Changing the way you learn

Rettsregistrering, innehaving og notifikasjon

Rettsregistrering
1. Verdipapir
  1. Ikke offentlig registrering (men visse myndigheter har tilgang)
    1. Altså ikke publisitet bak
  2. Registreres i en konto; kontoen er registergjenstand og registreringsmåte
    1. Det er på den registrerte kontoen at allmennaksjene, ihendehaverobligasjonene, eller aksjene står
      1. Poenget er at hvis man registrer et verdipapir i VPS så setter de normale rettsvernsreglene (feks gbl) blir heller regulert av vprl.
        Ligner veldig på tinglysning
      2. I praksis er askjer fungible, så oppstår skjeldent problemer med mindre salg av ALLE aksjer til S så B feks.
2. Realregister: tar utgangspunkt i registergjenstanden
  1. Tingl § 12: kan tinglyses det som har den faste eiendom til "gjenstand", og en kan dermed søke opp den faste eiendommen, og undersøke hvilke heftelser som påhviler den
  2. "ordnet etter formuesgode"
3. Personalregister: tar utgangspunktet i personen som har stiftet rettighetene
  1. Personalregister er ikke trygt hvis man ikke kjenner forhistorien: Hvis personen senere har overdratt det så kan man ikke lenger se at den første personen har en heftelse på tingen
  2. "ordnet etter person"
4. Tinglysning
  1. Rettsvirkninger av tinglysning
    1. Mellom partene
      1. Rettslig: Ingen rettsvirkning
        Avtalen blir ikke mer gyldig av å være tinglyst
        Bedømmes av normal avtalerett
      2. Faktisk virkning?
        Må opprettes et dokument
        Arkiveringsfunksjon
        Når partene tinglyser så har de markert overgangen fra tanke til handling
        Prinsipielt er det avtaleretten, men tinglysning har praktisk betydning
    2. Ovenfor tredjepersoner
      1. Legitimasjonsvirkning
        Både positiv og negativ troverdighet
      2. Notoritet
        Gir rettsvern
      3. Publisitet
        Viktig ovenfor boet ift utleggstakere
      4. Ulempen; sikrer alle tre men det er kostnadskrevende
  2. Begreper
    1. Skille mellom matrikkelen og grunnboka
      1. Grunnboka; rettsregister med rettslige konsekvenser
        Gir rett
      2. Matrikkelen: gir opplysninger om eiendom, grense, bygg, adresse. Men skaper ingen rettslig legitimasjon eller vern mot kreditorer
        Gir opplysninger
    2. Ekstrakt
      1. Et sammendrag av dokumentet "ekstraktet" blir ført inn i grunnboka. Men det er dokumentet som er avgjørende ved feil osv.
    3. Dagbok
      1. Gammelt begrep; nå kun registrert 1 gang, men før dokumentet er kontrollert, står det en merknad om at registreringen ikke er endelig
        Har nå elektronisk registrering
    4. Dagbokføringstidspunkt
      1. Når dokumentet er endelig registrert, den dagen det kommer inn til registerføreren, er det som tilsvarer dagbokføringstidspunktet, men ikke enda kontrollert
5. Rettsregister: register der formålet er å regulere forholdet mellom retten til et formuesgode
  1. Feks grunnboka, løsøregisteret, skipsregisteret, luftfartøysregisteret og verdipapirregisteret
    1. Register kan i tillegg tjene til andre formål; feks kontrollformål eller mer abstrakt som aksjeeierregister (verdipapirregisteret)
6. Løsøre
  1. Løsøreregisteret er et personalregister; ordnet etter person
    1. Motorvognregisteret: ikke et rettsregister, kun til for å finne bileier ved hjelp av registreringsnummer
      1. Men en kan søke opp motorvogner i løsøreregisteret ved hjelp av registreringsnr; er det ikke et realregister? Nei sier pantel 1-1 (4) og tvangsl § 1-8 (1), men kan løsørereg er fortsatt et rettsregister og kan dermed ekstingvere
  2. Navnet er misvisende, mer enn løsøre som kan registreres. Tingl § 34 (1); registrering kan bare skje dersom det har rettslig virkninger eller det er lovpålagt
    1. Viktigste: pant i driftstilhørsel, varelager, krav på vederlag for varer, motorvogner i næring, salgspant for motorvogn, og en del utlegg i div formesgode. se pantel kap 3,4 og 5
7. Tre nivåer: Rettsregister (motorvogn er ikke), realregister (grunnboka) og personalregister (løsøreregisteret)
8. Skipsregistret
  1. Likt som tinglysning; men gjelder klokkeslett istede for dag
    1. Samt at leieavtaler og fraktavtaler ikke kan registreres; vanskelig å tvangsfullbyrde
9. Luftfartsregistret
  1. Basert på ny tinglysningslov
10. Borettsslagsandeler
  1. Reguleres av tingl og ny tinglysningslov
Innehaving
1. Rettsvirkningene av innehaving
  1. Legitimasjon
    1. Den som har den fysiske kontrollen over løsøre eller dokument er normalt eieren
      1. Feks godtrol § 1 eller gbl § 14
  2. Notoritet
    1. Det at noen mister innehavinga kan skape notoritet
      1. Pantel § 3-2 om håndpant
      2. Da ikke behov for at panthaver faktisk har fått rådigheten; kan feks være innelåst
  3. Publisitet
    1. Frataking kan også gi noe publisitet; andre kan få varsel om fratakingen
  4. Holder altså ift det å gi vern, men holder det for å ekstingvere?
2. Hva innebærer det å ha "besittelse"?
  1. Ikke entydig begrep, men utg må være fysisk kontroll. direkte og indirekte kontroll kan skape legitimasjon på forskjellge måter, se forarb til nye tingl
    1. Lilleholt mener det blir litt feil å trekke paralell til "som sin eige" if hevd
Notifikasjon
1. Hva innebærer "notifikasjon"?
  1. Melding til debitor cessus/skyldner
    1. Kommet frem er tilstrekkelig (feks forretningskontror), kreves ikke at han har lest den
      1. Avsendt er ikke tilstrekkelig
    2. Stilles ikke form/innholdskrav utover at den gir klar beskjed om at fordringen er ubetinget overdratt til erververen
      1. Dette innebærer identifisering av kreditor og fordring
2. Rettsvirkninger
  1. Legitimasjon
    1. Legitimasjonen ligger i mangelen på notifikasjon: dersom debitor sier at det ikke er meldt noe gir dette legitimasjon
  2. Notoritet
    1. Notoritet gjennom tredjemann (debitors) ord; han vil få vite alt om endringer/stiftelser
      1. Ulempen om at tredjemann kan snakke usant
  3. Publisitet
    1. Publisitet gjennom å vende seg til tredjemann, og spørre

Next up

Rettsregistrering, innehaving og notifikasjon

Description

Resource summary

Similar

	Created by Nicolas Amilien over 8 years ago