4365917
Descrição
FlashCards por glanville03, atualizado more than 1 year ago
|
Criado por glanville03
quase 9 anos atrás
|
|
| Questão | Responda |
| Hva er meteorologi? | Meteorologi er læren om været og klimaet. |
| Hva er vær? | Vær er det vi opplever av temperatur, nedbør, vind osv. akkurat nå. |
| Hva er klima? Hva er en klimanormal? | Klima er gjennomsnittet av været over en lengre periode. En klimanormal er gjennomsnittsverdier over 30 år. |
| Hvordan deler vi inn klimasonene? | Maks og min temperatur. Gjennomsnitts årsnedbør og sesongvariasjon. |
| Hvorfor er sola viktig for været vårt? | Sola er hele drivkraften bak været vårt. Sola varmer opp luftpartikkler, og skaper vind. Overskuddsvarme rundt ekvator strømmer inn mot underskuddet av varme ved polene. Sola varmer også opp vann, som stiger opp som vann-partikkler. Dette omgjøres til regn eller snø. |
| Hvorfor er atmosfæren så viktig? | Atmosfæren transporterer, lagrer og frigjør varme. Atmosfæren transporterer varme fra overskuddsområder til underskuddsområder. Atmosfæren har drivhusgasser som hjelper til med å dempe varmestrålingen som sendes fra jorda til verdensrommet. |
| Hvordan virker havet inn på klimaet? | Havet transporterer, lagrer og frakter varme. Det skapes havstrømmer når luft som beveger seg trekker de øverste vannlagene i havet med seg og skaper havstrømmer. Havet skaper fuktighet i lufta, noe som fører til regn og snø. |
| Hva er høytrykk? | Høytrykk er når en luftmasse er kaldere enn lufta omkring, noe som gjør at den synker fordi den kalde lufta er tyngre enn den varme. Det blir da et "overskudd" av luft. |
| Hva er lavtrykk? | Lavtrykk er når luftmassen er varmere enn lufta omkring, og luftmassen stiger. Området der lufta stiger får "underskudd" av luft. |
| Corioliseffekten...forklar | Corioliseffekten er en effekt som skyldes jordrotasjonen. Bevegelsene som foregår på et roterende legeme, bøyes av til siden. Nord for ekvator bøyes bevegelsen av mot høyre i forhold til fartsretningen, sør for ekvator mot venstre. |
| Hva er vind? | Vind er luft som strømmer fra høytrykk til lavtrykk. |
| Pålandsvind...forklar. | Varme dager gjør at bakken varmes opp raskere enn vannet. Lufta over bakken vil stige opp og skape et svakt lavtrykk. Vannet kjøler ned lufta, som synker og skaper et svakt høytrykk. |
| Fralandsvind...forklar. | Om natta er vannet varmere enn bakken, og vindrettningen snur. |
| Hva er en monsun? | En monsun er en slags sesong-basert solgangsvind. Om sommeren er det mye regn takket være et stabilt lavtrykk som fører til at varm, fuktig regn blåser inn, mens om vinteren danner det seg et stabilt høytrykk, og det er tørt. |
| Passatvind | Vi har to typer passatvinder; nordøstpassaten og sørvest passaten. Sola varmer kraftigst rundt ekvator, og gir en lavtrykkssone. Passatvindene er stabile vinder som blåser fra høytrykksonen på 30 grader bredde og inn mot lavtrykksonen langs ekvator. Subtropiske høytrykkssoner. |
| Vestavind | Luft som blåser fra høytrykksonen på 30 grader bredde mot lavtrykksonen langs polarfronten på 50–60 grader bredde, blir avbøyd til høyre (mot venstre på den sørlige halvkule), og blir til vestavinder. |
| Polarvinder | Kulda i polare strøk sørger for stabile høytrykk. Vinder blåser sørover fra Arktis og nordover fra Antarktis, og bøyer svakt mot øst. Møtet mellom varme vestavinder og kalde polarvinder kalles polarfronten. Strekker seg som et belte rundt jorda. Blir også kalt jetstrømmer. |
| Kondensasjon | Kondensasjon er når vannmolekylene kjøles ned, samler seg og danner vanndråper. |
| Doggpunkt | Når mikroskopiske vanndåper går over til synlige dråper kalles det doggpunkt. |
| Konvektiv nedbør | Varme dager gjør at bakken blir varmet opp raskere enn vannet. Lufta over bakken vil stige opp. Slik varmeledning fra bakken til lufta kalles konveksjon. Inne i skyen er det sterk vind oppover. Vanndråper fryser til ispartikler. Ispartiklene løftes til store høyder og danner «ambolten» på toppen av skyen. Hvis slike skyer kommer mot oss vil vi først kjenne en kraftig vind, så kraftig nedbør. |
| Frontnedbør - varmfront | Når varme og kalde luftmasser møtes løftes den varme lufta over den kalde og danner enten en varmfront eller en kaldfront. I en varmfront beveger den varme lufta seg langsomt oppover over den kalde. Fronten kan være flere hundre km lang. Lufta avkjøles, danner skyer og gir regn. Langvarig nedbør |
| Frontnedbør - kaldfront | I en kaldfront skyver den kalde lufta varmlufta foran seg og løfter den oppover. Varmlufta stiger raskere oppover enn i varmfronten. Kraftig men kortvarig nedbør |
| Orografisk nedbør | Når varm fuktig luft møter fjell blir den presset til værs. Lufta avkjøles og gir nedbør. Vestlandet får en jevn strøm av varm fuktig luft fra England, noe som gir mye regn. Den regnfulle siden av fjellene kalles losiden. Regnskyggen kalles lesiden. Når luftmassene har passert fjellene og kommer på lesiden, synker den og varmes opp. Dette gir en tørr varm vind som kalles fønvind. |
| Havstrømmer - overflatestrømmer | Overflatestrømmene skyldes vind. Påvirkes også av landmassene som omgir verdenshavene og corioliseffekten. Sesongvariasjoner i havstrømmene kan gi kraftig vær, som El Niño. |
| Hvastrømmer - Mexico golfen | Mye av den nordlige ekvatorialstrømmen presses inn i Mexicogolfen, der den tvinges ut igjen i Atlanterhavet mellom Florida og Cuba. I Atlanterhavet bøyer strømmen sørover, men en betydelig grein fortsetter nordøstover som den nordatlantiske strømmen til den treffer Europa. |
| Humboldtstrømmen | Humboldtstrømmen utenfor Peru er en kaldtvannsstrøm, noe som gjør at bl.a. Peru og Chile er kaldere enn det breddegraden skulle tilsi. Kaldt vann fører med seg mye næring. Den samme nytten gjør den kalde polvannet hos oss. |
| Dyphavsstrømmer | Dyphavsstrømmene henger delvis sammen med overflatestrømmene. Drivkraften er forskjeller i tettheten til ulike vannmasser. Lav temp eller høyt saltinnhold gir stor tetthet, og gjør vannet tyngre. |
| Hva/hvordan er Norsk klima? | Stor variasjon i klima og temperaturer. Maritimt klima: Kjølige somre og milde vintre Kontinentalt klima: Varme somre og kalde vintre |
| Tropiske sykloner | Tropiske sykloner er sykloner, orkaner og tyfoner, og er ekstremværet som gjør mest skade globalt. Utvikler seg fra tropiske lavtrykk og får energi fra det varme vannet (øverste 50m i havet må være over 27°C). Corioliseffekten spiller inn. Naturkatastrofer er også resultat av menneskeskapte forhold. Vi hogger skog, drenerer jorda og bygger bygninger. Gjør at jorda ikke klarer å ta opp like mye vann. |
Quer criar seus próprios Flashcards gratuitos com GoConqr? Saiba mais.