Tredjemannsvern

Descrição

Bachelor Selskapsrett Mapa Mental sobre Tredjemannsvern, criado por Any Nom em 21-04-2016.
Any Nom
Mapa Mental por Any Nom, atualizado more than 1 year ago
Any Nom
Criado por Any Nom mais de 8 anos atrás
7
0

Resumo de Recurso

Tredjemannsvern
  1. Plassering og innledning
    1. overdragelse av selskapsandel
      1. mislighold mellom selger og kjøper
        1. overdragerens og erververens stilling overfor selskapet
          1. tredjepartskonflikter
            1. legitimasjons- og rettsvernsregler ved overdragelse av selskapsandel.
              1. AS: legitimasjon: tidligere: aksjebrev, lignet omsetningsgbl - men nå: aksjebevis, 4-10 - men ikke legvirkninger. derfor: 4-13, 4-14. ligner gbl om enkle krav
                1. AS/ASAannerledes hvis reg i vpl -plikt for asal 4-4. rettsvern ved reg, asal 4-13(1), vpl 7-1 flg. legvirkninger inntrer da som hovedregel.
                  1. ANS: utg.p. ikke andelsbevis. og ikke legregler.
                    1. sel har ikke andelsbevisregler, men kan ta utg.. i KS sel 3-23. er det utstedt er det grunn til å anta at man fraviker 2-28. men kommer det legvirkninger? ikke som utg.p.
              2. pantsettelse av selskapsandel
                1. spm: 1) rettsvern, 2) kan man pantsette?
                2. konkurs
                  1. alm regler - og noen særregler, eks vpl. 7-1 - 7-4
              3. Rettsvernsregler ved eierskifte i 1) ans og 2) AS der aksjene ikke er reg i vpreg
                1. Hovedregel 1) Vedtektenes fortrinn
                  1. hvis man er blitt forledet om vedtektenes innhold, er det de virkelige vedtektene somgjelder
                    1. ans: alm. prinsipp
                      1. asl: 4-13(4)
                  2. Dobbeltsuksesjon
                    1. Foholdet mellom erverver og avhenderens kreditorer. ASB, der B er kreditor
                      1. AS
                        1. asl 4-13(3) - bygger på gbl. 29
                          1. kreditorer kan ta utlegg (og beslag ved konkurs) i aksjen fem til erververen gir melding til selskapet. da får han rettsvern
                        2. ANS
                          1. usikkert. men analogi fra gbl. 29 (samme som 4-13(3)) har mest for seg når det gjelder notoritet. dvs. melde fra til selskapet. alt. er å la avtalen være nok - gir ikke notoritet.
                        3. Omsetningserverver: forholdet mellom erverver og dobbelterverver. ASB der B er omsetningserverver
                          1. AS
                            1. asl 4-13(2)
                              1. den som først sender melding til selskapet - gir rettsvern. bygger på gbl. 29(2)
                            2. ans
                              1. samme løsning?
                                1. ikke oppstilt regler. i stedet: reelle hensyn:
                                  1. aarbakke mener: hvis overdrager overdrar til erverver 1) uten å gi fra seg legitimasjonen - burde erverver 2 kunne bygge rett på hans legitimasjon.
                                    1. woxholth mener: notoritet er viktig, derfor bør man ha analogi fra gbl 29(2)
                                      1. hva hvis det er utstedt andelsbevis for andelen? Må løses på samme måte som for HAB med andelsbevis, se over. Spm er om man skal anvende gbl. 25 eller 14. Begge disse regulerer både hab og asb!
                                        1. mulig løsningen foran bør legges til grunn. dvs. det avhenger av hvem som får andelsbeviset overlevert først, og siste B er avhengig av god tro
                          2. Hjemmelsmannskonflikt
                            1. Hovedregel 2) Prinsippet i gbl. § 25
                              1. Innhold i Gbl 25: erverver får ikke bedre rett enn overdrager hadde.
                                1. B reddes altså ikke av sin gode tro
                                  1. Hvorfor gjelder gbl. 25 for selskapsandel? (aksje og del i ANS)
                                    1. asl 4-13(1): samme underliggende prinsipp
                                      1. ans: er utslag av et generelt prinsipp. Dessuten Rt. 1957 s. 778 Sirkusteltdommen. Gbl. 25 gjelder analogisk utenfor gjeldsbrev, for enkle fordringer. Og Bs ekstinksjon ville krevd særlig hjemmel.
                                        1. kan utstedelsen av andelsbevis i ANS tolkes som en slik hjemmel? I KS kan det det, sel. § 3-24(2), jf gbl. 14 De beste grunner taler for at det samme gjelder for ans med andelsbevis
                                          1. forutsetter at andelsbeviset har hjemmel i selskapsavtl eller særskult avtl, og at den angir hva som regnes som legitimasjon, gbl. 13
                                  2. kontekst
                                    1. selskapsrettslig ugyldighet: gjelder bare mellom erverver og selger, 5-10(2). hva med 3. mann? reguleres av gbl. 25 - se over om hvorfor
                                      1. har H rett i tingen, har han fortsatt det etter salget. Men krav mot overdrageren(kontra tingen) følger ikke med. F. eks kan ikke H rette kravet på kjøpesummen mot B
                                2. Selskapets frigjørende betaling til den som fremtrer som eier av selskapsandelen
                                  1. hvem har rett på utbetling?
                                    1. as
                                      1. 4-14(2): AS kan betale til erverver som har godtgjort erverv, enda han ljuger. Hvis selskapet er i god tro. . SAmme løsning som gbl.28
                                        1. ANS: gbl. 28 gjelder nok per analogi
                                          1. hva hvis det er utstedt andelsbevis?
                                            1. Som oftest - kan høresm ed betaling. Men ikke hvis: 1) selskapet har betalt til overdrager,2 ) det er utstedet andelsbevis som er2) avtale å være a) representativt, 3) avtalen angir hva som anses som legitimasjon, jf gbl. 13 og sel 3-24(2) per analogi. 4) det er avtalt at selskapets betalingsinnsigelse overfor godtroende erverver er avskåret
                                3. Leg- og rettsvernsregler ved eierskifte i 1) asa og 2) as der aksjene er reg i vpreg
                                  1. rg: vprl. § 7-1, 7-,2, 7-4
                                    1. Hjemmelsmann
                                      1. mangler ved avhenderens rett, 7-2
                                        1. erverver ekstingverer H hvis A har legitimasjon, og B var i god tro. Kontra asl 4-13(3) som bygger på gbl. 25. Hvorfor? reg i vpl legger til rette for omsetningslivet
                                      2. dobbeltsuksesjon
                                        1. Forholdet mellom erverver og overdragers kreditorer, 7-1
                                          1. Tidspunktet for registreringen avgjør. Er konkursoet registrert? Erverver får rettsvern ved reg før konkurs. Utlegg: pante 5-7(6): tvfbl 7-20(4): rettsvern ved reg i registeret. Den som regger først vinner
                                          2. 7-1(1) - omsetningserverver. den som får reg først vinner. selvo m han får den overdratt senere. hvis god tro.
                                          3. selskapets frigjørende betaling: 7-4
                                            1. til den som er registrert (legitimert) gjelder ikke hvis ikke i god tro. men er automatiserte betalingr. godtrokravet er da lite praktisk
                                        2. pantsettelse av selskapsandel
                                          1. pantsettelse av aksje
                                            1. pantel.: krever hjemmel for pantsettelse. hvis ikke: vil 1) mangle rettsvern, men 2) også være ugyldig mellom partene!, pantel. 1-2(2).
                                              1. Hjemmel: for pantsettelse av aksje: asl 4-8(1), 1.p.
                                                1. --> er opp til eier om han vil pantsette - selskapet kan ikke kreve å samtykke ellern ekte
                                                  1. innebærer at det etter hovedregelen er lettere å pantsette enn å selge, 4-15(2) (samtykkekrav)
                                                    1. men får betydning ved realisering av pantet - tvangssalg krever samtykke (men merk: også innløsning er mulig). dette gjenspeiles i summen man kan pantsette for.
                                                      1. unntak;: bestemt i vedtektene. Omsetnignsbegrensning er ikke nok, jf. at det er hovedregel. må stå spesifiktom panteunntak.
                                                        1. har panthaver krav på utbyttet overfor pantsetter? må tolke avtalen, ellerf alle tilbake på pantel 1-6(2): ja
                                                          1. Pant og DT:
                                                            1. avtalepant i aksje: rettsvern ved melding om pantsettelsen, 4-8(2). må ikke opplyse om pantekravets størrelse, jf. henvisning til pantel. 1-4. må angi hvilke aksjer og til hvem de er pantsatt
                                                              1. vernes da mot senere panterverver, senere aksjeerverver, senere utleggstaker i aksje, og senere konkurs
                                                                1. i tillegg: ordensforskrift, 4-8(3): innføring i aksjeeierboken
                                                                  1. Realisasjon av pant: tvfl kap 10. 4-8(4), jf. f-15: pantsettelsesadgang er ikke det samme som realisasjonsadgang.
                                                                    1. men se 4-17(3)
                                                                      1. ASA og AS med vpl: 4-8 gjelder ikke.
                                                                        1. pantel 4-1(3), asal 4-13 og vpl 7-1 flg
                                            2. pantsettelse av andel i ANS
                                              1. sel. 2-28: forbud mot salg. men gjelder ikke pantsettelse.
                                                1. må i tillegg ha hjemmel. patnel 1-2(2): blir ugyldig også mellmo partene hvis ikke
                                                  1. fins hjemmel? kan skaffe hjemmel evd å knytte andelen til et innløsningspapir, pantel 4-2 er da også overdragelig (1-3(2)) -
                                                    1. krav til innløsningspapir. oppfylt hvis det vesentlige av en deltakers rettigheter er knyttet til et andelsbevis, Rt. 1976 s. 1414 (Gjelder KS)
                                                      1. usikre krav til dokumentet. bør innta innløsningsregel i dokumentet. og selskapets utbetaling av andelsoverskudd må kunne ekstingveres av andelspanthaver. rettsvern oppnås etter pantel. 4-2(2) - vedå ta andelen uta v besittelse.
                                            3. Konkurs i selskapsforhold
                                              1. RG: konkl, deknl
                                                1. as
                                                  1. kreditorene går på selskapet. selskapet kan gå på eierne hvis det har krav mot dem: f.e ks omstøtelse
                                                    1. gaver, lønn, sikkerhet mv.: deknll 5-2, 5-4, 5-5, 5-7
                                                      1. hva hører til selskapt? deknl 2.2
                                                        1. deknl. kap 4 gjelder ikke. men kap 5 gjelder likevel
                                                  2. ans
                                                    1. eget konkurssubjekt. omstøtelse er mulig også her. deknl 4-4, jf 4-1
                                                      1. vilkår for konkåpning: selskapet er insolvent, Rt. 1968 s. 983. Ikek krav om at deltakerne er insolvente. menkan gå på detlakerne først, se sel 2-4(2)
                                                        1. beslagsrett: mer kommpliserte regler enn for AS, deknl. kap 4. pga fins særkreditor.
                                                          1. felleskreditorene har fortrinnsrett til selskapsformuen
                                                            1. sækreditorene: kan overta eiernes part, og få utbetaling på den måten. kan så innløse andelen, deknl. 4-3(2).
                                                              1. forsvar: gjensidig fradragsrett. den enkelte deltaker kan kreve at det ikke blir tatt ut for mye: deknl,. § 2-26(3), 2-33(2), 2-36, 2-41(3)
                                                                1. felleskreditorens rett i deltakerens særbo
                                                                  1. kan bare kreve opprinnelige krva - det de kan kerve i felleboet, deknl. 4-2, 4-5

                                                  Semelhante

                                                  Simulado para concursos públicos
                                                  Alessandra S.
                                                  DIREITOS E DEVERES INDIVIDUAIS E COLETIVOS #1
                                                  Eduardo .
                                                  Exame Nacional de Portugues
                                                  Sandra Franco
                                                  Técnico em Segurança do Trabalho
                                                  Cleber Scarduell
                                                  Practice For First Certificate Grammar I_1
                                                  beatriz costa
                                                  Planejamento de Aulas para Vestibular: 4 Dicas de organização para Professores
                                                  GoConqr suporte .
                                                  Roma Antiga
                                                  Ighor Ferreira
                                                  Transformações Químicas e Físicas
                                                  Andrea Barreto M. Da Poça
                                                  Instrumentação Cirúrgica
                                                  Brennda Assunção
                                                  PODER EXECUTIVO I
                                                  Mateus de Souza
                                                  Fisiologia do Sistema Renal
                                                  Paula Ceccon