Rettskilder, selskapsrett

Lov
1. I utkanten
  1. Også gammel lov kan være relevant, hvis gamle saker
  2. kan få betydning for utenlandske domstoler
  3. regnskapsloven
2. asl og asal
forarbeider: asl: må se på alle - ble laget i flere omganger
Rettskildevalg:
1. Selskapsstatuttet (lovvalgsregler for selskaper, kontra kontrakter)
  1. det lands lov selskapets rettsforhold reguleres av
    1. Behov: aktuelt spm der selskapet er regga annet sted enn det drives fra
      1. Eks: 1) stiftet i Sverige, driver i Norge, 2) Stiftet i Norge driver i Sverige, 3) Driver i Norge, driftes fra utlandet
    2. RG: internasjonal privatrett
      1. Stiftelsesteorien (retten der selskapet ble stiftet)
        Ingen norsk HR-dom som velger denne
        Men EU-retten tilsier - fri etablering
        Centrosdommen
        kan stifte i et land, og opprette filial i annet land (sekundær etablering
        Norge må dermed anerkjenne NUFer
        Inspire Art-dommen
        EU-domstolen underkjenner nederlandsk lovgivning om pseudo-foreign companies. DEt vil si at de underkjenner hovedseteteorien. Det er da stiftelsesteorien som er mest nærliggende
        men annen norsk lovgivning gjelder, se nuf
        vi er bundet
        EØS - vi er praktisk sett forpliktet som en EU-stat
        Primærrett
        likhetsgrunnsetning - kan ikke diskriminere pga nasjonalitet --> fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital
        viktig for selskapsrett: _fri_ 1) etablering 2) bevegelse av kapital
        Etableringsfrihet
        kan fritt etablere seg i annet land, også gjennom datterselskap, filial mv - på samme vilkår som de nasjonale borgerne
        begrensninger i retten?
        primær etablering
        stiftet et selskap. Ønsker å flytte hovedsetet til et annet land (primær etablering). Daily Mail-saken: Har da ikke krav på å få opprettholde sin rettssubjektivitet i opprinnelseslandet.
        sekundær etablering
        Retten til fritt å etablere en filial uavhengig av hvor selskapets virksomhet finner sted (sekundær etablering)
        bekreftet i Centros-saken
        C212/97 Centros - NUF
        man kan velge hvilket lands selskapsrett man vil bruke
        førte til oppdateringer i asl i 2011 og 2013. konkurransedyktig (motvirke NUF)
        minstekapital 30k, ned fra 100k
        unntak fra revisjonsplikt, visse mindre selskap
        Sekundærrett
        tolkes i lys av traktatretten (primærretten)
        det gjelder også implementert sekundærrett
        norsk lov må tolkes i lys av traktater
        typer
        direktiver
        forordninger
        rekommandasjoner - anbefalinger
        hensikt: implementere prinsippene i primærretten
        EU-rett: Nye selskapstyper
        NUF
        jf. Centros. Typisk Utenlandske AS eid av nordmenn.
        ikke underlagt norsk aksjelov, stiftelsesteorien
        andre deler av norsk lov gjelder
        skatteloven - hvis NUFe ledes fra Norge
        utg.p. regnskapspliktig
        revisjonsplikt? nei, unntatt, revisorl. 2-1
        pliktig reg i freg 2-1, 3-8
        misbrukt av useriøse aktører i praksis
        --> unngå NUF, endret asl: 1) startkapitalen i norske AS, 2) selskapsfinansiert aksjeerverv, 8-10
        MIndre attraktict etter Oppdatert asl
        ikke eget rettssubjekt
        ikke partsevne i kontrakt: del av selskapet. avtale med filialen er egentlig avtale med selskapet
        utg.p.: ikke partsevne for retten
        SE
        fordeler
        Grenseoverskridende selskap
        forutberegnelighet: grenseoverskridende samarbeidsform skal være likt regulert. for direktivene ellers setter ikke krav om totalharmonisering
        men: man ble ikke enige om utformingen. kan da ha hvert sitt "SE"
        men kan pressiere ting i vedtektene
        hvis ikke regulert i vedtekt eller SE-loven: asal kommer til anvendelse, SE-l. § 2
        skifte nasjonalitet uten å oppløse. og fusjonere uten å oppløse
        kan være fordelaktig hvis man planlegger grenseoverskridende virksomhet på stiftelsesTP. men også skatteregler kommer inn. kan gjøre det vanskelig
        i praksis: ikke populært med SE
        SE-selskapsrett
        begrenset heftelse
        juridisk person
        kapitalregler ellers: somi norsk rett: opprettholdelse, fohøyelse, nedsettelse
        samme ghelder årsregnskap, skatt og konkurs
        stiftelsesmåte
        fusjon mellom selskaper
        opprettelse av holding-selskap
        stiftelse av nytt SE-datterselskap
        omdanna asal til SE
        ledelesesform
        § 9: twotier, § 10-1 tier
        dvs.: genfors er oblig, men tilsynsorgan er frivillig
        SPE-selskapet (ikke vedtatt)
        Privat aksjeselskap - ligner norsk AS
        1 euro minsteinnskudd. stor frihet i vedtekter
        i så fall: ikke lenger poeng med asl
        ferenda, betenkelig: lavt innskudd, lett for useriøse aktører
        påvirker asl, ikke sel
      2. hovedseteteorien (stedet selskapet drives)
    3. Hva omfattes av selskapsstatuttet?
      1. Selskapets indre liv
        aksjetegning, utbytteutdeling, eierskifte, kapitalforhøyelse, fusjon, oppløsning
      2. Deler av selskapets ytre liv
        erstatningskrav mot selskapet og styrets medlemmer
        legitimasjon
        utenfor: kontraktsstatuttet.
        avtaleinngåelse, kontraktstolkning, mislighold
        dvs. de norske lovvalgsreglene i kontraktsretten anvendes (ikke det samme som norske kontraktsregler)
        man velger landet det er nærmest tilknytning til. f. eks hvorfra naturalytelsen presteres
Avtaler (både sel og asl)
1. vedtekter (asl)
  1. betydning
    1. Er asa/asals grunnlov
      1. binder stiftere, men også senere aksjeeiere
  2. Avgrensning
    1. vedtekter vs stiftelsesdok
      1. stiftere skal opprette stiftelsesdok, 2-1, inneholder vedteker (2-2), og annet 2-3, 2-4, 2-5. Skal underskrives, 2-9
    2. Vedtekter vs avtale
      1. 1) binder deltakerne (likt), 2) binder også selskapet (f. eks styret, dl), 3) kan endres uten at alle er enige (kvalifisert flertall, kontra 5-17), 4) kan i visse tilfeller binde 3. menn:
        2) opprettet av konst.forsamling, ev. endret av 2/3 flertall av stemmer og kapital (ved stemmerettsbegrensning), § 5-18
        4) regges i freg, fregl. 3-1. kan ha rettsvirkninger overfor 3. mann fregl 10-1
        vidtrekkende virkning --> krav til vedtektenes innhold
        minstekrav, asl. 2-2 - kan regulere mer
        bør undersøke om noen aksjer har særlige retter
  3. Vedtekter i konflikt
    1. vedtektstolkning
      1. 1) Objektivt tolkningsprinsipp:
        vanlig avtaletolkning, men mer vekt på ordlyd. pga. virker også overfor senere erververe
        2) må legges vekt på at selskapsforholdet er varig
        3) og at det er et samarbeidsforhold (lojalitet)
    2. ugyldighet
      1. strid med lovgivning, f. eks vphl, asl: bestemmelsen blir ugyldig. i praksis lukes ut av freg
        urimelig innhold, avtl. § 36 analogisk
  4. selskapsformålet
    1. plikter å angi i vedtekt. kan bare endres etter 5-18
      1. betydning: grense for styrets og genfors' virksomhet - mindretallsvern
        også i ans hvis man har fraskrevet seg vetorett
    2. konflikt
      1. tolkning
        Rt. 1932 s. 739
        ved tvil. må tolke vedtektene. er også likeartet virksomhet omfattet? spm om handlingen med rimelight kan sies å stå i sammenheng med angitt virksomhet. også når det gjelder omfang
        långivning kan være i grenseland. kan være ok hvis man låner til en forretningsforbindelse
        skipsfart: må kunne leie lokaler
        innnefnor formålet: ikke sikkert den er lovlig. f. eks hvis man foretar et spekulativt aksjekjøp i et firma innenfor formålet.
      2. legitimasjon - blir selskapet bunet?
        6-33 og sel. 2-22(2)medkontrahent i god tro mister ikke avtalen selv om den er utenfor formålet
        god tro: formål anses kjent, fregl. 10-1
        men: rt. 2005 s. 268 panfish omsetningslivets effektivitet
2. selskapsavtale (ans)
  1. betydning
    1. grunnlov, sml. asl
  2. avgrensning til asl
    1. innholdskrav
      1. innholdet kan tilsvare vedtekt + avtale, eller ikke
        færre fofrmelle krav. sel er ansett mer som et kontraktsforhold enn asl - større frihet til partene
        deltagerne kan velge å regulere mer seg i mellom
    2. endringsprosedyren
      1. samtlige deltakere må være enige, 2-12, kontra asl
  3. formelle krav
    1. plikter å opprette, 2-3
      1. selskapet er stiftet fom underskrevet avtale,2 -9
        selskapsformålet - se asl om vedtekt
  4. selskapsavtale i konflikt
    1. ugyldighet: løses som for asl
    2. tolkning
      1. ordlyden er viktig, men kan tillate en mer subjektiv tolkning enn vedtekter
    3. hva skal til for at man har forpliktet seg til å opprette selskap? ikke vilkår om freg. må være enige om hovedinnholdet i avtaleforholdet, jf. også alm avtalerett. formål, deltakere, innsatser, virksomhetssted. se også 2-3(2)
3. aksjeeieravtale
  1. def: avtale om utøvelse av aksjeeierrettigheter (øk, disp, forv. rettigheter)
    1. oftest: utøvelse av stemmerett. ellers: styreverv, finansiering, utbytterett
  2. avgrensning til vedtekt: aksjeeieravtl binder ikke selskapsorganer. biinder heller ikke senere aksjeerververe. endres ved enstemmighet
    1. mislighold: avtalerettslige virkninger: kan heves. men er skummelt - kan forrykke maktbalansen. dumt hvis den hevingsberettigede tjener mest på avtalen.
    2. ikke selskapsrettslige virkninger. genforsvedtak blir f.e ks ikke u gyldig selv om det strider mot aksjeeieravtl
      1. bør da vurdere 5-3 i stedet
        men nå veies opp mot diskresjonsbehovet, fregl. vedtekt
  3. begrunnelse: man får ikke flertall til å endre vedtekter, men simpelt flertall. kan da binde folk i en aksjeeieravtale i stedet.
    1. alternativt: ønsker å holde ordningen utenfor fregl (som vedtektene går inn i). eller asl forbyr å regulere forholdet i vedtektene. f. eks gjenvalg, som er i strid med asl 6-3 og 6-6
      1. kan noen ganger bli ugyldig.
        komme i strid med loven: strid med 16-9, blir da ugyldig, jf. NL5-1-2,
        ugyldig pga strid med vedtekter, jf. Rt. 1995 s. 46 Nimbus, NL5-1-2 ærbarhet
        urimelig: avtl. 36
4. GEnerelt. sel asl gjør ikke uttømmende rede for et selskaps rettsposisjoner
  1. deltakernes retter og plikter stammer fra et avtaleforhold (vedtekt/selskapsavtalen). Binder deltakerne. I tillegg konstituerer avtaleforholdet selskapet - oppretter den juridiske personen (og binder dets organer)
    1. avtalen regulerer 1) forholdet mellom deltagerne, og 2) forholdt mellom deltagerne og selskapet (dets organer). F. eks kan man binde styret og genfors gjennom det vedtektsfestede formålet
Corporate Governance
1. Retningslinjer: Corporate governance (det å ansvarliggjøre styret overfor aksjeeierne)
  1. kan ikke hevdes for domstolene. i stedet: "comply or explain"
    1. innhold: sammensetning av styre, lønnsbetingelser, behov for gjennomsiktige beslutninger
      1. EU-direktiv konsekvens for Norge: rskl 5-6(4), ASA 5-6(4)
        norsk versjon: NUES, Norsk anbefaling for Eierstyring og ledelse - CG-koden.
        Formål: klargjøre rolledeling mellom aksjeeiere, styre og DL mer enn gjort i loven.
        Må fremlegges om man vil på oslo børs, og deretter hvert år, børsl. 24. Comply eller explain gjelder her også. Se også rskl 3-3(b)

Próximo

Rettskilder, selskapsrett

Descrição

Resumo de Recurso

Semelhante

	Criado por Any Nom mais de 8 anos atrás