Finanssituasjonene er
bankene, forsikringsselskapene og andre foretak som tar imot innskudd og låner
ut penger til bedrifter og husholdninger. Finanssituasjonenes oppgave i samfunnet er å formidle
kontakt mellom dem som sparer penger, og dem som ønsker å låne penger. I
tillegg har forsikringsselskapene som oppgave å gi kundene økonomisk erstatning
ved ulykker og tilby private pensjonsavtaler.
For å skaffe oss utdanning og stifte familie, må vi kunne låne penger. De
periodene du trenger mest penger er ikke nødvendigvis de når du tjener mest,
dette gjelder også for bedrifter. Finanssituasjonenes oppgave blir dermed å
samle penger fra sparere og låne til lånerne.
Slide 3
Bankene – En
bank driver ofte med litt av hvert, hovedoppgaven er imidlertid å ta imot
sparernes penger for så å låne dem ut igjen. På denne måten gjøre sparepengene
”nytte for seg”. Dette gjør det mulig for oss å realisere planer om å utvide
eller starte bedrifter, og mulig å bygge eller kjøpe hus.
Tillit er en nøkkelfaktor for bankene, mister de den risikerer de at mange
trekker ut innskuddene sine samtidig. Dette ville vært katastrofalt, for
mesteparten av sparepengene er bundet opp i lån som skal betales tilbake
gjennom mange år. En slik bank ville rett og slett ikke kunne utløse
innskuddene, og alle kundene ville flykte til andre banker. Vi hadde eksempler
på dette tidlig forrige århundre. Erfaringene fra den gang var dyrekjøpte og førte
til en strengere lovgivning.
To grunner til å se på
bankene som ett trygt sted å oppbevare sparepengene.
1) Kredittvurdering av låntakere – for det første foretar banken en
kredittvurdering av låntakerne. Spesialister vurderer den enkelte låntakers evne
til å betale lånet tilbake . En person eller bedrifts som ikke er flink å
betale tilbake vil mest sannsynlig heller ikke få lån.
2) Garanti for innskudd – i tillegg gir bankenes sikringsfond garanti for
innskyternes bank-innskudd inntil 2 millioner kroner. Alle banker er pålagt å
være medlem av bankenes sikringsfond. Det innebærer blant annet at du er
garantert å få innskuddet ditt, selv om alle skulle ønske å ta ut penger på
samme tid.
BANKENE
Slide 4
En
aksJe er en eierandel av en bedrift.
Bankenes tilførsel av lånekapital til investeringer
og utvidelser er viktig, men ikke den eneste kapitalkilden for næringslivet.
Mange velger aksjeselskapsformen når de skal starte opp en egen bedrift. Eierne
skyter penger inn i selskapet ved å
kjøpe aksjer. Minimum for å starte ett aksjeselskap er 100 000 kr selv. Et aksjeselskap som ett begrenset
antall enkeltpersoner går inn for å danne på denne måten kalles ett
aksjeselskap med forkortelsen AS. Er det snakk om en større bedrift som ønsker
å selge aksjer til allmennheten kalles det ett allmennaksjeselskap og har
forkortelsen ASA. Her kan hvem som helst kjøpe en aksje og dermed bli medeier i
bedriften. Hvis bedriften trenger 10
millioner kroner kan den for eksempel utstede 100 000 aksjer og selge dem for
100 kroner. Den enkelte aksjonærs eierandel av bedriften er lik forholdet
mellom antall aksjer han eller hun eier og totalt antall aksjer.
Aksjeselskapet har begrenset ansvar, det betyr at eierne ikke trenger å ta fra
sine private formuer hvis bedriften ikke kan betale for gjelden sin og går
konkurs, de taper pengene for aksjen men ikke noe mer.
Kjøp av en aksje er ett alternativ til å spare penger i en bank. Børsen er
markedsplassen der de som tilbyr aksjer i allmennaksjeselskapet, møter etter
spørrerne. Verdien på en aksje kaller vi aksjekursen.
AKJSEMARKEDET
Slide 5
Første og
annenhåndsmarkedet – En person
som kjøper en aksje i et ASA kan når som helst selge den igjen. Derfor sier vi
at aksjen er likvid, det vil si at det er lett å omgjøre den til penger. Vi
skiller mellom første og annenhåndsmarkedet for omsetning av aksjer.
Førstehåndsmarkedet – det er førstehåndsmarkedet bedriftene skaffer kapital på
når de utsteder nye aksjer for å hente inn penger til investeringer i maskiner
eller annet utstyr. Når en bedrift skaffer seg kapital ved å utstede nye
aksjer, kaller vi det for en emisjon. Emisjonen skaffer bedriften langsiktig
egenkapital. Bedriften som selger meg en aksje trenger nemlig ikke å innløse
den igjen hvis jeg i stedet vil ha kontanter. Gamle og nye eiere skyter inn
penger som bedriften ikke trenger å betale tilbake, slik den måtte gjort hvis
investeringene skulle finansieres ved lån.
Annenhåndsmarkedet –det er der aksjonærene kan selge aksjer når de vil ut av
bedriftene og heller ha kontanter. En av fordelene med aksjer som eierandeler
er jo nettop at en kan kvitte seg med dem. Man binder ikke pengene sine opp i
lengre tid enn det en selv ønsker å gjøre. På den måten sørger
annenhåndsmarkedet for at to motstridende behov blir dekket samtidig:
Bedriftene ser på aksjekapitalen som
langsiktig. Annenhåndsmarkedet gjør det mulig for aksjonærene å se på aksjer
som kortvarige investeringsobjekter.
Hvis næringslivet skal få tilført risikokapital, det vil si penger fra folk som
ønsker å satse på nye investeringsprosjekter, må annenhåndsmarkedet fungere. Vi
kan selge aksjen hvis vi mener at bedriften, går dårlige tider i møte, hvis vi
trenger kontanter til andre formål, eller hvis vi ønsker å kvitte oss med
aksjen av andre grunner. Uten denne muligheten på annenhåndsmarkedet ville langt
færre kjøpe aksjer, og kanskje ville hele aksjemarkedet tørke ut til slutt.
Næringslivet ville i tilfelle miste en av sine alle viktigste
finansieringskilder.
Annenhåndsmarkedets funksjoner:
- bidrar til å gjøre aksjer likvide.
- bidrar til at bedrifter får større tilgang på risikovillig egenkapital.
- bidrar til å
omgjøre aksjekjøpernes kortsiktige investeringer til langsiktig egenkapital
FØRSTE OG ANNENHÅNDSMARKEDET
Slide 6
Kjøp av
aksjer – Vi kan
sette penger inn og trekke dem ut av aksjemarkedet på samme måte som vi kan
sette inn og ta penger ut av bank. Det som likevel skiller kjøp av aksjer fra
sparing i bank er blant annet dette:
- aksjen gir rett til en del av bedriftens overskudd. Dette kaller vi
selskapets utbytte.
- aksjekursen kan gå opp eller ned. Det betyr at det er risiko for å tape
penger hvis en kjøper en aksje i stedet fir å sette penger i banken.
- en aksjonær har rett til å delta i årlige generalforsamlinger i
aksjeselskapet. Der kan han eller hun stemme over forslag til viktige
beslutninger.
Når en person velger å kjøpe en aksje framfor å sette pengene sine i banken, er
det fordi han eller hun tror eller håper at det skal gi større avkastning.
Avkastningen av en pengeplassering er det vi tjener på å gjennomføre den, slik
vi for eksempel gjør når vi mottar renter for bankinnskudd. Selv om en kjøper
en aksje fordi en tror den gir større avkastning enn bankrenten, medfører
aksjekjøp som nevnt også en risiko for tap. Hvis aksjen blir solgt etter at
kursen har steget oppnår vedkommende derimot kursgevinst. I tillegg kommer
utbyttet. Ofte kan dette føre til større avkastning enn det renta av et
bankinnskudd gir.
KJØP AV AKSJER
Slide 7
Aksjemarkedets
virkemåte –
Som regel er det
vanskelig å vite om gode ideer eller gode prosjekter har livets rett eller ei.
Noen ganger er det snakk om suksessprosjekter som tilfører samfunnet store
verdier. Men på forhånd kan det være uvisst. Nettopp derfor kaller vi pengene
som satse på nye prosjekter i næringslivet, for risikokapital. Størst sjanse for
å oppnå gevinst har en person når det ligger kunnskap bak valget av selskap han
eller hun vil satse på.
En bedrift som ønsker å skaffe kapital på aksjemarkedet, må utarbeide ett
prospekt, et dokumet som gir potensieller aksjekjøpere informasjon om hva slags
investeringer pengene skal brukes til. I tillegg bør en ha mye kunnskap, noen
følger godt med men det er også mulig å ansette en aksjemegler. Betalingen en
aksjemegler tar for å gi aksjekjøperen råd kalles en kurtasje.
Siden aksjekjøperne legger vekt på en bransjes framtidsutsikter og ledelsens
dyktighet, sørger aksjemarkedet for at en stor del av sparingen i samfunnet
ender opp som kapitalgrunnlag for de prosjektene som har best framtidsutsikter.
AKSJEMARKEDETS VIRKEMÅTE
Slide 8
Aksjemarkedets
samfunnsøkonomiske funksjoner –
Vi kunne nok ikke opprettholdt et godt økonomisk
fundament for velferdsstaten vår uten børsen.
Aksjeselskapsformen er i dag den vanligste selskapsformen for private
bedriften, dette er hvorfor:
- aksjonærene har et begrenset ansvar. Ved å starte aksjeselskap kan man
etablere en bedrift og samtidig skjerme sin private formue hvis det viser seg
at etableringen ikke lykkes.
- selskapsformen er godt egnet når det gjelder å skaffe penger fra eksterne
kilder til etablering eller utvidelse. Et godt prosjekt vil trekke til seg mer
kapital hvis mange fatter interesse og kan bli med som eiere.
- aksjemarkedet gjør det mulig å spre risikoen for investeringsprosjekter. Uten
en slik spredning ville færre risikofylte prosjekter bli gjennomført.
- aksjeselskapsformen gjør det mulig for den enkelte å være deleier i en
bedrift han eller hun tror på, og kunne selge sin del hvis man ønsker å trekke
seg ut.
- investeringer i aksjer er en alternativ spareform for dem som tror de kan
oppnå større avkastning av pengene sine på aksjemarkedet enn i en bank.
i samfunnet fins det folk med gode ideer og pågangsmot men ikke nødvendigvis
pengene til å finansiere prosjektet, det fins også folk som har penger til å
finansiere men ikke gode ideer. En av de viktigste funksjonene til
aksjemarkedet er nettopp å sørge for denne sammenkoplingen.
Aksjemarkedet sørger for å lede penger fra dem som ønsker å investere i gode
prosjekter til dem som har ideer, kunnskap og pågangsmot til å starte opp noe
nytt eller utvide noe som allerede eksisterer.