1. Egenvekt
      1. klarhet
      2. alder
      3. rettsområde
    2. Relativ vekt
      1. Avhenigig av rettskildebildet totalt sett
3. Utenlandsk rett
  1. relativ vekt
    1. Beror på den øvrige rettskildesituasjonen
      1. vanlig å se på det som et støtteargument
  2. egenvekt
    1. ved vurderingen står reelle hensyn sentralt
      1. for:
        hensynet til ensartethet
        Gjelder spesielt de rettsomårder som har grenseoversikridende karakter
        varehandel, transportretten, immaterialretten og familieretten
        På mange av disse områdene foreligger det lovsamarbeid mellom de nordiske landene eller et internasjonalt lovsamarbeid.
        her vil det at en lovbestemmelse er tolket på en spesiell måte i de fleste andre land innenfor samarbeidet være et argument for å tolke lovbestemmelsen likt hos oss
        kan si at lovens formål er rettsenhet
        legge særlig vekt på lovens ordlyd
        Fordi ordlyden er det eneste som alle landene har felles. likevel kan rimelighetshensyn tllsi en annen løsning over tid.
        Forarbeider:
        1. ved transformasjon er konvensjonen en del av forarbeiene til loven og tilsier at konvensjonsteksten skal tillegges stor vekt ved tolkningen av loven.
        2. ved begge former, særlig ved inkorporasjon, taler hensynet til rettsenhet for å også legge vekt på forarbeider til konvensjonen
      2. nøytralt
        Regelens rimelighet
        dersom rettsanvenderen finner noe i utenlandsk rett som han synes det er verdt å etterlikne i norsk rett
        nasjonal rettsharmoni
        om utenlandsk rett harmonerer med øvrig nasjonal rett
Relevans
1. utenlandsk rett
  1. kan generelt tjene som en relevant rettskilde
    1. HR anvender utenlandsk rett som et støtteargument
    2. Eckoff: det er ikke så ofte at domstolene direkte hneter primisser for sin avgjørelse fra utenlandsk rett
2. folkerett som ikke er bindende for Norge
3. Folkerett som ikke er aktivt transformert
4. Folkerett som er aktivt transformert
  1. Det er klart at folkerettsregelen er en relevant rettskildefaktor
    1. folkerettsregel som er gjennomført i norsk rett er relevant på lik linje med øvrig lovtekst
slutning
1. utenlandsk rett
  1. Det er vanlig at rettsanvenderen finner informasjon om utenlandsk rett i sekundærkilden, særlig juridisk litteratur eller forarbeider

Next up

8. Internasjonale rettskildefaktorer

Description

Resource summary

Similar

	Created by Nicolas Amilien over 7 years ago