Klasse, Kulturell Klasse og Kaste (KKK :O)

KLASSE

Marx definerte klasse ut i fra eiendom  Den herskerne klassen i et samfunn var den som hadde medlemmer som kontrollerte produksjonsmidlene ( for eksempel jord, redskaper, maskiner og andre ting som trengtes for å produsere verdier)  Under seg har de klasser som ikke eier produksjonsmidler og må selge sin arbeidskraft til den høyere klassen  Vi kan dele denne marxistiske teorien inn i 3 klasser  1) Borgerskapet/ kapitalistene: de som eier (hehe)  2) Småborgerskapet: De som eier småforetninger eller mindre gårder, men ikke nok til å ha fast ansatte  3) Arbeiderklassen: avhengige av å selge sin arbeidskraft til borgerskapet  Det finnes også en "klasse" som kan kalles "filleproletariat" som er de arbeidsløse, dagarbeidere, hjemløse, forbrytere og andre som står helt utenfor samfunnets produksjon  Det vil alltis være skifter i hvordan klasser er bygget opp selv om det er en viss form for klassemedlemskap som går i generasjoner  Det finnes alltid en viss mobilitet  Lagdelingsteori/ teorien om Sosial stratifisering  Føres tilbake til Max Weber (noen tiår etter Marx)  Argumenterte for at det finnes flere delvis uavhengige, kriterier som ga en person en bestemt rang/klasse (plass i pyramiden)  Eiendom trengte nødvendigvis IKKE vær det viktigste  Politisk makt og standstilhørighet (= medfødt rang/klasse basert på slektskap) var slike kriterier som ikke hadde med eiendom å gjøre  Men kan være like avgjørende  Anthony Giddens   Skiller mellom Autoriserende og allokerende makt  Autoriserende: politisk makt over personer  Allokerende: økonomisk makt over kapital og eiendom   Forskjell mellom disse perspektivene:  Konfliktteori - henger ofte sammen med klasseteori  = motsetningene mellom samfunnsklassene betones  Kritikker:  Marxisme og andre teorier om klasse og sosiale lag har fått kritikk for å være etnosentriske  Denne striden er mellom dem som ser på stratifisering og klasse som et universalt trekk ved mange eller alle menneskesamfunn og dem som er uenig i et slikt komparativt bruk av begreper som har oppstått i Europa  Et eksempel på en kulturkonflikt  San Jose i Puerto Rico som endret fra et tradisjonelle der folk produserte for egent forbruk, til det kapitalistiske der de fokuserte på en vare, altså kaffe.  Det var spanjolene som innførte denne kapitalismen. Når kapitalismen startet ble det behov for mer jord og de som eide denne jorden måtte skaffe arbeidere. Detteførte til at jord ikke lengre var gratis og de som ikke forsto dette med rente og lån, ble proletariater - WOLF  Lokalbefolkningen så på spanjolene som gjerrige og hjerteløse som tok jordlapper fra dem og gjorde det umulig for dem å dyrke mat  Spanjolene så på lokalbefolkningen som late og dårlige til å planlegge  Slik oppsto det stereotypering mellom kapitalistene og arbeiderklassen  Det ble 4 samfunnsklasser i Puerto Rico:  1) Småbøndene: eierlitejord og må ha hjelp av familiemedlemmer for å kunne overleve. Har for lite til å kunne utvide sin produksjon (investere)  2) De mellomstore bøndene: Har mer eiendom, og kjøper arbeidskraft. Har mer enn de trenger for å overleve  3) Landarbeiderne: Har lite eller ingen jord og selger arbeidskraften sin for å overleve  4) Godseierne: Spesialisert på kaffedyrking. Kjøper arbeidskraft i stort omfang og har et stort overskudd  Dette samfunnet har fungerer på en marxistisk måte og eiendom er i fokus når det gjelder hva klasse man er i  Slik er det ikke i alle samfunn fordi det ikke må kjøpes jord 

Søte Karl Marx

Litt skumle men søte Max Weber

Zuper cute (LORD!?) Anthony Giddens

KULTURELL KLASSE 

I dagens samfunn er det vanskelig å si at eiendom er det eneste viktige i klassefordeling - det er mange av oss som er verken kapitalist eller arbeider  Konsum ikke det vi tjener  Conspicious comsumption   Begrep av økonomen Thorstein Veblen  = når man skaffer seg en ting som gir andre et bestemt intrykk av hvem de er  Pierre Bourdieu  Utviklet en  systematisk teori om "kulturelle klasser"  Utgangspunkt i Frankrike (BLÆH)  Hovedtanken: Makt er knyttet til symboler  Den herskende klassen i et hvert samfunn er den klassen som bestemmer rangeringen av symboler  Altså hva som er "dannet" - hva som er god eller dårlig smak  Bourdieu har knyttet dette mot språk og utdanning  Dannet tale, høflige omgangsformer og innvielsesritualer universiteter uttrykker maktforskjeller i befolkningen  Han innrømmer at denne typen kulturell kapital ofte henger sammen med økonomisk kapital  Men for eksempel akademikere kan ha mye symbolmakt, uten å eie produksjonsmidler  En som prøver å komme seg oppover i klassesamfunnet vil prøve å tilegne seg så mange symboler som mulig på god smak og dannelse  = Konvertering av kapital  Det er til en viss grad mulig å konvertere økonomisk kapital (velstand) til symbolsk kapital (kulturell prestisje)  Eksempler på å gjøre dette: sende barna dine på kostskoler i utlandet eller endre talemåte   Habitus  = Kroppsliggjort kultur somsetter grenser for valg og tenkning  Er "risset inn" i en persons kropp og sinn som internaliserte, implisitte programmer for handling  En person fra høy klasse har en innebygget habitus som en fra lavere klasse somprøver å klare oppover ikke kan oppnå fordi han er født med en annen habitus   

Mr. Snooty MacSnobbypants(Pierre Bourdieu) 

KASTE

En medfødt tilskreven egenskap  I teorien like umulig å skifte kaste som å skifte kjønn  Omfatter både kultur og samfunn   Kultur: knyttet symbolsk til den hinduistiske religionen  Samfunn: et sett av regler for sosial organisering og samhandling  Kan defineres som et system som deler hele samfunnet inn i et stort antall endogame (= det forhold at en mann eller kvinne ikke kan gifte seg utenfor sin egen sosiale gruppe) grupper med medfødte og arvelig medlemskap som er både atskilt og forbundet med hverandre gjennom 3 karakteristika:  1) Atskillelse: ved ekteskap og kontakt, direkte eller indirekte, med for eksempel mat  2) Arbeidsdeling: at hver gruppe i teorien har et yrke som medlemmene vanskelig kan skifte ut av   3) Hierarki: rangerer gruppene på en skala som deler dem inni høye og lave kaster  Kastesystemet skaper en gjensidig avhengighet mellom medlemmer av ulike kaster pga. arbeidsdeling, fordi det finnes arbeidsoppgaver som bare medlemmer av en bestemt kaste kan utføre  Altså er medlemmer av høye kaster avhengig av dem i lavere og omvendt  Kastesystemet bygger på urenhet og renhet  Dette begrunner segregasjonen og arbeidsdelingen  Varna og Jati  Varna (4 hovedgrupper)  1) Brahmin  2) Khsatriya  3) Vaishya  4) Shudra  Utenfor Varna kastesystemet: Dalitene  Medlemmer av de 3 øverste kastene omtales som "twice-born"  Fordi de har gått gjennom en seremoni som innebærer åndelig gjenfødelse  Denne fremstillingen av den Indiske befolkningen abstrakt og har lite praktisk betydning for det virkelige liv - Jati er den viktige  Varna-systemet er der hovedsakelig for 2 grunner:  For medlemmer i lokale jatier å plassere seg i forhold til jatier i andre deler av landet  For å representere et fast, abstrakt hierarki og verdi-system    Jati (1000++++)  Lokal tilknytning  De har et nedarvet yrke eller håndverk, forpliktelser overfor de andre jatiene i området og en bestemt plass i det rituelle hierarkiet  De fleste jati-gruppene er små, men finnes noen store og internt differensierte grupper som opererer med asymmetriske allianser mellom slekts segmenter  Dalitene har en jati selv om de faller utenfor varna  Mellom Varna og Jati - allindiske yrkeskastene  For eksempel lohar-kasten av smeder som inneholder jatier over hele India  Jajmani-systemet  Består av satte regler for bytte av produkter og ytelser mellom medlemmer av ulike kaster  På grunn av dette systemet opprettholdes landsbyen som et avgrenset sosialt system (organisk solidaritet mellom enkeltkastene)  Ideologisk knyttet til religionen  Opprettholder derfor forestillingen om renhet og urenhet  Lite penger involvert i dette systemet, heller direkte utveksling av varer og tjenester  Jajmani-systemet hadde vært vanskelig å få til i moderne India  Sosial mobilitet  Eksempel: F.G. Bailey i Bisipara  I nyere tid fantes det muligheter for lavere kaster å "klatre" gjennompolitiske karrieremuligheter  Kasteklatring:  Man kan være rik, men rituelt uren eller fattig med rituelt ren  Prøve å "konvertere" sin økonomiske kapital til rituell kapital  Kaste klatring er ikke kritisk for systemet  Alle er enige i spillereglene  Kastekonflikt:   Erklære seg for en ren kaste  Ikke anerkjent av de høyere kastene, fordi det er brudd på spillereglene og illegitimt  Ikke mulig å konvertere politisk kapital til rituell kapital  Pga. logikken i Jajmani-systemet, som inkluderer rituelle og økonomiske elementer, men ikke offentlig sektor  Dumont og kaste  I følge Dumont er det nødvendig å se kastesystemet som en integrert del av et totalt sosialt og kulturelt univers for å forstå det  Kan ikke snakke om kaste uten å se på den kulturelle konteksten det er utvikler i, altså hinduismen  Forklarer "kastelignende systemer" i ikke-hinduistiske samfunn ved at noen aspekter ved kastesamfunnet har spredt seg dit  For eksempel 1) Swat i Pakistan som er muslimer, men er født inn i kaster  For eksempel 2) de kristne i Kerela som er inndelt i Kaster  Sier disse er "omsluttet" av hinduistisk kultur uten å være fullverdige deltagere av den  Kastesystemet er IKKE sosial lagdeling fordi det er en indisk kultur som bare kan forstås innenfor rammene av en total hinduistisk sosial virkelighet  Han mener også at ordet sosial lagdeling ikke fungerer fordi det er et Europeisk og forutsetter en tanke om at likhet mellom mennesker er naturlig (som kastesystemet ikke er bygget på) = etnosentrisk  Dumonts syn er mer kulturrelativistisk enn Barth og Weber (kaste som status og aspekt ved sosial struktur  Berreman og kaste  mer radikalt utgangspunkt enn Barth  Ville at kaste skulle være et allment komparativt begrep ved å argumentere for at det finnes kaster blant annet i USA ( de svarte som en "uren kaste")  Kritiserte Dumonts syn på kaste som preget av brahminsk ideologi  Dumonts syn på kaste = systematisk  Barth og Berreman syn på kaste = større vekt på aktørvalg   

Klasse

Kaste