JUS124 - Tingsrett - Rettspraksis

Questão	Responda
Midtlinje - Damsgård Rt. 1878 s. 782	Rt. 1878 s. 783 - (Midtlinje - Damsgård) Rettsområde Tingsrett, Eiendsomrett til sjøgrunn. Dissens: Ingen Oppsummering Generelle slutninger Etablerte midtlinjeprinsippet som hovedregel for mellomgrenser i sjø. Grense utover i sjø mellom to tilstøtende eiendommer skal ikke fortsette i en perpendikulær linje, men etter et såkalt midtlinjeprinsipp. Ethvert punkt på sjøgrunnen skal tilhøre den strand som ligger nærmest. "Antaget, at Søgrund er at skifte mellem Strandeiere saaledes, at ethvert Punkt af Grunden tilhører den Strand, som det maatte ligge nærmest".
Marbakke 1:5-dommen Rt. 1889 s. 663	Rt. 1889 s. 633 - (Marbakke 1:5) Rettsområde Tingsrett, Eiendomsrett til sjøgrunn, Yttergrenser i sjø. Dissens: Ingen Oppsummering Saken gjaldt et laksefiskeris plassering av fiskeredskaper festet til sjøbunnen uten annen manns eiendom. Laksefiskeriet fikk medhold eier av nærliggende eiendom ikke hadde en eksklusiv rett til sjøbunnen i det konkrete område, da denne lå utenfor marbakken. Generelle slutninger Grunneierens rådighet over havbunnen opphører ved marbakken, der denne finnes. s. 636: “Det er som bekjendt en almindelig Mening, at Grundeierens Raadighed over Havbunden ophører ved Marbakken, hvor saadan findes.” En skråning på 1 favn per 5 favner; 1,8822 meter per 9,411 meter ble akseptert som marbakke.
**Nøsttomt Rt. 1930 s. 473	N/A
Ødelagte isveier Rt. 1953 s. 1166	Rt. 1953 s. 1166 - Ødelagte isveier Rettsområde Tingsrett. Ekspropriasjons- og vassdragsreguleringsrett. Erstatningsrett. Dissens: Ingen Oppsummering Som følge av regulering av et vassdrag fikk to kommuner merutgifter ifm. transport av skoleelever som måtte roes over en elv. Kommunene fikk medhold i krav om erstatning grunnet at deres ordning med roing var av en tilstrekkelig karakter og fasthet (90 år som transportvei og 40 år hvor kommunene betalte for roing). Et sagbruk som som i kortere del av året kjøpte tømmer fra den andre siden av elven fikk ikke erstatning, til tross for denne adkomst ble ubrukelig som følge av reguleringen. Generelle slutninger (s. 1170) “[…] en ordning av en slik karakter og fasthet at kommunen må være beskyttet mot inngrep som det foreliggende i den bestående tilstand, således at den har krav på erstatning for de merutgifter den påføres gjennom regulering av vassdraget.
** Begrenset naustrett Rt. 1957 s. 961	N/A
**Sildeoljefabrikk Honningsvåg Rt. 1960 s. 810	N/A
**Brekkengårdene Rt. 1961 s. 507	N/A
**Junkerdalen Rt. 1967 s. 101	N/A
**Sameieres råderett Rt. 1967 s. 920	N/A
**Bortfall av negativ servitutt Rt. 1967 s. 1407	N/A
** Skogshorn - Hemsedal Rt. 1968 s. 1202	N/A
** Strandlov-dommen Rt. 1970 s. 67	N/A
** Rt. 1970 s. 1398	N/A
** Rt. 1972 s. 643	N/A
Tokke ** Rt. 1975 s. 522	N/A
Svanevågen Rt. 1979 s. 1099	Rt. 1979 s. 1099 - Svanevågen Rettsområde Tingsrett, Mellomgrenser i sjø. Dissens: Ingen. Oppsummering Grensen mellom to eiendommer var beskrevet (tydelig) på land, men for den av de to eiendommene som var utskilt skulle grensen videre «begrændses av Søen i hele sin udstrækning». Eier av opprinnelig eiendom hevdet at grensen dermed skulle følge strandkanten, med den følge at den utskilte eiendom ikke fikk rettigheter til sjøgrunnen. Generelle slutninger Avvik fra hovedregler om grenser i sjø, her midtlinjeprinsippet, må ha støtte i en klar avtale eller bygge på forutsetninger som var kjent for begge parter. Krav til bevis for at det gjelder en særordning (her avvik fra midtlinjeprinsippet) er strenge og bevisbyrden påhviler den som gjøre kravet gjeldende.
To brødre Rt. 1980 s. 215	Rt. 1980 s. 215 - To brødre Rettsområde Sameieloven § 13 (utløsing ved misbruk) Dissens: Ingen Oppsummering To brødre kjøpte og eide et hus sammen, men eksklusiv beboelsesrett til hver sin etasje. Den ene broren gjorde etter en stund sin etasje om til utleiehybler for skoleelever. Den andre broren krevde deretter den første utløst av sameie på grunn av rådighetsmisbruk etter sameieloven. Generelle slutninger Det ble gitt medhold i kravet om utløsing etter § 13 fordi tiltaket hadde vært varig (8 år) og til vesentlig ulempe. Det ble også vektlagt at plikten til å gi advarsel om misbruk var oppfylt.
** Retten til luftrom - Kranmotvekt RG. 1984 s. 742 (Eidsvoll)	N/A
Kåfjorden Rt. 1985 s. 247	Rt. 1985 s. 247 - Kåfjorden Rettsområde Ekspropriasjons- og vassdragsreguleringsrett. Erstatning for inngrep i allemannsrett. Dissens 3-2 (Men ikke dissens om de generelle slutninger) Oppsummering Økt isdannelse i Kåfjorden i Lyngen etter vannkraftutbygging medførte vanskeligheter i fjordfiske etter torsk. HR kom til at de særlige grunner som må foreligge at det skal kunne kreves erstatning for tap som følge av inngrep i allemannsrett forelå. Fjordfisket ble funnet å ha fra gammelt av vært og fortsatt være et viktig økonomisk bidrag til en begrenset krets av personer (50 stk) bosatt ved fjorden. Generelle slutninger (s. 251) Brukere som kun har hjemmel for sin bruk i allemannsrett kan kun få erstatning for tap ved ekspropriasjonsinngrep dersom bruksutøvelsen har hatt en slik karakter at den i det ytre har fremtrådt på vesentlig samme måte som en rettighetsutøvelse (jf. Rt. 1969 s. 1220 Malangen). Ikke dissens om dette. (s.251/252) “[…] bruksutøvelsen [må] til en viss grad ha vært eksklusiv og i tillegg ha vært av vesentlig økonomisk betydning for bruksutøverne dersom det s
** Rugsund Rt. 1985 s. 1128	N/A
** Oksval båthavn Rt. 1987 s. 629	N/A
** Butang-huset Rt. 1987 s. 1092	N/A
** Sigdal-dommen Rt. 1992 s. 352	N/A
** Lunner Pukkverk Rt. 1993 s. 528	N/A
** (Flytebrygge) Rt. 1996 s. 1457	N/A
** (“Veisegrunn”) RG. 1998 s. 1506 (Gulating)	N/A
Furumoa Rt. 1998 s. 1164	Rettsområde: Allemannsrett. Dissens: Ingen Oppsummering Saken gjaldt vedtak fattet av Fylkesmannen om at grunneier skulle fjerne gjerder i strandsonen på sin eiendom av hensyn til allmenhetens ferdsel. Spørsmål vedkommende eiendom kunne defineres som innmark. Avklaring av begrepet hustomt. Generelle slutninger (s. 1171) “[s]tilt overfor de interesser som ferdselsretten representerer, må uttrykket hustomt begrenses til den private sonen rundt bolighuset”. (s. 1171) “[…] strandsone preget av rydding og annen arbeidsinnsats [kan ikke] rubriseres som “dyrket mark”. “[Dyrket mark] tar sikte på utnyttelse av markens produktive evne”. (s. 1172) “Det skjønnstema som [fril. § 1 a (1) 1. pkt] anviser - utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker - innebærer etter mitt syn at det må stilles høye krav for at noe med hjemmel i denne bestemmelsen skal kunne rubriseres som innmark”. “Det må også forutsettes at det som skal vurderes opp mot ulempen for eieren, er en ferdselsrett som utøves i samsvar med lovens § 2 og § 11”. Evt. brudd på dette, må angripes med § 16. (s. 1172) “A
** (Manndalen i Kåfjorden) Rt. 2001 s. 1229	N/A
Barns fiskerett Rt. 2004 s. 1985	Rettsområde Lakse- og innlandsfiske. Erstatningsrett. Grunnloven § 105, EMK pr. 1 art. 1. DissensIngen Oppsummering Etterlovendring i laksl. § 18 kan barn under 16 års gis rett til å fiske innlandsfiske med stang og håndsnøre i vassdrag uten at det utløser erstatningsplikt overfor grunneierne jf. Grunnloven § 105 og EMK protokoll 1, art. 1. Generelle slutninger Om forholdet til Grunnloven § 105 (42) ved spørsmål om erstatning etter Grunnloven § 105 sondres det mellom inngrep som medfører en rådighetsinnskrekning og inngrep som medfører at rettigheter over eiendommen blir overført til andre. (42) «[Det] skal meget til før en rådighetsbegrensning vil utløse rett til erstatning etter Grunnloven”. (58) “dynamisk allemannsrett” “[…] allmennhetens rettigheter over fast eiendom [...] er [ikke] fastlagt en gang for all gjennom det som i dag kalles allemannsretter. “Lovgiveren må kunne foreta en justering av grensen mellom grunneierens rådighetsrett og allmennhetens rettigheter, uten at dette uløser erstatningskrav fra grunneierne” (59-61) ratio decidendi (tilnærmet eksplisitt ut
** - ??? Rt. 2005 s. 1577	N/A
** Støvletthæl Rt. 2006 s. 179	N/A
Yxney-dommen Rt. 2007 s. 102	Oppsummering Saken gjaldt utøvelse av allemannsrett på noen mindre holmer i Mefjorden utenfor Sandefjord. HR kom til at allmenheten innenfor grensene av friluftsloven § 11 hadde rett til fortøyning,rasting, bading mv. på den ene holmens østside. Tolket fril. §§ 7-9, rettspraksis og samfunnsutviklingen ellers. Diverse Kartreferanse Google maps http://bit.ly/2g7hsE1 Generelle slutninger (81) Ved avveining mellom grunneiers og allmenhetens interesser i strandsonen er det nødvendig å se hen til andre offentligrettslige regler som gir begrensninger i eierrådigheten. Eks pbl. § 1-8 (nevnt som § 17-2 i dommen, nå endret til 1-8) Forbudet mot bygging i 100-metersbeltet. (83) Ikke grunnlag for å innskrenke allemannsretten for grunneier kun med det for øye å sikre at noe ikke brukes i det hele tatt. “Et ønske om at slike holmer skal ligge ubenyttet, fremstår fort som dårlig fundert”. Siterer fra Rt. 2005 s. 805 (62) Hvaler-dommen: “[…] grunneiere som bygger i strandsonen [må etter] min mening finne seg i å få allmennheten tettere inn på seg enn det som gjelder i områder hvor allmennhetens beho
Spellsundet Rt. 2011 s. 556	Rettsområde Sjøgrunn, Eiendomsrett, Tingsrett. Dissens Ingen. Oppsummering Saken gjaldt spørsmål om hvor langt eiendomsrett til sjøgrunnen strekker seg når hverken marbakken- eller 2-metersregelen får anvendelse. Grunneiere på hver side av et sund fikk ikke eiendomsrett til sjøgrunnen fordi det var brådypt inne ved land. Generelle slutninger (31) Eiendomsrett i sjøen fra stranden strekker seg til marbakken, eller — hvis marbakken ikke kan påvises — til to meters dybde ved middels lav vannstand. (33) Ikke enhver overgang til store dyp kan betegnes som marbakke, det må være tale en overgang fra et relativt flatt og grunt stykke som strekker seg fra land, til et brattere dyp. (42) Strandrettens beføyelser tilsier at rimelighets- og rettferdighetsbetraktninger ikke kan begrunne en ulovfestet rett til eiendomsrett hvor ikke marbakke- eller 2-metersregelen kan anvendes. (45) Gjeldende rett er at det ikke er eiendomsrett i sjøen hvor det ikke finnes marbakke og det er brådypt ved land. (46) Marbakke- og 2-metersregelen kan suppleres med særskilte rettsgrunnlag, som alders tids bruk og lokal
Vindmølle Rt. 2011 s. 780	Rettsområde Eiendomsrett til vind(kraft), Naborett, Eiendomsrett, Tingsrett. Dissens Ingen. Oppsummering Saken gjaldt spørsmål om en nabos eiendomsrett var krenket da en annen nabo hadde utplassert vindmøller som reduserte førstnevntes mulighet til å bruke vindkraft på sin egen eiendom. Generelle slutninger (60) Luft er ikke underlagt eiendomsrett. (60) Eiendomsrett til grunn gir i utgangspunktet fri rett til bruk av luft og vind over egen eiendom - selv om denne utnyttelsen avgrenser nabos rett til å utnytte vinden. (66) Rettsregler om vann som kan ikke bruke analogisk på vind.
Kyststi Nesodden Rt. 2012 s. 882	Rettsområde Tingsrett. Allemannsrett. Ferdselsrett. Innmark. Kyststi. Dissens Ingen Oppsummering Saken gjaldt merking av en kyststi hvor grunneier mente at den planlagte trasee med den bruk allmennheten der ville ferdes ville medføre en utilbørlig fortrengsel for ham og at området måtte anses som innmark. Generelle slutninger (36) Ferdselsrett i utmark generelt, og i strandsonen spesielt, er gjennom tallrik behandling i HR gitt et sterkt rettslig vern. Vises til Rt. 1998 s. 1164 Furumoa, Rt. 2005 s. 805 Hvaler-dommen, Rt. 2007 s. 102 Yxney-dommen og Rt. 2008 s. 803 Kongsbakke-dommen. (39) Som i Yxney-dommen (premiss 81) sees det hen til andre offentligrettslige bestemmelser som regulerer samme faktiske område (eks. strandsone) Pbl. § 17-2 (fra Yxney) er etter lovendring nå blitt § 1-8 med en eksplisitt regel om at det skal taes særlig hensyn til bla. allmenne interesser i 100-metersbeltet. Siterer forarbeidene, Innst. O nr. 57 (2007-2008) side 14, som sier “[h]er må allemannsretten gå foran andre interesser”. (40) “Ruter og turstier kan bare merkes i utmark” “[…] avgrensingen av ferd
** - ??? RG. 2013 s. 567	N/A
** Hovden Alpinsenter Rt. 2014 s. 36	N/A
** (Fiskevernsone Svalbard) Rt. 2014 s. 272	N/A
** (Hevdet veivrett) Rt. 2015 s. 120	N/A
** (Hytte-sameie) Rt. 2015 s. 1157	N/A

Próximo

JUS124 - Tingsrett - Rettspraksis

Descrição

Resumo de Recurso

Semelhante

	Criado por Pascual Strømsnæs quase 8 anos atrás