553130
| Pregunta | Respuesta |
| Naturressurs | Er en forekomst i naturen som kan være nyttig for mennesker |
| Aktuell ressurs | En ressurs vi vet om, har teknologi til å bruke den og finne lønnsomhet i å utnytte den |
| Potensiell ressurs | En ressurs som er der, men ennå ikke tatt i bruk. Eks: malm |
| Materialressurser | råstoffer som kan brukes til å lage redskaper, byggverk og andre nyttegjenstander. |
| Energiressurser | Brukes til mat/oppvarming eller drive maskiner/transportmidler |
| Fornybare resurrser | Kort til å danne/fronye |
| Ikke-fornybare ressurser | Dannes langsomt. Eks: Kull, olje, gass. |
| Lagerressurser | Lager av ikke-fornybare ressurser. Eks: olje |
| Gjenvinnbare ressurser | Ressurser som kan resirkuleres. Ofte materialressurser. Eks: jern |
| Ressurser (bilde) |
Image:
akdsgm_as (image/png)
|
| Ikke-gjenvinnbare ressurser | Brukes bare én gang. Eks: olje |
| Betinget fornybare ressurser | Avhengig av hvordan vi bruker dem. For stort forbruk kan føre til at ressursen blir oppbrukt eller kvaliteten endres. Eks: fisk |
| Grønnes ressurser | Plante- og dyrebestand. Fotosyntesen er grunnlaget. |
| Bærekraftig utvikling | Overleverer det samme ressursgrunnlaget som vi selv mottok til neste generasjon. |
| Postindustriell samfunnet/kunnskapssamfunnet | Et samfunn der kunnskaper og høyteknologi er minst like viktig som naturressurser. |
| Primærnæring | Utnytter naturen direkte og framstiller råstoffer fra de grønne ressursene. Eks: jordbrukt, fiske, skogbruk. |
| Sekundærnæring | Bearbeider råstoffer og produserer ferdigvarer. Eks. håndtverk og industri. |
| Tærtiærnæring | Produserer tjenester. Eks: transport, handelsvirksomhet og offentlige og private tjenester. |
| Næringsstrukturen (bilde) |
Image:
n_ring (image/png)
|
| Diagram: Jordbruksareal og skogareal |
Image:
ds (image/png)
|
| Regional spesialisering | Noen produkter produseres i visse områder og andre typer produkter i andre områder. |
| Jordbruksareal i drift (bilde) |
Image:
aefb (image/png)
|
| Kambrosilur-bygder | Best dyrkningsjord. Næringsrike avsetningbergarter. |
| Skogbruk | Dekker 37 % av Norges landareal |
| kontneltalsokkelen | Grunt hav uten for Norskekysten. Ned til 300 m dyp. |
| Fangstverdi |
Image:
ewrg (image/png)
|
| Svingninger av bestanden |
Image:
rlgkj (image/png)
|
| Fiskesoner |
Image:
erag (image/png)
|
| Produktiv skog | Skog som kan brukse |
| Økonomisk sone | Det enkelte land fikk myndigheten til å bestemme over fiskeressursene i sin økonomiske sone |
| Energirssurser | Olje og gass |
| Vannkraft | Dekker det meste av energiforbruket i Norge |
| Verneplanen for vassdrag | Vassdrag som er vernet mot vannkraftutbygging. |
| kontineltalsokkelen tre hovedområder | Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet |
| Råvareorientert lokalisering | ER industri som er plassert der råvarene er. Eks: skogindustri |
| Energiorientert lokalisering | Industriene ble etablert nær fossefall pga. billig energi. |
| Ensidige industristeder | En avsidesliggende bygd forvandles til et industristed |
| Hjørnesteinbedrifter | Små industri. |
| Sentrale funksjoner | Tilbud av varer og tjenester fra private og tilbud om tjeneste fra det offentlige som skole, sykehus |
| Urbanisering | Stadig flere mennesker bor i byer og tettsteder. |
| Regional konsentrasjon | Når folk flytter fra utkannt kommuner til sentrale strøk. |
| Lokal konsentrasjon | At et tettsted vokser, mens kommunen har befolkningsnedgang |
| byregion | Byen og omlandet en funksjonell enhet |
| konurbasjon | Flere byer og tettsteder gror sammen |
¿Quieres crear tus propias Fichas gratiscon GoConqr? Más información.