Internasjonal skatterett

NOKUS (Norsk Kontrollert Utenlandsk Selskap)
1. Unntak (EØS LAND 10-64.b): NOKUS-reglene kommer ikke til anvendelse dersom selskapet er reelt etablert og driver reell økonomiske aktivitet i et EØS land. Dvs at selskapet disponerer lokaler, inventar og utstyr Selskapet har fast ansatt ledelse og øvrige ansatte De ansatte har tilstrekkelige kvalifikasjoner, kompetanse, fullmakt til å drive selskapets virksomhet Selskapets virksomhet har økonomisk substans
2. Må ha skattesats som er 2/3 lavere enn Norge. Man må ta hensyn til skattebelastning "av en viss varighet", jf FIN uttalelse. Hvis det over lengre tid er under 2/3 skal foretaket lignes som NOKUS selskap selv om det plutselig får en skatt over 2/3. Varighetsbegrepet.
  1. Vurderingen er konkret der man må finne frem til det effektive skattegrunnlaget hvor man tar hensyn til særregler og søker å bygge på generelt skattenivå over en viss tid. Men ved endringer av skattesatsene, bygger man på skattesatsen for det enkelte år. Vurderingen er temmelig nøyaktig i forhold til to tredelers –kravet, men i tvilstilfeller ansees et land ikke som lavskatteland.
    1. Omfanget av inntekter med lav skatt vs inntekter med høy skatt er uten betydning.
      1. Retten er kommet til at det er uten betydning for den vurderingen som skal foretas at et rederibeskattet selskaps hovedinntekter er skattefrie i begge land. Sammenligningen må skje på grunnlag av beskatningen av de inntekter som er skattepliktige, og ikke ut fra en helhetsvurdering av hvor stor del av selskapets samlede driftsinntekter som beskattes. Skattesatsene i Singapore for slike selskap er lavere enn 2/3 av tilsvarende skattesatser i Norge. Skattegrunnlaget i Singapore er heller ikke generelt høyere enn i Norge, og det gjelder ikke noe generelt klarhetskrav i vurderingen av om et land er et lavskatteland. SKNs vedtak blir derfor stående, og staten frifinnes.
3. Unntak (Land vi har SKATTEAVTALE med 10-64.a): Skal da bare anses som NOKUS dersom investeringen er av PASSIV art
4. Kontrollkrav: SKAL være norskkontrollert, jf § 10-60.
  1. § 10-62 (1) - Eier minst 50 % ELLER har faktisk kontroll både ved IB og UB.
    1. § 10-62 (2) - Anses også som NOKUS dersom det var NOKUS ifjor, UNNTATT dersom under 50% både ved IB og UB i dette året etter NOKUS eierskap.
      1. § 10-62 (3) - Uavhengig av IB og UB; dersom UB>60%=>Norsk Kontroll. Dersom IB<40% =>Ikke Norsk Kontroll.
  2. Loven forutser ikke at det må være sammerbeid mellom de norske aksjonærer
5. § 10-67 - Mottatt utbytte som allerede har vært skattlagt som NOKUS skal ikke skattlegges igjen for selskapsdeltakere. For personlige aksjonærer inntrer dog dobbeltbeskatning (med grunnlaget reduseres med de 27% skatt som allerede er betalt som NOKUS. Utbytte som beskattes for personlig aksjonær blir dermed 72%.
6. §10-68 Realisasjon av andel og opphør av NOKUS - Skiller mellom personlig og selskapsaksjonær. Personlig => Dobbelbeskatning. Selskap=>Får fradrag for de inntekter som allerede er beskattet.
7. Hva ligger i at selskapet har "hovedsakelig passive inntekter": Eierselskaper eller holdingselskaper vil ikke uten videre kunne anses å oppebære passive inntekter. Dersom selskapet har en aktiv styringsfunksjon, vil selskapet ikke falle inn under regelen. Er selskapet opprettet i et lavskatteland kun for å forvalte inntekter fra datterselskaper hjemmehørende i land med høyt skattenivå, vil løsningen kunne være den motsatte
  1. Vesentlighetsvurdering jf "hovedsaklig" jf 10-64
  2. Hvis ingen skattefordeler ved etablering => Reelt etablert
  3. Cadberry Swheppes dommen
  4. Se i forhold til formålet til selskapet
Typer skatteplanlegging: Treaty shopping – lede inntekter gjennom land med lave skattesatser/ Bruk av holdingselskap/ Flytte skattepliktig inntekt fra høyskatteland til lavskatteland/ Bruk av finansiering/ Bruk av hybride instrumenter og hybride selskaper
1. Bruker skatteavtalene for å forhindre dette.
  1. Skatteavtalenes formål er å forhindre dobbeltbeskatning og skatteomgåelse.
  2. Spesielle omgåelsesregler (SAAR) Beneficial owner (BO) LOB (limitation of benefits)
    1. The comprehensive approach The channel approach - Identifiserer innretninger som bærer preg av et treaty shopping-opplegg The look-through approach - Se bort ifra skatteavtalen for visse skattesubjekter. Subject to tax approach - Kan beskatte selv om kildestaten ikke beskatter The exclusion approach: Fratar skatteyter spesielle fordeler
Sktl § 16 -20 - Bosatt i Norge - Kredit for kildeskatt
1. Enten så foreligger det ikke en skatteavtale med Norge eller så foreligger det en skatteavtale hvor det brukes kreditmetoden og ikke unntaksmetoden.
  1. Kan bare fradras i norsk skatt og er begrenset til de to inntektskategoriene som er nevnt. Inntekten må videre ha kilde i det landet (Skatt på inntekt som stammer fra et tredjeland fradragføres ikke)
    1. Det gis ikke fradrag for skatt betalt i fremmed stat av inntekt som er skattepliktig etter § 2-38 sjette ledd. Skattyter som etter skatteavtale skal anses som skattemessig bosatt eller hjemmehørende i fremmed stat, kan ikke kreve fradrag i norsk skatt etter bestemmelsene i denne paragraf.
  2. VIKTIG: Kreditten kan ikke være større enn hva samme inntektstype ville blitt beskattet i Norge
    1. Utlandet: 100 * 40% = 40. Av dette vil du kun få 27 til fradrag fordi tilsvarende inntekt vil bli skattet med 27% i Norge.
  3. To viktige begrensninger: Samme inntektsår og norsk skatt på samme inntekt/formue
2. Må være bosatt eller hjemmehørende i Norge etter sktl 2-1 og 2-2. Dersom det er en skatteavtale må han også anses bosatt i Norge etter denne avtalen.
Sktl § 16 - 30 - Kredit for datterselskapers skatt
1. 16-30 gir kreditregler for selskaper sommottar aksjeutbytte fra utenlandske datterselakper som eies med minst 10% og har 10% stemmeretter.
  1. Fritaksmetoden har gjort disse reglene mindre viktige. Dette fordi det kun gis kredit i skatt på mottatt aksjeutbytte. Dersom datterselskapet kvalfiserer til fritaksmetoden vil det være 0% skatt på utbytte og følgelig 0 i kredit.
    1. Der utbyttet er gjenstand for 3% og 0,84% skatt skal denne skatten IKKE inngå i kreditfradrag, jf 16-30 (8)
  2. Det vil særlig være datterselskaper i lavskatteland som faller utenfor fritaksmetoden og dermed blir aktuell for § 16-30
Dobbelbeskatning
1. Kreditmetode - Kreditmetoden innebærer at den inntekt eller formue som skattlegges i oppholdsstaten, også er fullt ut skattepliktig til Norge, men at Norge, som bostedsstat, gir et fradrag i utlignet norsk skatt som tilsvarer det beløp som er betalt i endelig utlignet skatt til utlandet. Dette fradraget er begrenset til det laveste beløp av den beregnede norske skatten på den samlede utenlandsinntekten og/eller formuen, eller det beløp som faktisk er innbetalt i utlandet samme året som inntekten/formuen er skattepliktig i Norge Det er denne siste fradragsbegrensningen som kalles for det maksimale kreditfradrag.
2. Fordelingsmetoden - Fordelingsmetoden innebærer at inntekten eller formuen som skal skattlegges i utlandet unntas fra norsk beskatning, og således ikke regnes med i beskatningsgrunnlaget i Norge. Det kan ikke kreves fradrag for kostnader eller tap som refererer seg til inntekten.
Internprising, interessefelleskap og armlengdesavstand
1. Prisingsmodeller - OECD
  1. Markedsprisingmetoden - CUP
    1. Finne en sammenlignbar transaksjon og benytte prisen på denne. Ikke alltid anvendbar da det ikke er enkelt å finne like standariserte transaksjoner.
  2. Videresalgsprismetoden
    1. Prisen som kontrolleres er mellom to foretak der den ene er produsent og den andre videreselger. Tar utgangspunkt i salgsprisen til selger og reduserer denne med en brutto fortjeneste som er vanlig i bransjen. Mest nyttig dersom selger ikke tilfører produktet noe verdi i det hele tatt.
  3. Kostpluss-metoden
    1. Lik videresalgspris-metoden. Eneste forskjell er at man her tar utgangspunkt i kostpris og legger til en bruttofortjeneste som er vanlig i bransjen. Brukes mye til konserninterne tjenester
  4. Transaksjonsbasert nettomargin-metoden (TNMM)
    1. Metoden vurderer om det er handlet på armlengdevilkår ved å sammenligne nettofortjenesten den tilknyttede parten oppnår ved den kontrollerte transaksjonen med den nettofortjenesten den sammenlignbare uavhengige parten oppnår ved tilsvarende transaksjoner. Ganske lik kost pluss-metoden (fortjenesteelement). Forskjellen mellom kost pluss-metoden og TNMM er hvilke kostnader en skal legge fortjenestemarginen på og hva den skal dekke
  5. Ingen hovedmetode - beste-metode regel. Dersom ingen av disse metodene er passende kan man ta i bruk andre metoder. Men kan ikke bruke andre metoder dersom disse under er brukbare.
  6. Overskuddsdelingsmetoden (Profit Split Method)
    1. Må først identifisere/fastsette den totale fortjenesten/tapet («Combined profit») Deretter skal denne fordeles mellom de ulike aktørene som har bidratt Hver av partenes bidrag av funksjoner, eiendeler og risiko må klargjøres Metoden egner seg i de tilfellene hvor det ikke foreligger noen sammenlignbare ukontrollerte transaksjoner og begge/flere av aktørene har tilført «unike» bidrag (know how, immaterielle verdier mv.) Allokeringsnøkler – gjenspeile den enkeltes bidrag
2. 1. Utgangspunktet for internprising er sktl § 13-1 fastslår hovedprinsippet om armlengdesprising for både norske og internasj trans. Denne henviser videre til OECD sine retningslinjer.
  1. Sktl § 13-1 - Stiller ikke krav om illojalitet eller manglende egenverdi. Kan bare anvendes hvis det foreligger et "direkte eller indirekte interessefelleskap".
    1. Anviser en objektiv vurdering og sammenligning. Kreves ikke at det foreligger en omgåelseshensikt.
      1. Armlengdesprinsippet og forutsetningen om seperate entity er grunnleggende i interprising.
        For å avgjøre om en transaksjon er sammenlignbar: Bruk FAR analyser (Funksjonsanalyser). Se på hva den enkelte part tilføyer av innsatsfaktorer og bærer av risiko.
3. Konserninterne tjenester
  1. Konserninterne tjenester: Ved konserninterne tjenester må det blant annet spørres: er det ytet en tjeneste som har økonomisk og kommersiell verdi for tjenestemottaker? Altså ville tjenestemottakende selskap under sammenlignbare omstendigheter vært villig til å betale et uavhengig foretak for tilsvarende tjeneste eller selv utført tjenesten? Aktiviteter som utelukkende utføres på grunn av dets eierinteresser i konsernenheten, dvs. i egenskap som aksjeeier er ikke å regne som konsernintern tjeneste.
    1. Tre steg når avklart at det foreligger en konsernintern tjeneste
      1. 1) Er det ytet en tjeneste Dokumentasjon sentralt
      2. 2) Hvordan skal tjenesten faktureres Direkte- eller indirekte fakturering
        Direkte: Timer, kontrakt, etc. Indirekte: Finn kostnadsdriver/fordelingsnøkkel
      3. 3) Beregning av markedspris I praksis ofte benyttet kost-pluss metoden Fastsette kostnadsbasen Fastsette påslag på kostnadsgrunnlaget Fastsette fordelingsmetode Fastsette fordelingsnøkler
Forholdet mellom skatteavtaler, OECD og intern rett.
1. Fast driftssted følger av OECD art. 7 jf. sktl§ 2-3 (b) som åpner for bruk av OECD. Skatteavtalene begrenser norsk beskatning og regulerer hvem som har skatteplikt og til hva mellom landene. Norges skatteavtaler bygger på OECD mønsteravtale. Det kan være av betydning hva som skal til for at et selskap eller stat skal påberope seg fast driftssted. Hvis selskapet oppfyller vilkåerene til fast driftssted etter skatteavtalen så har staten der rett til åskattlegge overskuddet som kan allokeres til driftsstedet.
2. OECD artikkel 7, 1. punkt, gir kildestaten beskatningsrett, men denne beskatningsretten er begrenset til det som kan allokeres til det faste driftsstedet. Bestemmelsen tar for seg om for eksempel inntekter skal allokeres til selskapet som sådan, eller til et fast driftssted. Dette slik at inntekter kan allokeres til det faste driftsstedet, og bli skattlagt i den staten der det faste driftsstedet ligger. Kildestatens beskatningsrett er etter OECD artikkel 7, 1. punkt avgrenset. Det er avgrensingen som kalles allokering. OECD artikkel 7, tar opp grunnlaget for allokeringen og gir retningslinjer for hvordan en allokering skal finne sted.
3. OECD artikkel 7, punkt 1. sier at inntekter et selskap har, i utgangspunktet skal skattlegges i henhold til reglene der selskapet skal anses som hjemmehørende. OECD artikkel 7 sier videre at prinsippet om hjemstatsbeskatning skal følges, med mindre selskapet driver virksomhet gjennom et fast driftssted som ligger i en annen stat. Hvis det foreligger et fast driftssted, får den andre staten rett til å skattlegge selskapet for den delen av virksomheten som drives gjennom det faste driftsstedet.
4. Force of attraction prinsippet - Innt/kostn skal ikke uten videre allokeres til fast driftsstedet.
  1. Norsk praksis: 365 dagers prinsipp - bare faste utgifter som kan allokeres til oppdraget i Norge ut fra en fordeling på hele året ikke bare aktive dager i Norge.
5. Sentrale bestemmelsen er OECD art.7 i sktl.samlingen. Paragrafen inneholder sentrale retningslunjer som forklarer hvordan profitt skal fordeles til et fast driftssted. Paragrafen inkorperer det synes at profitt skal tildeles fast driftssted som om det var en selvstendig enhet som drev med eksterne parter og ikke nærstående parter.
6. Betydningen av fast driftssted - Fast driftssted har stor betydning for spørsmålet om fordeling av beskatningsretten av virksomhetsinntekter mellom domisilland og kildeland når det foreligger en skatteavtale mellom de to. . Regelen om fast driftssted går ut på at et foretak hjemmehørende i en stat bare kan beskattes i en annen stat dersom virksomheten drives gjennom et fast driftssted i kildestaten. I nesten alle skatteavtaler er bestemmelser som fast driftssted inntatt i artikkel 5.
  1. Cayman selskap leier ut maskin til selskap i Norge => Skatteplikt etter intern rett. Svensk selskap leier ut masking til Norge => Skatteplikt etter intern rett MEN siden vi har skatteavtale med Sverige så må det foreligge et fast driftssted i Norge for at vi skal kunne beskatte selskapet. Viktig nyanse.
Tynn og tykk kapitalisering
1. Tykk kapitalisering
  1. Om § 13-1 skal anvendes når Mor gir rentefritt lån til Datter må vurderes ut i fra Datter sin låneevne. Dersom Datter ikke var i stand til å få eksterne lån kan ikke Mor anses å ha hatt en intektsreduksjon som følge av at de ikke får renteinntekter.
    1. I Statoil-Angola saken så var det avgjørende at Statoil Angola ikke hadde evne til å bære et rentebærende lån avgjørende. Derfor skyldes ikke rentefriheten interessefelleskapet.
2. Tynn kapitalisering
  1. Kan undergrave de nasjonale skattegrunnlagene. Tre hovedspørsmål foreligger:
    1. 1. Skal kapitaltilskuddet anses som gjeld eller egenkapital? 2. ?? 3. Størrelsen på renten?
Beneficial owner
1. Domstolen konkluderer med at definisjonen er "beneficial owner av utbytte er den som mottar utbyttet.
  1. Test: 1. Er i besittelse av utbyttet. 2. Rådighet over utbyttet. 3. Har risiko knyttet til verdien av utbyttet. 4. Kontroll over mottatt utbytte.
2. Transocean dommen:Utbytte fra Norge til Danmark (og videre til Cayman Island). Økokrim mente de kanaliserte inntekt ut av Norge for å unngå beskatning. Domstolen uening da de anser Danmark som benefical owner. Tolkes liberalt da det ikke foreligger noen støtte i OECD som gir støtte for at Cayman Island skulle anses som beneficial owner.

Nächster

Internasjonal skatterett

Beschreibung

Zusammenfassung der Ressource

ähnlicher Inhalt

	Erstellt von linjerbok vor mehr als 9 Jahre