9. Harmonisering

9. Harmonisering

Begrepsavklaring
1. Harmonisering
  1. For å komme fram til den enkelte rettsregel skjer det en harmonisering av rettskildefaktorene ut fra den vekt de har etter rettskildeprinsippene
2. Mostrid
  1. uforenlig følger som utløses av samme fakta
    1. Det foreligger ikke mostrid dersom de er uforenlige på følgesiden dersom de ikke er like på faktasiden
    2. sml forenlig rettsfølger
      1. alternative midler for å oppnå samme mål
  2. undergruppe av harmonisering
3. Kollisjonsprinsippene
  1. firkantede regler som gir en rettsregel forang fremfor en annen
    1. Lex superior-prinsippet
      1. en trinnhøy regel går foran en trinnlav regel
    2. Lex posterior-prinsippet
      1. Den nyere rettsregel går foran den eldre rettsregel
    3. Lex specialis-prinsippet
      1. Den mer spesielle går foran den mer generelle
4: likeartede rettsregler som utløses av samme fakta
1. Harmoniseringen skjer på tre måter:
  1. 1. Kumulasjon
    1. Alle rettsregler for anvendelse
      1. Ved kumulasjon skjer det ingen innskrenkende tolkning
        f.eks. Peder får/mister alt
        Strafferett
        idealkonkurrens i strafferett, eks. far voldtar 14 år gammel datter. Eller realkonkurrens der den ene handlingen anses avsluttet
  2. 2. Avkortning
    1. Det gjøres en avkortning i en eller flere rettsfølger på bekostning av de andre rettsfølgende
      1. Den ene eller begge rettsreglene tolkes innskrenkende for å lage en løsning som tar hensyn til begge rettsreglene
        f.eks. Peder får det som fremstår rimelig totalt
        f.eks. straffeskjerpelsesprinsippet i strl § 79 a
        Formålet er å oppnå forholdsmessighet mellom straff og skyld
        Rt. 1997 s. 1976: straffeskjerpelse
  3. 3. Konsumering
    1. Den ene rettsfølgen skjer på bekostning av den andre
      1. Den ene rettsreglen tolkes innskrenkende til fordel for den andre
        Dersom en spesiell regel konsumerer den generelle regel, kan vi snakke om å anvende lex specialis også her
        strafferett: f.eks. grovt tyveri og alminnelig tyveri. da konsumeres den mildeste bestemmelsen
        Peder får/mister en
  4. Ved valget er ofte graden av overlapping av betydning
Ulike måter
1. 5. Ufornlige rettsfølger som utløses av samme fakta
  1. Faktasiden
    1. Total motstrid
      1. x=p og x=ikke p
        Gjelder samme anvendelsesområde
        forekommer sjeldent
    2. Total partiell motstrid
      1. x=p og x+y=ikke p
        den ene regelen har anvendelsesområde som er snevrere og faller innenfor den andre regelen
    3. Partiell mostrid
      1. x+y=p og x+z=ikke p
        De to reglene har delvis overlappende anvendelsesområde
    4. sammenlikne lovens anvendelsesområde og se om de sammenfaller
      1. Geografisk
      2. personell
      3. kvalifikasjonsregler
  2. Følgesiden
    1. Det er vanskelig å ta stilling til om to regler er helt uforenlige
      1. Logisk motstrid
        To kompetanseregler: en regel som sier at et organ har kompetanse, mens en annen regel sier at organet ikke har kompetanse
        Det er ikke motstrid dersom to organer har samme kompetanse
        To pliktregler: dersom den ene ikke kan oppfylles uten at den andre brytes
        f.eks. vitneplikt
        En pliktegel og en forbudsregel
      2. Motvirkende motstrid
        Rettsreglene motvirker hverandre i så høy grad at de bør anses motstridende
        eks: hypotetisk regel om skuddpremie på fredede dyr
  3. Dette er definisjonen på motstrid: Den egentlige mostrid
  4. Må alltid elimineres og dette kan skje på 3 måter, jf. Eckoff
    1. hvem oppstår problemene for?
      1. Eckoff peker på domstolen og forvaltningen som anvender retten
      2. For lovgiver og forvaltningen som må foreholde seg til andre rettsregler, da særlige trinnhøyere, jf. lex superior
    2. 1. Tolke bort motstriden, jf. rettskildeprinsippene
      1. Tolke den ene eller begge reglene innskrenkende etter skjønnsmessige prinsipper
        Vanligvis ved partiell motstrid, men også ved total motstrid
        Lex superior
        Uproblematisk der lex superior ville komme til samme resultat
        Kløfta-dommen
        HR tolket ekspropriasjonsreglene slik at de stemte bedre overens med tidligere grl § 105
        Kjuus-dommen
        HR kom til at Grl § 100 ikke satte en skranke for Gsrl § 135a
        Mer problematisk der lex superior ville ført til ulikt resultat
        formell lov og provisorisk anordning
        Lagmannsrettsdom om tyske okkupasjonsmynidgheter som hadde beslaglagt verdipapirer fra jødene og solgt dem videre til godtroende banker. spørsmålet var om bankene hadde ekstigvert verdipapirene. Londonregjeringen hadde laget en provisorisk anordning i samsvar me dgrunnloevn § 17 om at det var vindikasjon. dette var i strid med gbl. Lagmannsretten kom til at gbl ble tolket innskrenkende fordi "vi kan ikke anta at gbl § 14 uttømmende reglerer dette"
        RH var avgjørende
        formell lov og grunnlov
        Formell lov har betydning ved tolkningen av Grunnloven, slik at man kan tolke bort grunnloven
        Kanskje ikke så problematisk?
        Formell lov kan ses på som utrykk på hvordan lovgiver tolker grunnlovsbestemmelsen
        samtidig praktiserer HR en tredeling
        Kan få mellomløsninger sml kollisjonsprinsippene
        spesiell anvendelsesområde:
        mostrid mellom regler som følger av uskreven rett
        motstrid mellom en tidligere skreven regel og senere praksis
        motsatt=kollisjonsprinsippene
    3. 2. Bruke kollisjonsprinsippene som er firkantede regler
      1. Lex superior
        Anvendelsesområde:
        Primært hvor begge regler springer fra skrevne tekster
        Dersom kun en av reglene er skreven rett; den uskrevne retten er eldst og den skrevne retten er yngst= lex superior
        Dersom den uskrevne retten er yngst = ikke lex superior
        Dersom begge regler er uskrevne(sedvane) = ikke lex superior
        Regelenes trinnhøyde
        Avhengig av den kompetanseregel den springer ut av
        trinnhøyden bestemmes av rangordningen i trinnfølgen
        Trinnhøydeprinsippet
        grl
        formell lov
        forskrift
        instruks
        Trinnfølgeprinsippet
        Stortinget
        kongen i statsråd
        departemnetet
        direktorat
        lokalt forvaltningsoran
        obs! dette forutsettes at de står i organisatorisk sammenheng.
        dersom det ikke foreligger slikt rangforhold kommer ikke lex superiorprinsippet til anvendelse.
        unntak
        Derogasjon
        Trinnlavere organ kan gi regler i strid med trinnhøyere organ
        Generell derogasjon(sterk):
        underordnet organ kan fravike flere lover
        f.eks. Beredskapsloven
        Konkret derogasjon(svak):
        loven sier at dep kan gi forskrifter som fraviker enkeltbestemmelser
        f.eks. plan og bygningsloven § 20-5
        Krever klar hjemmel
        Forutsetning er at det kan skje en delegasjon av kompetanse
        Delegasjon
        overføring av mynidghet til lavere organer
        stilles ikke så strengt krav til hjemmel, jf. trinnfølgeprinsippet
        sammenheng med: trekke kompetansen tilbake, instruere og klagemyndighet
        For regler gitt i medhold av kompetanseregler i samme trinnhøyde er det noen andre holdepunkter
        Endringer i Grunnloven selv, jf. grl § 112 går foran regler gitt med kompetanse i Grunnloven
        Formell lov går foran provisorisk anordning, jf. § grl § 17
        Alminnelig antatt at formell lov går foran andre regler gitt i medhold av grunnloven
        Absolutt regel
        Obs! domstolene kan tolke bort motstriden, jf. pkt. 1
        Konstutusjonell sedvanerett
      2. lex posterior
        Den nye lovbestemmelsen går foran den gamle
        Hvilken regel som er yngst beror på vedtakelsestidspunktet
        Bakgrunnen: den som gir regelen har ment å fravike den gamle
        sammenheng med lovgivningskompetansen
        Kun betydning i forholdet mellom to regler av samme rang
        størst betydning når reglene er gitt av samme oragn
        Ingen absolutt regel
      3. lex specialis
        Den spesielle regelen går foran den generelle
        vanskelig å bestemme hva som er det spesielle og hva som er det generelle
        f.eks. fanger på rømmen og sosialhjelp fra NAV
        Må sammenlikne lovene
        Bakgrunnen: lovgiverteknikken; den spesielle har ment å fravike den generelle regel
        Kun betydning i forholdet mellom to regler av samme rang
        størst betydning der det foreligge total eller partiell motstrid
        Ingen absolutt regel
      4. Helgesen mener at denne modellen ikke er riktig. Han mener at det er korrekt å se på dette som en prosess, hvor kollisjonsprinsippene omformes til vektnormer
        Da har man mulighet til å komme fram til rimelige regler, og er ikke bundet av firkantede kollisjonsprinsipper.
        begrunner dette i f.eks. tyskerdommen
      5. enten/eller-løsning
      6. Forholdet mellom lex posterior og lex specialis
        Spesialtilfelle
        To regler har samme trinnhøyde, regel A er yngst og regel B er mest spesiell
        her vil ikke kollisjonsprinsippene gi oss noe, og vi står igjen med tolkning som eneste mulighet
        utgangspunktet er å tolke dem regelen som yngst
        momenter
        kjente lovgiver til den eldre regelen
        kan f.eks. fremgå av forarbeiene
        vekselloven(eldre og spesiell) gjeldsbrevloven(ny og generell). Begge lovene gjelder veksler og det er på flere punkter motstrid mellom dem. Lovgiver kjente til vekselsloven og lovgivers taushet tilsier at vekslelsloven går foran.
    4. 3. Andre motstridsregler
      1. Lovfestede motstridsregler
        Forholdet mellom motstridsreglene kan være løst i loven, og da forsvinner motstridsproblemet
        Dette er en form for innskrenkende tolkning eller at den ene regelen konsumerer den andre
        f.eks. fvl § 1
      2. Spesielle prinsipper
        På enkelte rettsområder har det utviklet seg spesielle prinsipper for løsning av bestemte typer motstidstilfeller
        Forholdet mellom taushetsplikt og opplysningsplikt; taushetsplikt går foran opplsyningsplikt, med mindre det er særlige holdepunkter for noe annet
        fvl § 13f
      3. motstrid mellom internrettslige regler og folkeretten
        1. Harmoniseringen gjennom tolkning
        Presumsjonsprinsippet: Norsk rett forutsettes å være i samsvar med folkeretten
        uskyldspresumsjon-dommen
        2. Harmonisering gjennom lovfestede kollisjonsregler og kollisjonsprinsipper
        Dersom norsk rett ikke kan presumeres å være i samsvar med folkeretten, må motstriden elimineres gjennom harmonisering av rettsreglene
        Utgangspunktet: norsk rett går foran folkeretten ved motstrid, jf, dualismeprinsippet
        Norske domstoler må anvende lover selvom det medfører at dette er strid med folkeretten
        Oljestreikdommen
        Modifikasjon 1: folkerettsregler som er gjennomført i norsk rett
        vekten beror på gjennomføringshjemmelen
        Der folkerettshjemmelen som er gjennomført i norsk rett gir best vern, uten å stå i et motstridsforhold, anvendes den folkerettslige regelen.
        Modifikasjon 2: forrangsbestemmelser for folkeretten
        f.eks. mrl § 3 og EØS § 2
      4. Motstrid mellom norsk og utenlandsk rett
        Utgangspunktet vil ikke motstrid oppstå fordi reglene har ulik geografisk anvendelsesområde
        Unntak: dersom lovvalgsreglene sier at vi skal bruke utenlandsk rett
        unntak fra unntak: Ordre-public regelen og avtalt lovvalg.
2. 1. Harmonisering av rettskildefaktorer
  1. Dette er resten av rettskildelæren
3. RH
  1. 2. Konsekvens
    1. Innholdsmessig
      1. likhetshensyn
        Det bør ikke gjøres forskjeller som går på tvers av hva de reelle hensyn tilsier
        Eks
        At provikasjon kun gjelder legmesfornærmesle og ikke legmesbeskadigelse går imot reelle hensyn
      2. Sirkusteltdommen
        Hensynet til konsekvens i rettssystemet tilsier at reglene om enkle gjeldsbrev ble gitt analogisk anvendelse for muntlige fordringer
    2. språklig
      1. står normalt ikke like sterkt
        1. vi bruker dagligspråket i lovteksten
        2. fordi det juridiske språk ikke har hatt som mål å være konsekvent på tvers av rettsområder
        Obs! internt i en lov vil en legaldefinisjon i utgangspunktet tolkes likt for alle lovbestemmelsene som innholder det definerte utrykket
        f.eks. "rettslige klageinteresse i fvl og tvl
        obs! innholdsmessig konsekvens tilsier at fvl tolkes videre enn tvl
    3. Helgsen mener dette er en del av faktorharmoniseringen
  2. 3. Samvirke
    1. Rettsreglene opptrer i et samvirke, som igjen skaper behov for å tilpasse dem til hverandre
      1. feks. primærregler, sanksjonsregler, og prosessregler
      2. rettigheter og plikter i gjensidig bebyrdende forhold må tilpasses hverandre
        f.eks. kjøpslovens misligholdsbeføyelser og reklamasjonsregler

Next up

Description

Resource summary

Similar

	Created by Nicolas Amilien over 7 years ago